Kompetanse bidrar til å redusere sykdom, lidelse, død og samfunnskostnader

Politiske medieutspill gir et inntrykk av at korte eller forkortede utdanningsløp er løsningen på fremtidens helsepersonellmangel. Korte utdanningsløp kan være en god løsning, forutsatt at det ses som et tillegg til og aldri som et alternativ til eksisterende utdanningsløp for helsepersonell i Norge.

Vi må jobbe mer effektivt

Den demografiske utviklingen øker etterspørselen etter helsepersonell, men samtidig stopper helsepersonellveksten. Medisinske fremskritt gir økt levealder, mer avanserte behandlingsformer, utstyr og digital teknologi. Fremtidens helsepersonell må kunne jobbe mer effektivt samtidig som de må ha kompetanse innen komplekse pasientsituasjoner og avanserte behandlingsformer i et høyteknologisk miljø.

Helsepersonellkommisjonen fremhevet oppgavegliding som en løsning på helsepersonellmangelen. Oppgavegliding innebærer at oppgaver overlates fra helsepersonell med høyere kompetanse til helsepersonell med lavere kompetanse noe som styrker ideen om korte eller forkortede utdanningsløp. 

Rapporten «Oppgavedeling i helse- og omsorgssektoren», skrevet på oppdrag fra Helsepersonellkommisjonen, fremhever de økonomiske besparelsene ved å flytte årsverk fra høyere kompetanse til lavere kompetanse presenteres og styrker dette ytterligere. 

Oppgaveglidning får konsekvenser

Det man «glemmer» i den offentlige debatten, er øvrige konsekvenser av oppgaveglidning. Den nevnte rapporten viser at de som overlater oppgaver til personell med lavere kompetanse, kan oppleve usikkerhet knyttet til kompetansenivå og ansvarsforhold. Den som overtar oppgaven, kan oppleve usikkerhet knyttet til egen kompetanse samtidig som det oppleves anerkjennende og stimulerende. 

Hva gjelder konsekvenser for pasientene, viser rapporten at sykepleiere kan utføre definerte oppgaver av samme kvalitet som leger. Samtidig vises det til negative pasientutfall som økt dødelighet og forekomst av komplikasjoner ved lavere andel sykepleiere til fordel for «health assistants». Dette underbygges av studier både på sykepleiernivå og spesialsykepleiernivå. 

Viktigheten av høyere utdanning blir etter mitt skjønn degradert i disse sammenhengene. Det synes som om politikerne har «glemt» sitt eget initiativ til utarbeiding av nasjonale retningslinjer for en rekke helse- og sosialfaglige utdanninger for å sikre kvalitet og nasjonal standardisering av kompetanse. 

Det norske kvalifikasjonsrammeverket definerer læringsutbytte og kvalifikasjoner på ulike utdanningsnivå. Her fremstilles kunnskap på fagskolenivå som å «ha kunnskap om», på høgskolenivå som å «ha bred kunnskap om» og på masternivå som å «ha avansert kunnskap om». De fleste vil ikke ha noen formening om forskjellen. 

1 + 1 blir aldri 2 i medisin

I en intervjustudie blant fastleger fremkom en usikkerhet knyttet til vurdering av akutt syke pasienter med kort tidsramme og begrenset tilgang på diagnostiske verktøy. En av deltakerne uttalte at «en pluss en blir aldri to i medisin». Den samme usikkerheten knyttet til diagnostisering og identifisering av forverring fremkom ved intervjuer av legevaktleger. 

Jeg har selv jobbet som sykepleier mange år i akuttmottak. Her var avansert medisinsk behandling på akuttrommet mer regelen enn unntaket. Først når jeg tok videreutdanning i anestesisykepleie innså jeg hvilke komplikasjoner som kunne oppstått som følge av denne behandlingen. Jeg har i etterkant tenkt at det var «flaks» at pasienten ikke fikk hjerneødem, hjertesvikt eller i verste fall døde. Denne opplevelsen gjengis av de mange studentene jeg har truffet i min rolle innen utdanning av akutt-, anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleiere, og ble også avdekket i en intervjustudie. 

Den offentlige debatten må inkludere at høyere utdanning gir høyere kompetanse, og at høyere kompetanse reduserer sykelighet, lidelse, død og dermed også samfunnskostnader.

Høykompetent helsepersonell vil kunne prioritere, iverksette og delegere basert på kunnskapsbaserte vurderinger. Jeg ønsker all utdanning på alle nivå velkommen. Kompetanse gir bedre pasientbehandling, men korte eller forkortede utdanningsløp må likevel ses som et tillegg til og aldri en erstatning for lengre utdanningsløp.