Hvordan håndterer vi mistillit?

Vi har vært og vi er tilskuere til at den ene avsløringen etter den andre kommer for en dag. Stortingspolitikerne er vår stemme og håp for framtida, og det er der vi minst ønsker å finne gammelt snusk.

Tillit er en vakker dimensjon i livet, og det er en nødvendig felles plattform både i nære relasjoner og i et større perspektiv. Det er en grunnleggende verdi for oss mennesker. Vi tilhører fellesskapet, og vi vil stole på de menneskene vi omgir oss med og som forvalter vår stemme i politikken.

Tillit er skjørt og av den grunn kan opplevelsen av tillit rakne på et øyeblikk. Den tar det tid å bygge opp igjen, hvis det i det hele tatt er mulig. Det er ikke her de kjappe og lettvinte løsningene kommer til nytte.

Alle kan gjøre feil

Det er av stor betydning at vi som nasjon og enkeltindivid, kan stole på de 169 personene som ruver på toppen av vårt demokratiske styresett. Alle kan gjøre feil, men hva skjer i etterkant?

Filmen Hudson River demonstrerer to viktige forhold. Grunnen til at de 155 passasjerene ikke ble skadet da flyet måtte nødlande på vannet, var at alle fulgte ordre. De hadde tillit til at mannskapet kunne sine ting. I etterkant ble flygerne beskyldt for feil strategi, men kontrollkommisjonen hadde oversett et viktig menneskelige fenomen; de menneskelige faktorer. Pilotene måtte tenke seg om før de kom til en beslutning.

De menneskelige faktorer kan også vise seg i andre krisesituasjoner. Der er ikke alltid at mennesker er kapable til umiddelbart å fortelle hele sannheten når nyheten slår ned som en bombe. Forsvarslenken kan dominere fullstendig og utryggheten, skammen og nederlaget tar plassen. Men når vedkommende har fått roet ned og tenkt seg om, forventes total ærlighet. Og kanskje er det bare en måte å vise at alvoret har nådd helt inn, at vedkommende forlater sin post. 

Man må skjønne alvoret

Den britiske filosofen Jeremy Bentham har i sine verk forklart hva som er viktig med konsekvensetikken. Bentham peker på at følgene av handlingen gir oss svaret på om handlinger er etisk forsvarlig, eller ikke. Hans urokkelig tro er at de konsekvenser som gir mest mulig lykke for mange, henspiller da til gode beslutninger. Bentham tar til orde for at nettopp følgene av våre valg er toneangivende for om handlingen er god eller dårlig. Han viser altså til at en handling må føre til det beste for flest mulig. Først når konsekvensene er et faktum, kan vi bedømme om følgene er etisk forsvarlig eller ødeleggende.

Det kreves både karakter og ydmykhet i de viktige rollene politikere har valgt å gå inn i. Karakter til å være ærlig og ydmyk nok til å skjønne alvoret i ansvaret.

Men det gir ingen mening at «straffen» skal vare evig da det finnes tilgivelse slik jeg ser det. Kanskje vil comeback være nyttig da det nettopp er i kriser vi blir tryggere og klokere. Og det er nettopp det vi vil ha; kloke og erfarne politikere.