Hva er effekten av psykologiske tiltak for personer med hjerte- og karsykdommer?

Sykelighet og dødelighet blir trolig i liten grad påvirket. Det viser en Cochrane-oversikt.

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske Cochrane-oversikten var spørsmålet: «Hva er effekten av psykologiske tiltak hos personer med hjerte- og karsykdommer sammenliknet med ingen psykologiske tiltak?»

Resultatene viser at psykologiske tiltak 

• trolig reduserer depresjonssymptomer på kort til middels sikt
• trolig reduserer angstsymptomer på kort til middels sikt
• muligens øker den psykiske og fysiske livskvaliteten på kort til middels sikt 
• muligens gir liten eller ingen endring i sykelighet på kort til lengre sikt
• trolig gir liten eller ingen endring i dødelighet på kort til lengre sikt

Bakgrunn

Ifølge Store medisinske leksikon er hjerte- og karsykdommer et fellesnavn på sykdommer som rammer hjertet og blodårer. Et eksempel på hjerte- og karsykdommer er koronar hjertesykdom, som igjen kan føre til hjerteinfarkt eller hjertekrampe – angina pectoris. 

Andre eksempler på hjerte- og karsykdommer er hjertesvikt, klaffefeil, rytmeforstyrrelser, betennelser i hjertet, blødninger eller blodpropp i hjernen. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke adresserer at mange med kroniske sykdommer plages av angstanfall og depresjon som følge av sykdommen, og at dette må tas mer på alvor.

I denne Cochrane-oversikten rapporterer forfatterne at forekomsten av depresjon og angst er høy blant personer med hjerte- og karsykdommer, faktisk så høy som 40 prosent. Økt forekomst av depresjon og angst forbindes med dårligere prognose, deriblant redusert livskvalitet, økt sykelighet og dødelighet. 

Hvordan kan man redusere symptomer på depresjon og angst? Psykologiske tiltak som inneholder ulike varianter av kognitiv atferdsterapi og/eller stressreduserende mindfulness-tilnærminger er vist å redusere symptomer på depresjon og angst blant den generelle befolkningen, ifølge forfatterne. 

Cochrane-forfatterne ønsket derfor å undersøke effekten av disse typene psykologiske tiltak på personer med hjerte- og karsykdommer. Psykologiske tiltak er ofte utviklet av psykologer og gis av helsepersonell med opplæring. 

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde et søk i aktuelle forskningsdatabaser for forskningslitteratur publisert fra 2009 til juli 2022. De fant 21 randomiserte kontrollerte studier med til sammen 2591 personer med hjerte- og karsykdommer.

Systematisk oversikt

I systematiske oversikter søker man etter og oppsummerer studier som svarer på et konkret forskningsspørsmål. Studiene blir funnet, vurdert og oppsummert ved å bruke en systematisk og forhåndbeskrevet fremgangsmåte. Les mer her: Cochrane Consumer Network

Tillit til resultatet (GRADE)

Når vi oppsummerer studier og presenterer et resultat, er det viktig å si noe om hvor mye tillit vi kan ha til dette. Det handler om hvor trygg vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten. GRADE er et system vi bruker for å kunne bedømme tilliten til resultatet. I GRADE vurderer vi blant annet

• hvor godt studiene er gjennomført
• om studiene er store nok 
• om studiene er like nok
• hvor relevante studiene er
• om alle relevante studier er fanget opp

Kilde

Ski CF, Taylor RS, McGuigan K, Long L, Lambert JD, Richards SH, et al. Psychological interventions for depression and anxiety in patients with coronary heart disease, heart failure or atrial fibrillation. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2024;(4):CD013508. DOI: 10.1002/14651858.CD013508.pub3 

Les hele artikkelen her: https://www.cochranelibrary.com/cdsr/doi/10.1002/14651858.CD013508.pub3/full