Søk

– Pandemien har avslørt et skrikende behov for kliniske sykepleiere. Det er delvis selvforskyldt etter mange tiår med vektlegging av teori fremfor praksis. 

Når det uventede skjer, prioriterer vi kampen for tilværelsen, for å redde liv, redusere skade og for å få flest mulig i sikkerhet. Å ta imot flyktninger er ikke bare en humanitær og juridisk forpliktelse, det er en investering i mennesker, samfunn og fremtid, skriver artikkelforfatterne.

– Under pandemien har sykepleierutdanningen tatt et digitalt kvantesprang. Videre må man sikre gode digitale løsninger som bidrar til økt læringsutbytte for studentene, skriver innleggsforfatteren.

Jeg er Rigmor, mor, venninne, medmenneske, søster, komiker, foredragsholder og vernepleier. Og jeg har en bipolar lidelse.

Jeg håper at de som er satt til å ta ansvarlige beslutninger midt i alle kamper og omkamper, blant flammende fakler og lokal- og opposisjonspolitikerappeller, ikke glemmer at det finnes folk som aldri roper. 

Livet med demens, og på sykehjem, må også kunne bestå av farger, humor, rytme og musikk. Derfor bør vi fylle det med det vakreste som menneskeheten har skapt, nemlig kunst.

Som helsepersonell skal vi verne om pasientens personlige opplysninger og sørge for at ikke andre får adgang eller kjennskap til disse. Spørsmålet er om vi klarer å forholde oss til dette. 

Digitale løsninger og ny teknologi utvikles i et forrykende tempo. Det forandrer sykepleiernes hverdag, men må aldri gå på bekostning av kvalitet.