fbpx Englemakeren Hopp til hovedinnhold

Englemakeren

Amelia Dyer kom fra ganske god kår, men fikk økonomiske problemer da hun ble enke. Foto: Wikipedia

Sykepleier Amelia Dyer var baby-farmer i viktoriatiden. Hun er mistenkt for å ha stått bak over 400 drap på spedbarn.

Den 30. mars 1896 ble en mystisk pakke fisket opp fra Themsen. Den viste seg å inneholde liket av en jentebaby. Babyen var blitt kvalt med hvit tape.

Viktoriatiden går mot slutten i London. Det har vært et århundre med sterk vekst i økonomi og industri. Forskjellen mellom fattig og rik er enorm. London er oversvømmet at folk som har kommet til byen for å søke lykken og immigranter på vei til Amerika. En del av dem ender opp i bunnløs fattigdom.

Det er fra dette miljøet historiene til forfatteren Charles Dickens er hentet. Prostitusjonen blir eneste utvei for mange kvinner. I oktober 1888, samme år som Jack the Ripper terroriserte Whitechappel, anslo londonpolitiet at det fantes 12 000 prostituerte i denne bydelen. Dette førte til mange uønskete graviditeter.


Pakke med avsender

På papiret som jenta i Themsen var pakket inn i var det mulig å lese et navn og en adresse. Dette sporet førte politiet rett til Amelia Dyers dørstokk. Sykepleieren Amelia Dyer var da blitt en aldrende dame, 57 år gammel. Pakken i Themsen skulle bli slutten på hennes karriere som såkalt baby farmer.

Og den skulle koste henne livet. Da politiet gjennomsøkte huset hennes, ble de slått av lukten av ekskrementer og de store mengdene barneklær, men fant ingen barn. De fant også samme type tape som spedbarnet var blitt kvalt med. De fant telegrammer fra kvinner som ville at Dyer skulle ta seg av deres barn, og en mengde annonser.

Politiet anslo at i løpet av de siste fem månedene hadde Dyer hatt minst 20 barn i sin varetekt. Nå var alle borte.

Themsen ble gjennomsøkt av politiet for å se om de fant flere spedbarn. De fant seks «pakker». Hver baby var kvalt med samme type tape de hadde funnet hos Dyer.


Dopet barna

Baby farming var ikke noe ukjent fenomen i datidens London. Det var i utgangspunktet en slags adopsjonsordning. Fattige kvinner som ikke så seg i stand til å ta vare på barnet sitt selv, kunne sette det bort mot betaling. Planen var å finne nye foreldre til barnet.

Men «adopsjonskontorets» hovedmål var å tjene mest mulig penger. Engangssummene de fikk var ikke nok til å sørge for et barn over lang tid. Det var derfor ofte underforstått at når moren overleverte barnet til en baby farmer, ville det dø kort tid etter.

Spedbarn under to måneder var spesielt attraktive ettersom dødsfall som inntraff var lettere å forklare som naturlige. Noen babyfarmere tok livet av barna med en gang, mens andre dopet dem ned på laudanum eller andre narkotiske stoffer for at de ikke skulle gråte.

Barna døde ofte av en kombinasjon av sult og væskeansamling i hjernen på grunn av alle de narkotiske stoffene de ble fôret med.

For å unngå begravelsesutgifter kvittet mange seg med likene ved å pakke dem inn i avispapir og kaste dem på et avsidesliggende område eller i Themsen.

Les også: Barns rettigheter i viktoriatiden


 

Leger får mistanker

Det var leger som først begynte å sette søkelys på hva som egentlig foregikk bak dørene til baby farmere på 1860-tallet. Mistankene deres ble vekket da de begynte å undersøke årsakentil den høye spedbarnsdødeligheten i landet. De fant ut at spedbarn regelrett ble drept av kyniske baby farmere. De startet arbeidet med å få regulert virksomheten.

Redaktør i British Medical Journal, Ernest Hart, var en av dem som satte baby farming på dagsorden gjennom flere artikler. For å få oversikt over omfanget, satte han i 1868 inn en annonse i en avis hvor han søkte etter en sykepleier som kunne ta seg av uønskete barn. Han mottok 333 henvendelser.

Han publiserte fem artikler på bakgrunn av sine undersøkelser. Frem til 1872 kunne hvem som helst starte som baby farmer.

Politiet kan ikke ha blitt særlig overrasket over at sporet førte til sykepleier Amelia Dyers hus. 17 år tidligere hadde hun og også vært i kontakt med politiet.

I 1879 ble hun tatt etter at en lege syntes det var et mistenkelig høyt antall dødsattester han var blitt tilkalt for å skrive ut på barn som hadde blitt tatt hånd om av Dyer. Men i stedet for å bli dømt for mord, ble hun dømt for omsorgssvikt og fikk 6 måneders i arbeidsleir som straff. Da hadde Dyer vært baby farmer i ti år.

(foto over: History by the Yard. Bildet illustrerer babyen som ble fisket opp i Themsen som var offeret som sendte Amelia Dyer til galgen.)


Ble kjent med jordmor

Det var i læretiden som sykepleier Amelia Dyer ble introdusert for virksomheten som baby farmer. Dyer ble født i 1838. Hun var blant de heldige. Hun vokste opp i et skomakerhjem med en far som drev sin egen butikk utenfor Bristol. Dyer gikk på skole, lærte å lese og skrive og ble svært glad i å lese litteratur og poesi.

I 1861 giftet hun seg med den mye eldre George Thomas. Hun var 23 år, han 59.

Etter noen års ekteskap begynte hun i lære for å bli sykepleier. Det var et tøft yrke i viktoriatiden, men hadde begynt å få et respektabelt rykte, ikke minst takke være Krimkrigen og Florence Nightingales innsats.

I læretiden møtte Dyer jordmoren Ellen Dane. Det var hun som introduserte henne for en mer lettvint måte å tjene til livets opphold.

Dane forklarte at hun kunne åpne sitt hjem for unge kvinner som hadde havnet i «ulykken», hjelpe dem under fødselen med sine nyervervete kunnskaper, og adoptere bort barna. Planen var å ta betalt både fra moren, og fra dem som ønsket å adoptere. Stort sett ble det betalt en engangssum av mødrene på mellom 5–50 pund for at baby farmere skulle ta seg av barna. Ellen Dane måtte snart flykte til USA for å komme unna myndighetenes søkelys.


Amelia starter butikk

Dyer fikk en datter, Ellen, med ektemannen, og måtte forlate sykepleieyrket. Da mannen døde i 1869 trengte hun en inntekt. Hun bestemte seg for å bli en baby farmer.

Fremgangsmåten var å sette annonse i avisen. Der gav hun de vordende mødrene inntrykk av å være respektabel, godt gift og at hun ønsket å gi barnet en trygg og god oppvekst.

Dyer har på ett eller annet tidspunkt bestemt seg for at det var mer å tjene på å drepe barna raskt istedenfor å vente på at de skulle dø av sult og opium. Det var denne fremgangsmåten som gjorde at politiet fattet interesse for henne den første gangen, som førte til at hun ble dømt i 1879.

Etter seks måneder i arbeidsleir, var Amelia igjen fri til å starte på nytt. Hun tok post som sykepleier, men vendte etter kort tid tilbake til baby farming.

Dyer ble ved flere anledninger lagt inn på mentalsykehus. Disse sammenbruddene kom alltid beleilig med når det var på tide for henne å forsvinne på grunn av mistanker rundt det hun drev med. Det kunne være politiet som begynte å interessere seg for henne, eller mødre som ønsket å besøke sine barn.

For å være mest mulig anonym ble det derfor nødvendig for Dyer og datteren å flytte mye rundt.

(foto over: Museum of London/Scanpix. DANSEPIKER: Gatejenter danser for penger i Drury Lande, City of Westminster, London på 1800-tallet.)


Ikke mitt barn

I 1890 tok hun hånd om «løsungen» til en guvernante. Guvernanten kom tilbake til Dyer for å besøke barnet. Dyer viste frem et barn, men guvernanten ante uråd. Hun kledde av barnet for å sjekke at det hadde fødselsmerke på hoften. Det hadde det ikke, og guvernanten skjønte at dette ikke var hennes barn. Dyer fikk, eller simulerte, et sammenbrudd etter dette, og ble på ny innlagt på mentalsykehus.

Hun prøvde å ta sitt eget liv ved å drikke to flasker med laudanum. Men hennes langvarige narkotika- og alkoholforbruk hadde bygget opp hennes toleranse for opiater, og hun overlevde.


The Angel Maker

Da babylikene dukket opp i Thamsen var det slutt for Amelia Dyer. I rettssaken som fulgte vitnet datteren. Da Ellen Thomas var liten, spurte hun moren om hvor det ble av alle spedbarna moren tok med seg hjem. Dyer forklarte at hun var en englemaker. Hun sendte barna til Jesus som ble glad for å få dem, i motsetning til mødrene som ikke brydde seg om dem i det hele tatt.

På grunn av dette fikk Amelia Dyer tilnavnet «Englemaker» eller «The Angel Maker».

Dyer ble dømt for ett drap, men er mistenkt for å ha stått bak over 400 drap på spedbarn. Disse kalkulasjonene er gjort på bakgrunn av i hvor mange år Dyer var baby farmer, 25 år.

Dyer ble dømt til døden etter at juryen brukte fire minutter på å diskutere skyldspørsmålet. Hun ble hengt 10. juni 1896. Hun var den fjerde baby farmeren som ble hengt i Storbritannia. Etter som Amelia Dyer var en dømt morder som levde på samme tid som Jack the Ripper, er det flere som har mistenkt henne for å være gjerningsmannen som drepte ofrene under abortforsøk. Forfatter William Stewart var en av dem som har spekulert i dette. Det er imidlertid ikke funnet noen bevis som kopler Dyer til disse drapene.

(Foto over: The Print Collector/Scanpix. LONDON 1870: Utsikt over Westminster med Thamesen og Big Ben. )

Kilder: Baby Farming- a tragedy of Victorian times. Bastardy and Baby Farming in Victorian England by Dorethy L. Haller. Daily mail: The baby butcher Wikipedia Opium sourced from Wohl, Anthony S. Endangered Lives: Public Health in Victorian Britain. Cambridge: Harvard UP, 1983. pp. 34–35. Stewart, William (1939), Jack the Ripper: A New Theory, Quality Press True crime library

Hun sendte barna til Jesus som ble glad for å få dem, i motsetning til mødrene.

– Distriktsjordmødrene klarte å redde mange liv Forrige artikkel Når sykepleieren ikke sier nei Neste artikkel