Pasient på min avdeling

Hvert eneste år, hver måned og hver dag endres et godt voksent menneske sin tilværelse seg for alltid. Dette menneske flytter inn på en institusjon.

Og her er vi, vi som jobber i kommunehelsetjenesten og som har ansvaret for at hver enkelt blir ivaretatt. Ivaretatt som den personen du er, på tross av medisiner og diagnoser.

Hvem var du før du ble syk? Hvem var du når du ble syk? Og hvem er du nå?  Vanskelige spørsmål som noen ganger gir forbausende lette svar, andre ganger har du kanskje ikke svaret selv. Men jeg ønsker å finne det ut. For kun ved å vite hvem som står foran meg, kan jeg klare å møte dine behov. I alle fall å gjøre mitt beste for å møte dem.

Arbeidshverdagen min kverner rundt din situasjon. Din helse. Ditt liv. Det oppleves som et stort ansvar, men av det gode ansvaret. Det var kanskje ikke ditt valg at du ble min pasient på det sykehjemmet jeg jobber, men jeg vil du skal stole på meg. Stole på at jeg jobber i eldreomsorgen fordi jeg brenner for at du skal ha en opplevelse av livskvalitet. Selv når livet ditt er snudd opp ned og min avdeling har redusert ditt hjem til et privat rom og en felles stue.

Jeg har stor forståelse for at hverdagen din kan oppleves redusert, at ditt liv er blitt en del av kommunehelsetjenestens tilbud, eller mangelen av tilbud. Men jeg vil likevel at du skal løfte blikket. At du skal se at min hånd strekkes mot din, at mine øyne ser deg og at mine ører hører deg. Jeg ønsker ikke å gi deg et inntrykk av at jeg ikke har tid til deg. Min arbeidshverdag tilhører deg. Og den tiden ønsker jeg å forvalte rett. Du må fortelle meg om hvem du er. Hva ønsker du og hva ønsker du ikke?

Så her er vi, du og jeg. Bundet sammen som pleier og pasient. Men vi er også bundet sammen som to mennesker som har muligheten til å tilbringe kvalitetstid i lag. Enten det dreier seg om utveksling av historier fra din barndom eller min barndom, vi er på tur, vi spiller spill eller du lærer meg noen grep på gitaren. Kanskje hjelper jeg deg med et strikketøy som klabber seg til når synet svikter. Mulig du kjefter en dag på meg for at vannet i dusjen ble for kaldt, eller for varmt. Og rett etterpå ler vi sammen av ansiktskremen som du fikk av barnebarnet ditt som skal være bra mot rynker. Og innenfor helsevesenet finnes de beste klemmene. De er ekte. De kan trøste og de kan glede.  Sånn sett er min arbeidshverdag unik. Eldreomsorgen er unik.

Jeg vet at eldreomsorgen vil mangle hender i fremtiden. Vi mangler dem allerede. Men jeg har tro på at vi er mange som er i eldreomsorgen for en grunn. En veldig god grunn. Nemlig deg. 

Jeg er glad for at du er pasient på min avdeling. Jeg ser deg. Stol på det!