fbpx Helse skal ikke være butikk Hopp til hovedinnhold

Helse skal ikke være butikk

Det er en illusjon at lokalmedisinske sentre kan erstatte sykehusene. Lokalsykehusene redder hver uke liv, takket være akuttfunksjonene.

Halvparten av våre sykehus kan bli lagt ned, til tross for at tilbudet skal være likt for alle! 

Beslutningsgrunnlagene er politiske og økonomiske, -ikke faglige. Store, strukturelle endringsvedtak er overlatt til noen få helsebyråkrater som med arroganse og som bedrevitere ignorerer både forskning, faglige uttalelser, negativ erfaring med storfusjoner og kampen i hele folket for å beholde trygghet og nærhet til gode lokalsykehus. Professor i akuttmedisin, Mads Gilbert (universitetet i Tromsø), kaller det sentraliserings-fundamentalisme, og understreker at det er de små, desentraliserte enhetene som er bærekraftige. Professor dr.med./avdelingsoverlege ved Ullevål, Bjørg Marit Andersen, er også sterkt kritisk til sentraliseringen, og uttaler at alle taper på sykehusnedleggelsene. Våre helseministre «strør sukker på» byråkratenes avgjørelser, med et ungt, urbaniserende embetsverk i ryggen, som vil bygge ned vårt flotte Distrikts-Norge. De største partiene, som til enhver tid sitter med makta, sørger for dette. Sykehusnedbyggingen er bare ett av mange trekk i den retning. Dette er et forræderi mot distriktsbefolkningen, og den direkte årsak til tap av mange liv. Noen er frekke nok til å kalle dette pasientsikkerhet! Byråkratene har all makt. De parkerer Stortinget, og ingen helseministre vil gripe inn! Vi kan også snu på det og si at byråkratene sier det sjefene deres vil de skal si. Dette er lett å gjennomskue.

«Pasientsikkerhet»

Vi står foran en ny høst, hvor ledelsen «lover» ytterligere nedleggelser ved sykehusene våre, både i SI og ellers. Dette skal, ifølge godt betalte byråkrater, gi større pasientsikkerhet. Sykehusdirektør ved Sykehuset Innlandet Morten Lang-Ree venter «bråk», et nedsettende begrep byråkratene ynder å bruke, men som de, ifølge dem selv, må heve seg over. Styreleder Bente Holm Mejdell oppfordrer sine medfeller til å vise seg modige. Ja, de trenger å være «modige», de som vil ta fra folk akuttberedskapen, noe som vil få direkte, og for noen, endelige negative konsekvenser. Divisjonsdirektør Gunn Gotland Bakke forteller at de ikke er ferdige med omstillingen i divisjon psykiatri. Nei, de er ikke ferdige med å legge ned og rasere!

Bent Høie reklamerer med Nasjonal helse- og sykehusplan (2015) og bedyrer at «ikke noe føde- eller akutt-tilbud skal legges ned før planen er behandlet, med mindre det er begrunnet i pasientsikkerhet», som om pasientsikkerhet er et ubestridelig, helsefaglig sannhet som ikke kan diskuteres. Her er det makta som definerer pasientsikkerhet, og da vet vi hvor mye lovnadene er verdt.

Vi har allerede en uforsvarlig, dårlig sykehuskapasitet og helseøkonomi i rike Norge, med få senger og kort liggetid, med uforsvarlig mange reinnleggelser (Bare Tyrkia har kortere liggetid per pasient, i Europa). Bare 56 prosent av helseutgiftene brukes til selve pasientbehandlingen. Vi ligger nesten på jumboplass i OECD-land angående sykehussenger, med resultat: korridorpasienter og fortetting på sengerom. (OECD-land: 30 industrinasjoner). Ved sentralisering får vi en enda større beredskapsrisiko enn i dag, og får lite å gå på ved akutte, store katastrofer, som naturkatastrofer, store epidemier, terrorangrep mm. Ved sykehus-sentraliseringene vil sengeantallet gå ytterligere dramatisk ned, og mange ansatte blir sagt opp. Salderingsposten blir den store kontingent eldre, med sammensatte sykdommer, som skal tas hånd om av en underbudsjettert samhandlingsreform. Vi snakker om «kvalitet for hvem»! Vi snakker om høyere kvalitet for de få (som hittil er godt ivaretatt ved de høyspesialiserte sykehusene), satt opp mot kvalitet for de mange, dvs. de aller fleste. Det er blitt et ensidig fokus på de pasienter lokalsykehusene ikke behandler, eller ikke skal behandle. Store pasientgrupper i kirurgi og indremedisin er knapt nok nevnt i sykehusets planer. Geriatrien er uinteressant. Beredskapsevnen har ikke fokus i det hele tatt.

Trenger helsefaglig oppgjør

Utkantpasientene blir overlatt til tilfeldighetene, både hva beredskap, vei- og værforhold angår. En kan nevne grupper som de eldre, og videre fødende kvinner og slagpasienter, som tidskritiske eksempler. Styrene tar ikke inn over seg at behandling for psykiske lidelser ofte er en møysommelig og langvarig prosess. Nedleggelsene taler sitt tydelige språk. Trykket er stort på å bli fort frisk, – skummelt for den som trenger tid.

Sykehusstyrene er troende til hva som helst. Det appelleres til politikerne om å stoppe ikke-reverserbare planer! Vi må protestere mot en bevisst, unødvendig, unyttig og uriktig sentralisering. Det må komme et sterkt helsefaglig opprør fra et samlet Norge, mot en ideologi som overstyrer folkets interesser, en sterk felles innsats mot nedleggelsene.

Helse skal absolutt ikke være butikk. Sykehusledelsen setter en prislapp på liv og helse! Det må komme en politisk vilje til systemendring, en kamp mot avdemokratiserende, kommersielle mekanismer. Det må også være en felles-protest i Innlandet og andre helseforetak mot alle kuttforslag som er en direkte følge av Oslo-skandalen! Vi venter på at folk i styrene skal ta alvoret inn over seg og forstå at de ikke har tillit, og at de er i ferd med å ta et stort ansvar som ikke noe menneske burde ta på seg. Det hjelper ikke med all verdens kvalitet for dem som ikke når sykehuset i tide, for grupper som ikke får sykehusutredning eller for manglende kapasitet når for eksempel store tragedier rammer.

Redder liv

Det er en illusjon at lokalmedisinske sentre kan erstatte sykehusene. Lokalsykehusene redder hver uke liv, takket være akuttfunksjonene. Alle taper ved de store sentraliseringene, både pasienter, fagfolk og hele befolkningen.

Hvis Bent Høie vil gjøre det rette nå, så stopper han kuttene og nedleggingene og avventer en helhetlig Nasjonal helse- og sykehusplan. «Det du gjør, gjør fullt og helt, ikke stykkevis og delt». 

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.