fbpx Er blitt nevøens nye mamma Hopp til hovedinnhold

Syrisk flyktning i Libanon: Er blitt nevøens nye mamma

Hanan, syrisk flyktning i Libanon
FORSØRGER: Den tilsynelatende forsiktige kvinnen, Hanan, er i realiteten familiens overhode. Foto: Marit Fonn

Syriske Hanan overtok omsorgen for sin lille nevø da han ble foreldreløs. – Jeg elsker ham som mitt eget barn, forteller hun.

Hanan (33) er fra Syria. Nå er hun flyktning i Libanon.

Moren og faren hennes døde da Hanan var barn. Som eldste datter tok hun ansvaret for en stor søskenflokk. Så rammet krigen dem. Søskenflokken ble splittet da noen av dem flyktet til nabolandet.

Billigere å føde i Syria

Hit til byen Saida sør i Libanon kom Hanan i 2012.

På den tiden jobbet lillebroren hennes i Beirut og konen hans var gravid. Da det var tid for å føde, dro de til Syria, fordi det er billigere å få fødselshjelp der.

Huset vi sitter i er et gammelt fengsel. Nå er det rehabilitert for japanske penger og huser en medisinsk klinikk drevet av den ikke-statlige organisasjonen Maarouf Saad Foundation (MADA). Den ligger i Saidas gamle bydel.

Her kan flyktningkvinner komme for medisinsk hjelp og mental støtte.

– Noen drepte min bror

Hanan forteller videre:

– Noen drepte min bror i Syria. Jeg vet ikke hvem.

Svigerinnen kom tilbake til Libanon med den nyfødte farløse gutten.

Men da han var et halvt år, dro hun til Syria igjen for å gifte seg på nytt, og forlot sønnen sin. Han ble dermed foreldreløs.

Hanan var ikke i tvil om at hun måtte ta seg av ham. Gutten er nå snart tre år gammel.

– Jeg hadde jo oppdradd faren hans, min lillebror. Han kalte meg mamma.

Hanan har nå en bror og to søstre i Libanon, en av dem er gift. Flere søsken er igjen i Syria.

Den tilsynelatende forsiktige kvinnen er i realiteten familiens overhode.

Får høre at hun burde gifte seg

– Folk spør meg: Hvorfor tar du vare på et barn som ikke er ditt eget? Du burde heller tenke på deg selv og gifte deg. Men jeg gjør det for min egen del, jeg bryr meg ikke om hva folk sier.

Hun legger til:

– Han elsker meg, og jeg elsker ham.

For det tok ikke lange tiden før gutten knyttet seg til henne.

Sosialarbeideren som sitter ved bordet utbryter:

– Det er jo så bra at han fikk en så god mamma!

Hanan smiler sjenert.

– Hva tenker du om framtiden?

– Jeg gjør dette for Allah, for mitt neste liv.

– Hva med Syria?

– Vi har ikke noe hus der, det er brent ned.

Nå bor hun i gamlebyen her i Saida. Men solen når aldri fram til leiligheten, som er fuktig og rå.

Problemer med svigers

Rundt bordet sitter flere flyktningkvinner og lytter. Klinikken tilbyr blant annet det de kaller «letting-out-sessions». Der kan de snakke om det som ligger dem på hjertet.

Et aktuelt tema er kommunikasjon. De tar opp konkrete hverdagslige problemer. Svigerfamilien, for eksempel.

Folk lever tett og konfliktene oppstår lett, særlig med svigers.

Snakker om å få til oppdragelse uten vold

En av kvinnene, Fatima, er palestinsk. Hun flyktet fra den store palestinske leiren Yarmok ved Damaskus i Syria allerede i 2011.

Fatima har en funksjonshemmet datter på 21 år. Hun forteller hvor vanskelig det var da de flyktet fra Syria.

– Datteren min skjønte jo ikke alvoret og ville ikke flytte på seg. Det var ikke lett.

Fatima, syriske flyktning i Libanon
SNAKKER OM DET: Fatima får råd i kvinnegruppen om hvordan hun kan håndtere sin funksjonshemmede datter. Foto: Marit Fonn

Når datteren blir nervøs, hender det hun biter. Den yngre sønnen tar etter oppførselen til storesøsteren. Mor blir fortvilet, og tyr gjerne til fysisk straff. Dette snakker de om i gruppen, og Fatima får råd om hvordan hun kan håndtere slike situasjoner og bevare roen.

Vold i hjemmet er et sentralt tema i kvinnegruppen.

Avhengig av givere

Klinikken er avhengig av donorpenger. Den har blant annet vært støttet av den norske ambassaden de to siste årene, og er lovet finansiering også for neste år. Men siden mars har budsjettet vært minimalt, for pengene lar vente på seg.

De har ikke villet legge ned virksomheten, og takket være sånne som allmennlege Jamal Chehade klarer de delvis å opprettholde tilbudet. I denne vanskelige perioden jobber hangratis for dem ved siden av sin egen jobb.

En barnelege jobber også her, og de kan utføre småkirurgi. Her er en flott tannklinikk, også den sponset av den japanske ambassaden. Men hyllene på medisinrommet er glisne.

Hjelpere på medisinsk klinikk i Saida, Libanon
HJELPERE: Lege Jamal Chehade (t.h.) jobber gratis for klinikken i en tøff periode. Flyktningenes boforhold gir dem både bronkitt og hudinfeksjoner. Sosialarbeider Faten Rawwas er en kløpper til å snuse opp arbeid for flyktningene. Foto: Marit Fonn

Pasientene har bronkitt og hudinfeksjoner

– Hvilke helseproblemer har de som kommer her?

– Bronkitt, diare. Mage-tarm-plager. Allergier, hudinfeksjoner, sier Jamal Chehade.

Hudproblemene kan komme av mygg, men også av mangelfull hygiene, tror han.

– Det er ikke så lett når man har ett felles bad for mange mennesker som bor tett. Plagene kan også skyldes parasitter, fukt og dårlig ernæring, sier legen.

Les om sykepleier Amal fra Syria som også er på flukt.

Les om syriske Mohamed som er merket av krigen.

Jeg gjør dette for Allah, for mitt neste liv.

Hanan, flyktning fra Syria

Det er ikke så lett når man har ett felles bad for mange mennesker som bor tett.

Jamal Chehade, allmennlege
Les også: