fbpx – Taushet kan skade barn som lever med syke foreldre Hopp til hovedinnhold

– Taushet kan skade barn som lever med syke foreldre

Sykepleier Elisabeth Johnsen Gjetøy, sekretær i faggruppen for psykisk helse og rus (SPoR) i Norsk Sykepleierforbund.

– Når foreldre strever med psykiatri og rus, blir ungene på vakt. Det beste er å gjøre foreldrene i stand til selv å snakke om hva som skjer, sier sykepleier Elisabeth Johnsen Gjetøy.

Mange barn er pårørende til syke foreldre, enten det skyldes somatikk, psykiatri eller rus.

I filmen Føniks skildres 14-årige Jill, som påtar seg voksenrollen når moren blir ustabil.

Les om filmen her: Når barnet må bli den voksne i familien

– Foreldre ønsker gjerne å skjerme ungene for sykdom og rus. De tenker ofte at de gjør det best ved å ikke prate om det. Men da fratar man dem muligheten for å bearbeide, sier sykepleier Elisabeth Johnsen Gjetøy.

Hun er sekretær i faggruppen for psykisk helse og rus (SPOR) i Norsk Sykepleierforbund. Til daglig jobber hun på klinikk for rus og avhengighetsmedisin på St. Olavs hospital.

Helsepersonells plikter

– Barna blir ofte sittende igjen med de negative opplevelsene, som gjør at de ofte utvikler problemer sjøl, sier Gjetøy.

Helsepersonells plikt overfor mindreårige barn som er pårørende til foreldre eller søsken, er tema i helsepersonellovens paragraf 10 a.

Der står det at «helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn kan ha som følge av at barnets forelder eller søsken er pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade».

Ungene blir på vakt

– Rus og psykiatri henger ofte sammen?

– Det er ofte veldig mye av de samme mekanismene, bekrefter Gjetøy.

– Når foreldre strever, blir ungene veldig usikre og redde og på vakt. De har antennene ute for å vurdere hvordan stemningen er. Det er veldig skadelig for barn i det lange løp, påpeker hun.

I jobben hennes er dette noe hun og kollegene er opptatt av:

– Vi ønsker å prate med ungene, så de får en mulighet for å åpne opp, selv om vi ser at det er vanskelig for dem. De er ofte veldig lojale overfor foreldre.

Barna bærer skammen

Det aller viktigste, mener Gjetøy, er å gjøre foreldre i stand til å snakke med ungene om hva som skjer med dem:

– Det er absolutt det beste for ungene at det blir en åpenhet, en slags kultur i hjemmet; dette prater vi om. Det er veldig skadelig at de ikke får snakket om det.

Når foreldrene er tause om sykdom og rus, blir det skamfullt for ungene:

– Det blir barna som tar ansvar for skammen og bærer den med seg.

– Anerkjenn barna for rollen de har tatt

– Regissøren i filmen Føniks , Camilla Strøm Henriksen, sier at man må være forsiktig med å frata barna pårørenderollen de har tatt på seg. Hva syns du?

– Det er viktig å anerkjenne barna for den rollen de har tatt. Si til dem at de har gjort en god innsats. Samtidig må vi være tydelige på at det ikke skal være deres ansvar å sørge for at de voksne ikke drikker eller få foreldrene til å være i godt humør.

Bra med oppmerksomhet via film

Filmen Føniks kommer på norske kinoer 12. oktober.

 – Hva syns du om at det lages film om disse alvorlige temaene?

– Veldig bra. Det trengs mye mer oppmerksomhet om sånne ting, sier Gjetøy.

Hun viser til filmen Natta pappa henta oss. Den handler om regissøren Steffan Strandbergs og brorens barndom hos en mamma som valgte flasken framfor barna, og om natten som ble avgjørende for de to brødrene.

– Slike filmer øker jo oppmerksomheten om et tema det ellers ikke blir snakket så mye om, mener Gjetøy.

Redde for å gripe inn

Gjetøy minner om:

– Det er ikke bare oss i helsevesenet som skal være opptatt av barn som pårørende. Alle andre voksne personer som ser disse barna i dagliglivet, er viktige.

– Hvordan står det til, tror du, med voksnes blikk?

– Det er nok bedre enn før, men ennå er det en vei å gå. Folk er for redde for å blande seg.

– Også sykepleiere?

– Ja, kanskje. Mange er redde for å gjøre feil. Redde for å skade barna på noen måte.

– Hva vil du si til dem?

– Jeg tenker at de skader mer hvis de ikke griper inn. Ikke vær så redd for å gjøre ting feil, sier Elisabeth Johnsen Gjetøy.

Les Helsedirektoratets veileder om barn som pårørende

Barn som er pårørende til søsken

I år er helsepersonellovens paragraf 10 a blitt utvidet til også å omfatte barn som er pårørende til søsken.

Dermed har helsepersonell nå en plikt til også å ivareta mindreårige barn som pårørende til søsken med alvorlig helseproblemer (psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade).

En ny bestemmelse i helsepersonellovens paragraf 10 b gir helsepersonell plikt til å ivareta mindreårige barn som etterlatte etter foreldre eller søsken som dør.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse