– Jeg er redd for å bli rullestolavhengig

For mange år siden ble Tove Gaska diagnostisert med en aneurisme som førte til hjerneblødning.

– Jeg tror det var i 2004. Etter det har jeg blitt mer og mer ustø. Det er senvirkninger av hjerneblødningen som ga meg en enorm svekkelse i hele venstre side, også i foten, forteller Gaska, som bor i Østensjø bydel i Oslo.

Det fører til at hun ikke alltid klarer å løfte den venstre foten så høyt som hun skal, og kan snuble i matter og dørstokker og andre små hindringer på gulvet eller bakken. Hun tar ingen legemidler, selv ikke når hun har problemer med å sove.

Fossblødde

– Jeg har snublet tre ganger hjemme og skadet meg i den venstre leggen rett over ankelen. Den siste gangen i mars/april i år skulle jeg ut i gangen og snublet i dørstokken. Jeg revnet i leggen så jeg fossblødde. Blodet fløt. Inneskoene ble ødelagt.

Tove Gaska kom seg opp for egen maskin, men tenkte hun trengte hjelp.

– Da trykket jeg for første gang på alarmen jeg har skaffet meg, sier hun.

Folkene fra alarmselskapet kom, og en av dem stelte såret hennes. De ba henne kontakte legen sin. Hun gikk en gang i uken og fikk stelt såret ved Østensjø legesenter i Oslo. Nå har det grodd fint.

Trygg med rullator

– Har du blitt redd for å falle mer?

– Egentlig ikke.

Hun har fått seg både rullator og staver. Hun går ingen steder uten støtte nå.

– Jeg føler meg trygg med rullatoren. Jeg har akkurat vært på butikken og handlet, så det klarer jeg fint med den, sier hun.

Med stavene er det tyngre.

– Jeg blir fortere sliten i hele kroppen når jeg bruker stavene. Jeg bor midt i en bakke, så jeg gruer meg til vinteren når jeg skal ut med broddene. Men det gidder jeg ikke tenke på nå som det er sommer og tørt og fint.

Mer ustø etter dren

For to år siden fikk Tove Gaska operert inn en shunt i hodet som skal drenere ut overflødig væske i hjernen.

– De mente det kunne hjelpe på ustøheten, men jeg kan ikke si jeg har merket noen bedring. Jeg har bare blitt mer ustø, men det er ikke sikkert det har noe med drenet å gjøre, det kan jo være alderen også, sier hun.

– Hvordan føler du deg om dagen?

– Ganske sliten. Jeg er i dårligere form enn for 14 dager siden, fordi treningen jeg har gått på i et år, har stoppet opp for sommerferien, forteller hun denne dagen i juli da Sykepleien er på besøk.

Håper å bli bedre

– Jeg er redd for å bli rullestolavhengig. Samtidig går jeg jo og håper at jeg skal bli bedre. Jeg forventer ikke at jeg skal bli mitt gamle meg, men i sommer skal jeg opp til Finnmark og Kirkenesdagene. Og så skal jeg feire 80-årsdagen min med mine søsken.

– Tar du med rullatoren?

– Nei, bare stavene. Men jeg håper det er mulig å få leie en rullator mens jeg er der.

Hun gleder seg også til treningsprogrammet «sterk og stødig» kommer i gang igjen til høsten og håper hun får beskjed fra bydelen når det skjer.

Tove Gaska er en av fem eldre som forteller om hva som skjedde da hun falt, og om tiden etterpå i Sykepleiens bokasin (under).