Jakten på det muterte viruset: – Vi kjenner på tidspresset

Det muterte koronaviruset fortsetter å dukke opp flere steder i Norge. Noe som har fått mye omtale den siste tiden, er tiden det tar å sjekke positive koronaprøver for den muterte koronavarianten.

Tidspresset er definitivt til stede, sier Dag Undlien.

Han er avdelingsleder for medisinsk genetikk ved Klinikk for laboratoriemedisin ved Oslo universitetssykehus (OUS).

– Det har vi jo tenkt fra starten av, at her må vi tyne tid. Vi skjønte jo fort for eksempel at vi måtte se på kvelds- og helgearbeid. Hvis dette skal vare en stund, så kommer vi til å sette opp mer faste turnuser, sier han til NTB.

Mens de positive koronaprøvene blir testet for harde livet, fortsetter den britiske mutasjonen stadig å dukke opp rundt omkring i landet.

FHI ba om hjelp

Folkehelseinstituttet (FHI) har fått kritikk for at sekvenseringen av virusprøver har gått tregt i Norge sammenliknet med blant annet Danmark. FHI brukte tidligere 13 dager på å analysere koronaprøver for det muterte viruset fra Nordre Follo.

Siden har instituttet tatt grep for å forsøke å kutte ned tidsprosessen.

I starten av januar ble OUS kontaktet av FHI med forespørsel om hjelp til å teste positive koronaprøver for det muterte viruset. OUS har nemlig tilgang på langt kraftige datamaskiner enn det FHI har når det gjelder sekvensering.

Prøvene skal gjennom en rekke instrumenter før de så kjøres gjennom selve sekvenseringsmaskinen. Den ser nærmest ut som en vanlig kopimaskin, der den står innerst i et rom på avdelingen på Ullevål.

– Hvorfor tar det egentlig så lang tid?

– Det er fire ting som tar tid. Det er selve prøveprepareringen, det bruker vi kanskje én dag på. Så er det maskinen, som bruker cirka 24 timer på å kjøre ferdig, sier Undlien.

– Deretter er det til slutt selve regneprosessen hvor kraftige datamaskiner bearbeider alle dataene, som tar rundt tolv timer. Og til slutt er det selve tolkningen hvor man avgjør hvilken type virus man står overfor, sier han.

Opptrapping diskuteres

Undlien sier det er grenser for hvor mye man kan presse ned denne tidsprosessen. Det tar riktignok kortere tid å kjøre hver enkelt prøve. Men for å spare tid samler de opp flere brett med prøver, som blir sekvensert samtidig.

– Skulle vi tatt hver enkelt prøve isolert, så hadde det ikke gått. Med de maskinene vi har, så er det ikke mulig å komme noe særlig ned under tre dager, sier han.

Klokka tikker mens sekvenseringsmaskinen skynder seg langsomt. Prøvene som maskinen analyserer, er positive koronaprøver som ofte stammer fra smitteutbrudd noe tilbake i tid. Derfor er tidsaspektet her ekstra sentralt.

I kulissene står nasjonale og lokale helsemyndigheter og tripper i påvente av svarene, som blir sendt tilbake til FHI, kommuneoverleger og andre helseinstanser.

Nå tester sekvenseringsmaskinen om lag 1000 positive koronatester i uka. I slutten av forrige uke ble det diskutert en eventuell opptrapping for å kunne øke kapasiteten på avdelingen på OUS.

– Jeg tror i alle fall vi skal kunne klare å komme opp i 300 per dag uten å gjøre de helt store endringene. Hvis vi skal krabbe opp mot 800 om dagen, så er vi nødt til å omdisponere, sier Undlien.

Budsjettkutt

Den muterte koronavarianten, som har fått navnet B117, dukket først opp i Storbritannia, før den raskt spredte seg til Danmark. Der maktet man tidlig å få testet mange positive koronaprøver for det muterte viruset.

Overfor VG påpekte FHI-direktør Camilla Stoltenberg at kutt i budsjettene til FHI kunne være noe av forklaringen på tidsforskjellen mellom danskene og nordmennenes testprosess.

I forrige uke forsvarte helseminister Bent Høie (H) FHI-kuttene overfor NRK.

– Noen av kravene til effektivisering som FHI har hatt, har nettopp bidratt til at FHI i 2019 la om sin laboratorieaktivitet og gjorde den mye mer automatisert, noe som har bidratt til en betydelig høyere kapasitet på laboratoriene der enn tidligere, sa Høie.

Det muterte viruset er nå blitt påvist en rekke steder i Norge den siste tiden, senest i flere kommuner i Østfold.