fbpx 7 av 10 sykepleiere har hatt fravær på grunn av korona Hopp til hovedinnhold

7 av 10 sykepleiere har hatt fravær på grunn av korona

Kvinne kikker ut vindu
MYE HJEMME: Forsker Arild H. Steen er ikke overrasket over at mange sykepleiere har hatt pandemirelatert fravær det siste året. – Er det noen som er oppmerksomme på at de ikke skal bringe smitte inn på jobben, så er det dem, sier han. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Mistanke om smitte, stengte skoler og bivirkninger etter vaksinering har bidratt til mye fravær blant sykepleiere det siste året.

I en ny spørreundersøkelse blant norske sykepleiere sier mer enn 7 av 10 at de har vært borte fra jobb som en konsekvens av pandemien, men langt fra alle har vært syke selv.

3,1 prosent oppgir at de har fått påvist covid-19-smitte.

Drøyt halvparten av respondentene har derimot vært borte fra jobb på grunn av symptomer eller mistanke om covid-19-smitte hos seg selv.

17 prosent hjemme på grunn av bivirkninger

Mange har vært i karantene grunnet mistanke om smitte hos nærkontakter, mens 17 prosent har hatt fravær på grunn av bivirkninger etter vaksinering.

16 prosent av sykepleierne har vært hjemme fordi de har ansvar for barn i karantene, eller på grunn av stengte skoler og barnehager.


 

10 fraværsdager i snitt

I undersøkelsen ble sykepleierne også bedt om å anslå hvor mange pandemirelaterte fraværsdager de hadde hatt.

I snitt hadde de som oppga slikt fravær, vært borte fra jobben i drøyt 10 dager hver.

Noen få respondenter trakk derimot snittet uforholdsmessig mye opp, og medianen var 5 dagers pandemirelatert fravær.


 

Økt sykefravær

Tall fra Nav viser at legemeldt sykefravær innen helse- og sosialtjenester økte med 7,4 prosent fra 2019 til 2020.

Sykepleierne ligger nest høyest blant de ulike helsepersonellgruppene. Kun pleiemedarbeidere har mer fravær, ifølge NAV-statistikken.

Legemeldt sykefravær blant sykepleiere og spesialsykepleiere økte spesielt mye i første kvartal 2020 sammenliknet med året før. I andre kvartal gikk fraværet noe ned, mens i de to siste kvartalene i 2020 så man en betydelig økning, slik diagrammet nedenfor illustrerer.


 

 

Vil ikke bringe smitte inn på jobben

– Det overrasker meg ikke at det er såpass mye fravær i helse- og sosialsektoren, sier forsker Arild H. Steen ved Arbeidsforskningsinstituttet ved Oslomet.

– Sykepleiere har nok en sterk intern kustus her. Er det noen som er oppmerksomme på at de ikke skal bringe smitte inn på jobben, så er det dem.

Arild H. Steen, forsker Arbeidsforskningsinstituttet ved Oslomet
LIKESTILLING: Forsker Arild H. Steen tror ikke kvinnedominansen i sykepleieryrket kombinert med tradisjonelle kjønnsroller i hjemmet i nevneverdig grad har presset opp andelen som har vært hjemme med barn under pandemien. Foto: Stig B. Hansen, NTB

16 prosent av sykepleierne i undersøkelsen oppgir at de har vært hjemme fordi barn har vært i karantene eller skoler og barnehager har vært stengt.

Steen tror derimot ikke kvinnedominansen i yrket kombinert med tradisjonelle kjønnsroller i hjemmet har presset denne andelen nevneverdig opp.

Han peker blant annet på at kvinner og menn har fått en jevnere fordeling av arbeidsoppgavene hjemme i pandemiåret, ifølge arbeidslivsbarometeret for 2020.

– En forklaring er at menn i større grad har kunnet ha hjemmekontor, mens kvinner oftere jobber i samfunnskritiske yrker og har arbeid som krever fysisk tilstedeværelse.

– Kan vi lære noe av dette som gjør sektoren mindre sårbar for strenge tiltak i fremtiden?

– Arbeidsbelastningen i helsesektoren har vært høy for mange, men ikke like høy for alle, påpeker Steen.

– Man kan nok sette spørsmålstegn ved om fleksibiliteten i fordelingen av ressurser har vært god nok, for eksempel om man i enda større grad kunne overført ressurser til de mest belastede områdene.


 

– Ikke uventet

Slik kommenterte leder av Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen, Nav-tallene overfor Sykepleien tidligere i vår:

– Denne kraftige økningen i sykefraværet blant ansatte i helse- og omsorgssektoren er dessverre ikke uventet. Det er vanskelig å si hvor mye som knytter seg til karantene, eller at man ikke har gått på jobb med selv milde luftveissymptomer, men jeg merker meg at det egenmeldte sykefraværet ikke har økt noe særlig.

Det egenmeldte sykefraværet har for helse- og sosialtjenestenæringen økt fra 1,1 prosent i 2019 til 1,3 prosent i 2020, mens det i 2018 lå på 1,2 prosent.

Les også:

Sykehusoppgjøret starter: – Soleklart at vi vil ha reallønnsvekst

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder
ØNSKER LØSNING: – Vi ønsker først og fremst en løsning, ikke streik, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen. NSF skal forhandle med arbeidsgiverforeningen Spekter om lønn for sykepleiere på sykehus. Foto: Marit Fonn

– Alle sykepleiere i sykehusene er like viktige, men det er et særlig behov for å løfte spesialsykepleiere og sykepleiere med lang ansiennitet, sier NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen før lønnsforhandlingene.

Om morgenen 6. mai starter lønnsforhandlingene mellom Norsk Sykepleierforbund (NSF) og Spekter.

– Hva vil det stå om i år?

– Det er mellomoppgjør i år, og da handler det kun om lønn, minner NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen om.

– Da er det rammen for oppgjøret som har betydning.

– Og poenget er å komme over 2,7 prosent lønnsvekst?

– Det er soleklart at vi vil ha reallønnsvekst: Det betyr at en ramme på 2,7 er uaktuelt å godta, sier hun.

Høye forventninger i år

I lønnsoppgjøret i frontfaget – industrien i privat sektor – ble partene i april enige om en ramme på 2,7 prosent. Dette oppgjøret legger føringer for lønnsoppgjørene i offentlig sektor.

I fjor forholdt offentlig sektor seg til frontfagsrammen på 1,7 prosent. Det viste seg at privat sektor endte med en lønnsvekst godt over denne rammen. Dette er med på å skape høye forventninger blant flere offentlig ansatte om at dette kompenseres i årets lønnsoppgjør.

Les også: Unio vil kreve mer i lønnsvekst

Vil se at arbeidsgiver vil beholde ansatte

– Utover reallønnsvekst er vi også nødt til å se et tydelig ønske fra arbeidsgiver om å beholde ansatte med livsnødvendig kompetanse i jobb, sier NSF-lederen.

– Og NSF ønsker å prioritere spesialsykepleiere, som du har sagt før?

– Ja, men det er viktig at alle sykepleiere får en lønnsøkning. Alle sykepleiere er like viktige, men det er et særlig behov for å løfte spesialsykepleiere og sykepleiere med lang ansiennitet. Det vil si 16 år og mer, sier NSF-lederen.

– Det handler om den erfaringen og kompetansen de sitter med, og som er mangelvare. Det gjelder å beholde folk i jobb.

I et intervju sa Spekter-leder Anne-Kari Bratten nylig dette til Sykepleien:

– Jeg har merket meg at Sykepleierforbundet mener at spesialsykepleierne bør prioriteres. Jeg tror vi fort blir enige om at det kan være en helt riktig prioritering.

Sjonglerer mellom NSF og Unio

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen er leder for forhandlingsutvalget i Unio Spekter. I de innledende forhandlingene i april forhandlet hun på vegne av Unio, som er NSFs hovedorganisasjon.

Forhandlingene som starter 6. mai, er forbundsvise. Altså forhandler Larsen nå kun for NSFs medlemmer.

Men går forhandlingene til mekling, blir det igjen på vegne av Unio at Larsen skal forhandle.

Brudd i kommuner og stat – hva vil skje i sykehusene?

Forhandlingene for sykepleiere og andre yrkesgrupper i Unio stat og Unio kommune har allerede endt med brudd. Det samme skjedde i Oslo kommune, som er et eget tariffområde.

Les ogsåBrudd i kommuneoppgjøret: – KS har ikke møtt oss på noen av kravene

Meklingen i alle disse tre tariffområdene starter 25. mai. Blir det ikke enighet hos Riksmekleren innen fristen, blir det streik fra 27. mai.

– Man forventer kanskje brudd også i sykehusforhandlingene?

– Med brudd både i KS-området og i statsoppgjøret blir det spennende, i hvert fall. Men vi går selvfølgelig inn i forhandlingene med Spekter med et ønske om løsning. Vi forventer en ansvarlig arbeidsgiver som tar sykepleiermangelen på alvor, sier Larsen.

Kan bli streik

Blir det brudd i forhandlingene mellom NSF og Spekter, er det Riksmekleren som skal prøve å få partene til å bli enige.

Blir de ikke det, blir det Unio-streik. Sykepleierne er i så fall den aller største yrkesgruppen i helseforetakene som blir berørt.

Andre yrkesgrupper i Unio Spekter er for eksempel radiografer, fysioterapeuter og ergoterapeuter.

I Spekter-forhandlingene er det ikke satt noen spesiell forhandlingsfrist eller meklingsfrist.

Får daglige meldinger fra sykepleiere som er lei

– Vi ønsker først og fremst en løsning, ikke streik. Men jeg får daglige meldinger fra sykepleiere som er lei, og de mener at dette oppgjøret må gi et tydelig signal om endring. Streikeviljen er stor, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Hun legger til:

– De politiske partiene har tydelig sagt fra at det er partene i lønnsoppgjøret som må løse problemet med sykepleiermangelen.

Forhandlingene vil foregå digitalt, men som forhandlingsleder vil Larsen som en av få være fysisk til stede rundt forhandlingsbordet.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.