fbpx NSF vil ha belastningslidelser på yrkesskadelisten Hopp til hovedinnhold

NSF vil ha belastningslidelser på yrkesskadelisten

Belastningslidelser
UTDATERTE REGLER: Regelverket om yrkesskadeerstatning er utdatert, urettferdig og kjønnsdiskriminerende, mener NSF. Hurdalsplattformen lover at regjeringen skal se nærmere på saken, noe NSF gjerne blir med på. Foto: Mostphotos/ Erik M. Sundt/ Stig Weston Collage: Nina E.H. Hauge/Sykepleien

Sykepleiere går glipp av millioner i yrkesskadeerstatninger hvert år fordi reglene favoriserer lidelser i mannsdominerte yrker. I mai vedtok Stortinget at reglene om yrkesskade og yrkessykdom må gjennomgås. NSF er klar til dyst. Igjen.

Sju av ti som får uføretrygd med tilskudd for yrkesskade og ni av ti som får uføretrygd med tilskudd for yrkessykdom er menn, selv om nær seks av ti uføre er kvinner.

I tillegg er kjønnsfordelingen på dem som melder arbeidsskade til NAV nokså lik: 56 prosent menn og 44 prosent kvinner gjorde det i 2019, viser en rapport fra Folkehelseinstituttet.

Men hvor mange av disse som søkte uføretrygd med yrkesskadefordel, har ikke Sykepleien lykkes å finne tall på, verken fra NAV eller Arbeidstilsynet.

– Et mønster

– Uansett: Det tegner seg et mønster her. Yrkesskadeområdet har flere likestillingsutfordringer, og tall fra Fafo viser at det er lavest sannsynlighet for godkjenning av yrkesskader i helse- og sosialsektoren, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Yvonne Frøen er advokat hos NSF og har jobbet med yrkesskadesaker siden hun begynte i organisasjonen i 2007.

– Det har vært en økning i antall saker, men om det faktisk er flere sykepleiere som blir skadet på jobb, vet vi ikke. Vi har rundt 200–250 skadesaker i året der vi gir gratis bistand til medlemmer, sier hun.

STATUS QUO: Av dem som hadde uførepensjon med yrkesskadefordel i 2011, var det 3087 kvinner og 7419 menn. I 2020 var kvinneandelen økt beskjedent til 3203 (31 prosent) og antall menn var redusert til 7222 (69 prosent). Ingen revolusjon på området de siste ti år, med andre ord. (Kilde: NAV)

Kjønnsforskjellene

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen skrev nylig et leserinnlegg om dette i Sykepleien.

Hun bruker eksempler som viser forskjellsbehandling mellom sykepleiere og yrker som er mer mannsdominerte:

Sveiseren som fikk blodpropp fordi han satt og sto for kjært mens han sveiset, og fotballspilleren som ble taklet bakfra og fikk skiveutglidning i ryggen. De fikk begge godkjent yrkesskade og erstatning.

Det fikk verken sykepleieren som ble skadet da hun skulle hjelpe en tung pasient å forflytte seg, eller sykepleieren som ble skadet da hun ble dyttet av en pasient med demenssykdom.

Bildet viser NSF-møte i HOD
LOBBING: NSF har jobbet i mange år for å få yrkesskadereglene mer tilpasset de lidelser som er typiske at sykepleiere kan få gjennom arbeidet. Her er forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i et kontaktmøte med Helse- og omsorgsdepartementet. Foto: Sunniva Tønsberg Gaski

Belastningslidelser er unntatt i loven

– Typiske skadesaker NSF har til behandling er akutte skader, sykdommer som for eksempel MRSA og hepatitt, voldsskader, akutte løfteskader, fall og allergier som for eksempel håndeksem. I tillegg har vi fått mange nye covid-19-saker og vaksineskadesaker, forteller advokat Frøen.

Hun har ikke full oversikt over hvor mange av sakene som vinner frem, men anslår at NSF-medlemmer har fått mellom 16 og 21 millioner kroner i utbetalinger i året. Da varierer det fra noen titalls tusen til flere millioner kroner per sak.

Det burde vært mer:

– Det er en underrapportering av yrkesskader, både til NAV og til Arbeidstilsynet, sier Frøen.

– I tillegg er det slik at både fysiske og psykiske belastningslidelser som har utviklet seg over tid er uttrykkelig unntatt i loven som sier noe om hva som kan godkjennes som yrkesskade.

Dette generelle unntaket jobber NSF med å få vekk fra loven. Belastningslidelser er nemlig en typisk yrkesrelatert lidelse som rammer sykepleiere og andre i kvinnedominerte yrker i helse- og omsorgssektoren.

Folketrygdlovens §13,3 om yrkesskade:
  • Med yrkesskade menes en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke som skjer mens medlemmet er yrkesskadedekket.
  • Som arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet ytre hending som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid.
  • Belastningslidelser som over tid har utviklet seg i muskel-/skjelett-systemet, regnes ikke som yrkesskade. Det samme gjelder lidelser som har utviklet seg som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid. (Dette punktet ønsker NSF fjernet)
  • Som personskade regnes også skade på protese og støttebandasje.

– Et stort likestillingsproblem

– Det er et stort likestillingsproblem at belastningslidelser i muskel- og skjelettsystemet og psykiske belastninger er unntatt fra yrkesskaderegelverket i folketrygdloven, sier NSF-leder Larsen og legger til:

– Lovgiver har funnet å kunne akseptere enkelte typer belastninger, eksempelvis eksponering for håndholdte vibrerende verktøy, støypåvirkning og barometertrykkendringer, men altså ikke belastning som rammer muskel- og skjelettsystemet som et flertall av kvinner blir uføretrygdet for.

– Ved å utelukke belastningslidelser generelt, utestenges yrker hvor kvinner er overrepresentert.

bildet viser Fafo-forsker Roy A. Nielsen
SI FRA TIDLIG: Roy A. Nielsen, forsker hos Fafo, råder å påpeke tidlig at skaden kan ha skjedd på jobb. – Hvordan man karakteriserer skaden ved første legebesøk, har betydning for utfallet av om det blir godkjent som yrkesskade, sier han. Foto: Fafo

– Vanskelig å bevise at det har skjedd på jobb

I 2012 kom Fafo-rapporten «Yrkesskader – mest for menn?», som viste noen av kjønnsforskjellene rundt uføretrygd med yrkesskadefordel vi har omtalt over her.

Roy A. Nielsen er en av de to forskerne som skrev rapporten. Han mistenker at det ikke har hendt så veldig mye på de 20 årene som har gått siden tallene ble samlet inn mellom 2000 og 2007.

– Det kan ha kommet noen endringer, men ikke noe vesentlig har skjedd på hva man godkjenner som yrkesskade, sier han.

– Hvorfor slår det ut så urettferdig for kvinnedominerte yrker?

– Fra før vet vi at en del sykdommer med mindre klare årsaker rammer kvinner i større grad enn menn. Belastningslidelser hører til denne kategorien og problemet er at det kan være vanskelig å bevise at det har skjedd på jobb. Det kan like gjerne ha skjedd hvis man løfter tunge ting hjemme.

Han legger til at hvordan man karakteriserer skaden ved første legebesøk, har betydning for utfallet av om det blir godkjent som yrkesskade.

– Hvis man ikke tidlig påpeker at det kan ha skjedd på jobb, kan det være vanskelig å få gehør for det i ettertid, sier Nielsen.

– Ubegrunnet frykt

NSF har lenge kjempet for å gjøre det lettere for sykepleiere å få godkjent skader fra arbeidet som yrkesskade, men det har vist seg å være lettere sagt enn gjort.

– Hvor merker dere mest motstand mot å fjerne punktet om belastningslidelser i Folketrygdlovens paragraf 13,3?

– Både fra forsikringsbransjen og myndigheter, sier Lill Sverresdatter Larsen.

– Det vil koste mye penger?

– Det er usikkert hvor mye det vil koste. Jeg tror det er en del ubegrunnet frykt, fordi det vil aldri bli kjempelett å få godkjent yrkesskade. Vi vil jo fremdeles stå igjen med beviskrav om at det skal være over 50 prosent sannsynlig at lidelsen eller skaden kan skyldes belastninger på jobben. Dessuten må et kjønnsdiskriminerende regelverk endres uavhengig av kostnadene.

Tidligere arbeid og lovforslag

Forrige gang listen med yrkessykdom skulle gjennomgås, var i en offentlig utredning, NOU-2008.

Dette var yrkessykdomsutvalgets utredning av hvilke sykdommer som bør kunne godkjennes som yrkessykdom.

Advokat Yvonne Frøen satt i referansegruppen til yrkessykdomsutvalget og er ikke fornøyd med det utvalget kom frem til.

– Det ble bestemt at fire-fem belastningslidelser som typisk rammer i mannsdominerte yrker skulle legges til på listen. For eksempel lidelser som skyldes arbeid med armene over skulderhøyde og arbeid i knestående. Det er positivt at nye belastningslidelser ble foreslått tatt inn, men det hjalp ikke på kjønnsskjevheten i regelverket, sier hun.

Noen år senere kom Prop 193L 2012–2013.

Det var forslag til en ny lov om arbeidsskadeforsikring, men ble trukket tilbake.

Verken NOU-en eller Prop-en førte til at noe skjedde på området.

– De ble bare lagt i en skuff, sier Yvonne Frøen.

Bildet viser Yvonne Frøen
LITE HAR SKJEDD: Mye har blitt gjort, men lite har skjedd, selv om det har vært både en NOU og en Prop om yrkesskadereglene. – De ble bare lagt i en skuff, sier advokat Yvonne Frøen hos NSF. Foto: Marit Fonn

Stortingsvedtak om endring

I mai skjedde det endelig noe igjen på myndighetsnivå: Stortinget vedtok at «regjeringen i samråd med partene i arbeidslivet, legger frem forslag til nødvendig forenkling av yrkesskadereglene og at yrkessykdomslisten blir gjennomgått og om nødvendig oppdatert.»

Det har den nemlig ikke blitt på over 60 år.

Stortingsvedtaket er så vidt NSF er kjent med, foreløpig ikke fulgt opp, men NSF har uttalt seg i høringsprosessen som var forut.

Flere deltakere i høringen var enige i endringen av regelverket, men NSF har ikke samarbeidet med andre forbund i saken.

​​​​​​​Høringsuttalelser

Her er noe av det som kom fram fra andre organisasjoner i høringsuttalelsene til representantforslaget:

  • YS påpeker at regelverket fungerer dårligere for kvinner enn for menn som blir varig uføre. Langt flere menn enn kvinner får godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, selv når de kommer fra samme yrke, hevder YS.
  • Finans Norge ønsker en helhetlig gjennomgang av yrkesskadeerstatningsordningene.
  • SAFE støtter forslagene om tiltak, endring og forbedring innen behandling av de yrkesskadde.
  • NHO er imot å utvide sykdomslisten uten ytterligere kunnskapsgrunnlag.

Gjennomslag i Hurdalsplattformen

NSF var på ballen allerede da den nye regjeringen skulle legge plattformen i Hurdal, og det ser ut til at organisasjonen har fått et foreløpig gjennomslag:

Endringer i yrkesskaderegelverket var en av de tre prioriterte sakene NSF ba de nye regjeringspartiene om å ta med inn i arbeidet med ny regjeringserklæring. I Hurdalsplattformen står det nå at regjeringen vil forbedre reglene om yrkesskade og yrkesskadeforsikring.

– Det er positivt, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen og fortsetter:

– Det er et viktig gjennomslag for oss. Vi anser dette som et viktig arbeid for å beholde folk i jobb i et belastende yrke. Og selvsagt er det også viktig for likestillingen i arbeidslivet. 

Dette mener NSF må gjøres:
  • Endre loven slik at typiske yrkesskader som følger i arbeidet som sykepleier, gir rett til yrkesskadeerstatning
  • Endre loven slik at helsepersonell, lærere og andre som jobber med mennesker ikke må anmelde pasienter eller elever for vold for å kunne motta voldsoffererstatning
  • Yrkessykdomslisten fra 1960-årene må oppdateres slik at den dekker sykdommer som følger i kvinnedominerte yrker. Det generelle unntaket for belastningslidelser må oppheves.
  • Slutte å tolke og praktisere regelverket så strengt som det gjøres i rettssystemet i dag
  • Mer forskning på skader og sykdommer i kvinnedominerte yrker

– Må akseptere en svakere kausal sammenheng

Sykepleien spør Roy A. Nielsen fra Fafo hvilke punkter han tenker må med for at flere fra kvinnedominerte yrker skal få godkjent skader fra arbeidslivet som yrkesskader:

– Det må åpnes opp for nye diagnoser, særlig belastningsskader. Det har vært mye motstand mot det, og NSF og andre fagorganisasjoner har jo jobbet lenge for å få det inn. Men det handler om at man må akseptere en svakere kausal sammenheng.

– I dag er det vanskelig å få godkjent skader dersom de kan ha oppstått utenfor arbeidsplassen, men det er kanskje et urimelig krav for belastningslidelser. Særlig dersom det finnes en sammenheng mellom oppgaver en hadde på arbeidsplassen og belastningslidelsen.

– Forenkle regelverket

– Er det noe annet som trengs for å forandre det som virker som en urettferdig praksis på området?

– Det blir spekulasjoner, men kanskje vil en forenkling av regelverket gjøre det lettere å godkjenne. Da tenker jeg på hele prosessen rundt saksbehandlingen, slik at man senker terskelen både for å søke og å godkjenne.

– På den annen side vet vi jo ikke helt hvordan søkeratferden er, om det faktisk er like mange kvinner som menn som søker om uføretrygd med yrkesskadefordel, sier Nielsen.

Les også:

Slitne kvinner, skadde menn: Yrkesskader er ikke for alle

Sykepleier Ragna Marie Haugland hjelper MS-pasient Bente Holand Berg.
TUNGE TAK: Det er mange «plutselige» løft i helsetjenesten, men sykepleiere som får en varig skade, kan ikke uten videre regne med yrkesskadeerstatning. Foto: Erik M. Sundt

Kriteriene for å få yrkesskadeerstatning favoriserer ansatte i tradisjonelle mannsyrker. Sykepleiere som skader seg på jobben, må gjennom et trangt nåløye for å bli tilkjent erstatning.

Du har sikkert opplevd det: Plutselig må du «fange opp» en pasient under forflytning, eller løfte pasienter som egentlig er for tunge for én. For noen kan det ende med at ryggen blir ødelagt for alltid. Hadde det skjedd i industrien, og en arbeider hadde fått en tung gjenstand over seg, hadde skaden fort blitt godkjent som yrkesskade. Men sykepleieren som plutselig må løfte en altfor tung pasient, kan overhodet ikke være trygg på å slippe gjennom nåløyet som yrkesskade-kriteriene representerer.

Ingenting «uvanlig»

Det er nemlig kun ved en konkret ulykke, eller når sykepleieren er utsatt for en hendelse som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i arbeidet som sykepleier, at en skade blir godkjent som yrkesskade.

Om tunge løft av pasienter er det vanlige i sykepleiernes arbeid, kan man bare glemme å få yrkesskadeerstatning når nettopp et slikt løft gjør at kroppen blir skadet. Er stress en del av hverdagen, og det er nettopp er stresset som gjør at du ikke får tilkalt flere til å hjelpe deg med å løfte herr Hansen, kan du godt bli ufør – men som oftest kan du bare glemme den yrkesskadeerstatningen som menn i industrien ville fått.

Det betyr dårligere økonomiske kår når du må jobbe redusert som følge av den skavanken du pådro deg.

Flest uføre, færrest yrkesskader

Sykepleierforbundet behandler årlig cirka 180–200 saker der sykepleiere enten er blitt skadet på jobb eller har fått en såkalt yrkessykdom som følge av jobben. I 2018 ble  37 sykepleiere tilkjent erstatning. Året før var det 45. I et internt notat til NSFs forbundsstyre nylig blir problemene knyttet til å få yrkesskader godkjent, betegnet som en «likestillingsutfordring».

70 prosent av dem som er uføretrygdet på grunn av yrkesskader i Norge, er menn, selv om det er flere kvinner som blir arbeidsuføre enn menn. Setter du det på spissen, blir menn uføre fordi de blir skadet på jobb, mens kvinner blir uføretrygdet fordi de «bare» blir slitne. Det gjør overhodet ingen uttelling forsikringsmessig – eller hos Nav.

Les mer om hva du kan gjøre når du blir skadet på jobben.

Minst sykefravær, mest skadet

Skjevheten mellom tradisjonelt mannsdominerte og kvinnedominerte yrker er godt kjent. Allerede i 2012 slo FAFO fast at kvinner sjeldnere får en diagnose som gir rett til yrkesskadegodkjenning, til tross for at menn og kvinner ofte har de samme symptomene i skjelettet.

Lavest sannsynlighet for godkjenning av yrkesskader var det i helse- og sosialsektoren, slo FAFO fast i rapporten «Yrkesskade – mest for menn?».

Ironisk nok er sykefraværet nettopp i denne sektoren langt høyere enn i industrien. Sykepleiere er med andre ord oftere syke enn gutta i fabrikker, skipsverft og verksteder, men når sistnevnte faktisk blir sykmeldt, ender det mye oftere i en godkjent yrkesskade.

Hva er usedvanlig?

Problemet med å få godkjent en yrkesskade for sykepleiere, er definisjonene som ligger i kriteriene. Her blir ordet kjønn overhodet ikke nevnt. Hvor man jobber hen, spiller heller ingen rolle. Det som vektlegges, er om det har foreligget en faktisk ulykke, og om vedkommende som søker erstatningen, har vært utsatt for en belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt.

Når en wire i et transportbånd plutselig rykker i industrien, blir det fort en ulykke, men er det tilfeldigvis for få folk på jobb for å bistå en sykepleier med et tungt løft, blir en eventuell skade bare regnet som vanlig slitasje. Belastningslidelser i muskel-/skjelett-systemet er uttrykkelig unntatt regelverket.

I notatet fra NSFs forhandlingsavdeling går forhandlingssjef Harald Jesnes i NSF så langt til å skrive at «dårlige arbeidsforhold blir (…) brukt mot den enkelte sykepleier når hun/han skader seg. Disse arbeidsforholdene blir ikke ansett som usedvanlige for sykepleiere og gir derfor ikke rett til yrkesskade-godkjenning og rettmessig erstatning».

Trygderetten, som tolker yrkesskadebestemmelsene, mener åpenbart at det ikke er noe «usedvanlig» i at sykepleiere jobber under stort tidspress, at avdelingen er underbemannet eller at pasienter med demens kan være voldelige.

Moden for revidering

Yrkesskadeerstatning kan bety mye for sykepleiernes økonomi når de blir rammet, og regelverket er derfor modent for revidering. Det er vanskelig å forstå at et land som bekjenner seg til likestilling, kan se seg tjent med en ordning som så til de grader begunstiger mannsdominerte yrker.

En urettferdig ordning står nå i fare for å bli enda mer urettferdig, fordi også andre forhold nå tolkes inn i «slitasje-sporet». For eksempel ville man normalt se på det som en dramatisk arbeidsuhell når noen på jobben påfører en arbeidstaker slag og spark, slik at vedkommende blir ufør. Men ikke så i helsetjenesten.

I psykiatrien og i eldreomsorgen opplever stadig flere sykepleiere vold fra pasienter, i form av slag, spark og andre overfall. Sykepleiere som er blitt utsatt for dette, og som søker yrkesskadeerstatning, er blitt møtt med en kald skulder så lenge forholdet ikke er blitt politianmeldt.

NSF mener at myndighetene legger opp til at vold skal anses som en del jobben – noe en må regne med når en arbeider med demente eller personer som er psykisk syke. For mange sykepleiere vil det dessuten ikke være naturlig å gå til anmeldelse av personer som de har ansvar for, og som tilhører en sårbar pasientgruppe.

Plutselige skader

Sykepleierforbundet har overfor Arbeids- og sosialdepartementet foreslått at det innføres en særregel om godkjenning av «plutselige løfteskader» på muskler, sener, nerver eller ledd. Det ville bidra positivt i et likestillingsperspektiv. Men departementet har vært heller lunken til å justere yrkesskadeforsikringsloven.

Regjeringen er åpenbart mer opptatt av sine egne budsjetter – merkostnadene ved å gjøre loven mer anvendelig for helsesektoren – enn av de berørte ansattes lommebok. Kanskje regner de forskjellene i utbetalinger til manns- og kvinnedominerte yrker som lite «usedvanlige»?

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.