NSF vil ha belastningslidelser på yrkesskadelisten

Sju av ti som får uføretrygd med tilskudd for yrkesskade og ni av ti som får uføretrygd med tilskudd for yrkessykdom er menn, selv om nær seks av ti uføre er kvinner.

I tillegg er kjønnsfordelingen på dem som melder arbeidsskade til NAV nokså lik: 56 prosent menn og 44 prosent kvinner gjorde det i 2019, viser en rapport fra Folkehelseinstituttet.

Men hvor mange av disse som søkte uføretrygd med yrkesskadefordel, har ikke Sykepleien lykkes å finne tall på, verken fra NAV eller Arbeidstilsynet.

– Et mønster

– Uansett: Det tegner seg et mønster her. Yrkesskadeområdet har flere likestillingsutfordringer, og tall fra Fafo viser at det er lavest sannsynlighet for godkjenning av yrkesskader i helse- og sosialsektoren, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Yvonne Frøen er advokat hos NSF og har jobbet med yrkesskadesaker siden hun begynte i organisasjonen i 2007.

– Det har vært en økning i antall saker, men om det faktisk er flere sykepleiere som blir skadet på jobb, vet vi ikke. Vi har rundt 200–250 skadesaker i året der vi gir gratis bistand til medlemmer, sier hun.

Kjønnsforskjellene

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen skrev nylig et leserinnlegg om dette i Sykepleien.

Hun bruker eksempler som viser forskjellsbehandling mellom sykepleiere og yrker som er mer mannsdominerte:

Sveiseren som fikk blodpropp fordi han satt og sto for kjært mens han sveiset, og fotballspilleren som ble taklet bakfra og fikk skiveutglidning i ryggen. De fikk begge godkjent yrkesskade og erstatning.

Det fikk verken sykepleieren som ble skadet da hun skulle hjelpe en tung pasient å forflytte seg, eller sykepleieren som ble skadet da hun ble dyttet av en pasient med demenssykdom.

Belastningslidelser er unntatt i loven

– Typiske skadesaker NSF har til behandling er akutte skader, sykdommer som for eksempel MRSA og hepatitt, voldsskader, akutte løfteskader, fall og allergier som for eksempel håndeksem. I tillegg har vi fått mange nye covid-19-saker og vaksineskadesaker, forteller advokat Frøen.

Hun har ikke full oversikt over hvor mange av sakene som vinner frem, men anslår at NSF-medlemmer har fått mellom 16 og 21 millioner kroner i utbetalinger i året. Da varierer det fra noen titalls tusen til flere millioner kroner per sak.

Det burde vært mer:

– Det er en underrapportering av yrkesskader, både til NAV og til Arbeidstilsynet, sier Frøen.

– I tillegg er det slik at både fysiske og psykiske belastningslidelser som har utviklet seg over tid er uttrykkelig unntatt i loven som sier noe om hva som kan godkjennes som yrkesskade.

Dette generelle unntaket jobber NSF med å få vekk fra loven. Belastningslidelser er nemlig en typisk yrkesrelatert lidelse som rammer sykepleiere og andre i kvinnedominerte yrker i helse- og omsorgssektoren.

– Et stort likestillingsproblem

– Det er et stort likestillingsproblem at belastningslidelser i muskel- og skjelettsystemet og psykiske belastninger er unntatt fra yrkesskaderegelverket i folketrygdloven, sier NSF-leder Larsen og legger til:

– Lovgiver har funnet å kunne akseptere enkelte typer belastninger, eksempelvis eksponering for håndholdte vibrerende verktøy, støypåvirkning og barometertrykkendringer, men altså ikke belastning som rammer muskel- og skjelettsystemet som et flertall av kvinner blir uføretrygdet for.

– Ved å utelukke belastningslidelser generelt, utestenges yrker hvor kvinner er overrepresentert.

– Vanskelig å bevise at det har skjedd på jobb

I 2012 kom Fafo-rapporten «Yrkesskader – mest for menn?», som viste noen av kjønnsforskjellene rundt uføretrygd med yrkesskadefordel vi har omtalt over her.

Roy A. Nielsen er en av de to forskerne som skrev rapporten. Han mistenker at det ikke har hendt så veldig mye på de 20 årene som har gått siden tallene ble samlet inn mellom 2000 og 2007.

– Det kan ha kommet noen endringer, men ikke noe vesentlig har skjedd på hva man godkjenner som yrkesskade, sier han.

– Hvorfor slår det ut så urettferdig for kvinnedominerte yrker?

– Fra før vet vi at en del sykdommer med mindre klare årsaker rammer kvinner i større grad enn menn. Belastningslidelser hører til denne kategorien og problemet er at det kan være vanskelig å bevise at det har skjedd på jobb. Det kan like gjerne ha skjedd hvis man løfter tunge ting hjemme.

Han legger til at hvordan man karakteriserer skaden ved første legebesøk, har betydning for utfallet av om det blir godkjent som yrkesskade.

– Hvis man ikke tidlig påpeker at det kan ha skjedd på jobb, kan det være vanskelig å få gehør for det i ettertid, sier Nielsen.

– Ubegrunnet frykt

NSF har lenge kjempet for å gjøre det lettere for sykepleiere å få godkjent skader fra arbeidet som yrkesskade, men det har vist seg å være lettere sagt enn gjort.

– Hvor merker dere mest motstand mot å fjerne punktet om belastningslidelser i Folketrygdlovens paragraf 13,3?

– Både fra forsikringsbransjen og myndigheter, sier Lill Sverresdatter Larsen.

– Det vil koste mye penger?

– Det er usikkert hvor mye det vil koste. Jeg tror det er en del ubegrunnet frykt, fordi det vil aldri bli kjempelett å få godkjent yrkesskade. Vi vil jo fremdeles stå igjen med beviskrav om at det skal være over 50 prosent sannsynlig at lidelsen eller skaden kan skyldes belastninger på jobben. Dessuten må et kjønnsdiskriminerende regelverk endres uavhengig av kostnadene.

Tidligere arbeid og lovforslag

Forrige gang listen med yrkessykdom skulle gjennomgås, var i en offentlig utredning, NOU-2008.

Dette var yrkessykdomsutvalgets utredning av hvilke sykdommer som bør kunne godkjennes som yrkessykdom.

Advokat Yvonne Frøen satt i referansegruppen til yrkessykdomsutvalget og er ikke fornøyd med det utvalget kom frem til.

– Det ble bestemt at fire-fem belastningslidelser som typisk rammer i mannsdominerte yrker skulle legges til på listen. For eksempel lidelser som skyldes arbeid med armene over skulderhøyde og arbeid i knestående. Det er positivt at nye belastningslidelser ble foreslått tatt inn, men det hjalp ikke på kjønnsskjevheten i regelverket, sier hun.

Noen år senere kom Prop 193L 2012–2013.

Det var forslag til en ny lov om arbeidsskadeforsikring, men ble trukket tilbake.

Verken NOU-en eller Prop-en førte til at noe skjedde på området.

– De ble bare lagt i en skuff, sier Yvonne Frøen.

Stortingsvedtak om endring

I mai skjedde det endelig noe igjen på myndighetsnivå: Stortinget vedtok at «regjeringen i samråd med partene i arbeidslivet, legger frem forslag til nødvendig forenkling av yrkesskadereglene og at yrkessykdomslisten blir gjennomgått og om nødvendig oppdatert.»

Det har den nemlig ikke blitt på over 60 år.

Stortingsvedtaket er så vidt NSF er kjent med, foreløpig ikke fulgt opp, men NSF har uttalt seg i høringsprosessen som var forut.

Flere deltakere i høringen var enige i endringen av regelverket, men NSF har ikke samarbeidet med andre forbund i saken.

Gjennomslag i Hurdalsplattformen

NSF var på ballen allerede da den nye regjeringen skulle legge plattformen i Hurdal, og det ser ut til at organisasjonen har fått et foreløpig gjennomslag:

Endringer i yrkesskaderegelverket var en av de tre prioriterte sakene NSF ba de nye regjeringspartiene om å ta med inn i arbeidet med ny regjeringserklæring. I Hurdalsplattformen står det nå at regjeringen vil forbedre reglene om yrkesskade og yrkesskadeforsikring.

– Det er positivt, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen og fortsetter:

– Det er et viktig gjennomslag for oss. Vi anser dette som et viktig arbeid for å beholde folk i jobb i et belastende yrke. Og selvsagt er det også viktig for likestillingen i arbeidslivet. 

– Må akseptere en svakere kausal sammenheng

Sykepleien spør Roy A. Nielsen fra Fafo hvilke punkter han tenker må med for at flere fra kvinnedominerte yrker skal få godkjent skader fra arbeidslivet som yrkesskader:

– Det må åpnes opp for nye diagnoser, særlig belastningsskader. Det har vært mye motstand mot det, og NSF og andre fagorganisasjoner har jo jobbet lenge for å få det inn. Men det handler om at man må akseptere en svakere kausal sammenheng.

– I dag er det vanskelig å få godkjent skader dersom de kan ha oppstått utenfor arbeidsplassen, men det er kanskje et urimelig krav for belastningslidelser. Særlig dersom det finnes en sammenheng mellom oppgaver en hadde på arbeidsplassen og belastningslidelsen.

– Forenkle regelverket

– Er det noe annet som trengs for å forandre det som virker som en urettferdig praksis på området?

– Det blir spekulasjoner, men kanskje vil en forenkling av regelverket gjøre det lettere å godkjenne. Da tenker jeg på hele prosessen rundt saksbehandlingen, slik at man senker terskelen både for å søke og å godkjenne.

– På den annen side vet vi jo ikke helt hvordan søkeratferden er, om det faktisk er like mange kvinner som menn som søker om uføretrygd med yrkesskadefordel, sier Nielsen.