Første dose insulin i Norge ble gitt i 1923
Opphavsmenn som ikke tenkte profitt, var én av årsakene til at Norge raskt fikk tilgang på den nye vidundermedisinen.
I januar i 1922 ble den 14 år gamle Leonard Thompson den første som fikk injisert insulin. Det skjedde på et sykehus i Toronto i Canada, der to leger gjorde forsøk med ekstrakt av insulin fra dyr.
Allerede i mai i 1923 ble den første sprøyten med insulin satt i Norge.
Etter sigende skal det ha vært på en ung gutt, som fremdeles skal ha vært i live på midten av 1960-tallet.
At den nye medisinen så raskt ble tatt i bruk her, var blant annet på grunn av det danske fysiologparet August og Marie Krogh.
Fikk patent
I 1922 var de i USA, og Marie, som selv var blitt diagnostisert med diabetes, ivret for å legge turen innom Toronto. Her fikk August Krogh rettighetene til å produsere og distribuere insulin i Skandinavia.
Betingelsen var at insulin skulle gjøres vidt tilgjengelig, og overskuddet fra salg skulle gå til vitenskapelige og humanitære formål. Tilbake i København etablerte han Nordisk insulinlaboratorium, hvorfra man begynte å tilby medisinen til alle indremedisinske avdelinger i Skandinavia.
Nordisk insulinlaboratorium var sammen med Nordisk Insulinfond begynnelsen på det som i dag heter Novo Nordisk AS og Novo Nordisk Fonden.
Den første danske pasienten fikk insulin i mars 1923, den første norske i mai.
Frem til januar i 1924 hadde 18 norske pasienter fått behandling med det man kalte «det vidunderlige stoff».
Et paradoks
I Norge i dag er insulin en selvsagt behandling for alle med diabetes type 1 og noen med type 2.
Men slik er det ikke i alle deler av verden.
Det skyldes, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO), høye priser, dårlig tilgang på humant insulin, få aktører som dominerer markedet, og dårlig fungerende helsetjenester.
WHO-direktør Tedros Adhanom Ghebreyesus peker på paradokset i at de som oppdaget insulinet for hundre år siden, avsto fra å profittere på det. Mens i dag gjør business i multimilliardklassen insulin til noe som mange ikke har tilgang til.
Kilder: Tidsskrift for Den norske legeforening, Novo Nordisk Fonden, Verdens helseorganisasjon
0 Kommentarer