fbpx Tidligere koronasyke kan få utsatt operasjonen Hopp til hovedinnhold

Tidligere koronasyke kan få utsatt operasjonen

HAR SETT PÅ INTERNASJONALE STUDIER: Flere dødsfall etter kirurgi blant de som nylig har gjennomgått covid, er funnene som har gjort at flere sykehus nå vurderer å utsette planlagt kirurgi på enkelte pasienter. Fotomontasje: Nils Kristian Reppen

Pasienter som skal inn til undersøkelser og operasjon på Sykehuset Telemark blir bedt om å ta kontakt på forhånd, dersom de har vært koronasyke for under tre måneder siden.

​Årsaken er at enkelte personer som har gjennomgått korona bør vente med operasjon og undersøkelse i narkose i inntil tre måneder fra man har hatt korona.

Dette er fordi internasjonale studier har vist høyere dødelighet etter anestesi for personer som nylig har vært smittet med koronavirus.

Har ikke eksakte tall

hjemmesiden ber Sykehuset Telemark om at pasienter som skal til operasjon eller undersøkelse tar kontakt dersom de har vært koronasyke i løpet av de siste tre månedene.

Sjef for anestesilegene ved sykehuset, Tron Simen Doskrød, skriver til Sykepleien at de ikke har eksakte tall på hvor mange pasienter det gjelder.

– Det er som ellers i Norge – mange telemarkinger har gjennomgått covidsykdom de siste ukene. Noen av disse dukker selvsagt opp på våre operasjonslister.

Og videre:

– Vi er opptatt av å få ut informasjon tidlig, slik at pasientene våre unngår strykninger i siste liten, og ikke minst slik at vi kan få gitt nye operasjonstider så snart som mulig, skriver Doskrød.

Fire ukers ventetid

– Hvilke operasjoner og pasienter må vente på grunn av tidligere koronasykdom?

– Pasienter som skal til planlagt, «ikke-tidskritisk» kirurgi må vente fire uker etter gjennomgått covidsykdom. Dersom forløpet har vært alvorlig, og pasientene fortsatt er preget av sin covidsykdom, gjøres det individuelle vurderinger som vanligvis fører til ytterligere noe ventetid for at inngrepet skal kunne gjennomføres på en trygg og forsvarlig måte.

Gjelder ikke ved øyeblikkelig hjelp

Doksrød understreker at kirurgi i forbindelse med øyeblikkelig hjelp og tidskritisk kirurgi (for eksempel kreftkirurgi) ikke omfattes av dette.

Han opplyser at det er gjort flere større studier, hovedsakelig på deltavarianten av koronaviruset. 

– Det har vært noe diskusjon i forhold til eksakt hvor lenge man skal vente etter gjennomgått covidsykdom, skriver han.

– Med de erfaringer vi har med omikronvarianten av viruset har vi landet på fire uker, men vi gjør selvsagt individuelle vurderinger der forløpet har vært alvorlig eller pasientene har restsymptomer.

Bildet viser Jon Henrik Laake.
VEILEDER: Overlege Jon Henrik Laake ved Rikshospitalet sier fagmiljøene ved hvert enkelt sykehus gjerne har tatt utgangspunkt i retningslinjer fra land med større erfaringsgrunnlag enn i Norge. Arkivfoto: Terje Bringedal/NTB

Veileder fra OUS – ikke fra Helsedirektoratet

Oslo universitetssykehus (OUS) har sendt ut en veileder, som Sykehuset Telemark benytter seg av. Den heter «Kirurgi etter gjennomgått covid-19», og ble godkjent i starten av februar i år.

Helsedirektoratet er ikke involvert i veilederen. Fagmiljøene ved sykehusene har utarbeidet dette selv.

– Helsedirektoratet har generelt vært veldig sent ute med retningslinjer under pandemien, om i det hele tatt, og når de først dukker opp er det gjerne i form av «råd» basert på konsensus heller enn kunnskapsbaserte retningslinjer, skriver overlege Jon Henrik Laake, leder for Norsk anestesiologisk forening, til Sykepleien.

– Derfor har fagmiljøene ved ulike sykehus vært nødt til å håndtere dette selv. Man har da gjerne tatt utgangspunkt i retningslinjer utviklet i land med større erfaringsgrunnlag enn i Norge. I OUS’ veileder fremgår det eksplisitt hvilken litteratur denne bygger på, skriver Laake.

Sykepleien har kontaktet Helsedirektoratet og gitt dem mulighet til å svare på Laakes kritikk, men rett person var ikke tilgjengelig i dag, fredag.

Hovedfunnene

I veilederen fra OUS står det at bakgrunnen for anbefalingen er studier fra «COVIDSurgCollaborative and GlobalSurgCollaborative».

Hovedfunn tilsier at man sju uker etter gjennomgått covid-19 har samme postoperative mortalitet som de operative pasientene som ikke har gjennomgått covid-19, ifølge veilederen.

Generelt øker postoperativ mortalitet ved pågående restsymptomer, mens den er lavere hos de som hadde asymptomatisk covid-19 sykdom. Anamnese vedrørende omfang av symptomer både under den gjennomgåtte covid-19 sykdommen og restsymptomer på tiden ved eventuell kirurgi synes derfor viktig, står det i veilederen.

Økt ventetid individuelt – ikke for gjennomsnittet

Medisinsk direktør ved Oslo universitetssykehus, Hilde Myhren, mener det er lite trolig at dette vil være av et slikt omfang at det betyr noe for gjennomsnittlig ventetid.

– Det vil kunne påvirke ventetiden for den enkelte. Dersom pasienten risikerer prognosetap ved å måtte vente på grunn av gjennomført korona vil dette vurderes særskilt. Det er risiko ved narkose og det kirurgiske inngrepet når det er kort tid siden koronasykdom. Denne risikoen forsøker vi å unngå dersom ventetiden ikke er negativ for pasienten.

– På gruppenivå er det lite trolig at dette vil være av et slik omfang at det betyr noe for gjennomsnittlig ventetid, skriver Myhren i en e-post.

En million syke

Det er nær en million nordmenn som er registrert smittet de siste tre månedene, ifølge Folkehelseinstituttets (FHI) tall. I tillegg er det mange som ikke er registrert under denne perioden. Slik har utviklingen i smitten blitt registrert av FHI:

Ventetider etter koronasykdom

Barn 0–18 år
Barneanestesiteamene ved Rikshospitalet og Ullevål har en felles anbefaling for elektiv kirurgi hos barn (0-18 år) etter gjennomgått covid-19:
Som hovedregel bør man hos barn avvente med elektiv kirurgi inntil 2–4 ukers symptomfrihet.

Individuell vurdering er spesielt viktig ved komorbiditet og nedsatt immunforsvar. Anbefalingen baserer seg bla på Britiske retningslinjer.
 

Voksne pasienter
Fagrådet for covid-19 har følgende anbefalinger for timing av kirurgi i forbindelse med covid-19 sykdom hos voksne:
• Akuttkirurgi – Pasient opereres akutt som vanlig, eventuelt med smittevernrutiner dersom pasient fortsatt er i isolasjon. Det er økt risiko for komplikasjoner.
• Tidskritisk elektiv kirurgi – Individuell vurdering.
• Ikke tidskritisk elektiv kirurgi – Hovedregel kan være å vente 7 uker

Kilde: OUS

Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.