fbpx Intensivkrangel overrasket Koronakommisjonen Hopp til hovedinnhold

Intensivkrangel overrasket Koronakommisjonen

LEDER KORONAKOMMISJONEN: Matsen sier kommisjonen ble overrasket av den faglige uenigheten om hvor stor intensivkapasitet Norge har. Foto: NTB

Kartleggingen av intensivkapasiteten i Norge under koronapandemien ble forhindret av faglig uenighet om hva en intensivplass er.

Det går frem av den nye rapporten som Koronakommisjonen la frem tirsdag.

– Vi syns det var overraskende at det var såpass vanskelig i helseforetakene og Helse- og omsorgsdepartementet å bli enig om hvilken intensivkapasitet vi faktisk hadde, sier kommisjonens leder Egil Matsen til NTB.

rapporten slår kommisjonen fast at det burde ha vært mulig å få avklart intensivkapasiteten tidligere – dersom ledelsen i helseforetakene eller i Helse- og omsorgsdepartement (HOD) hadde tatt tydeligere grep.

Helsefaglig uenighet

Det var uenighet i de helsefaglige miljøene som lå bak.

Denne faglige uenigheten strekker seg bakover i tid, men kom til syne på nytt i forbindelse med en regional intensivutredning som ble ferdigstilt i desember 2019, skriver kommisjonen.

Utredningen startet i 2018 med at en interregional arbeidsgruppe fikk i oppdrag å utarbeide en rapport om intensivkapasiteten i spesialisthelsetjenesten i Norge.

«Kommisjonen har gjennom mange forklaringer fått belyst at sammensetningen av arbeidsgruppen og innholdet i rapporten forsterket uenigheten som fantes blant fagfolk i spesialisthelsetjenesten om hva som var en intensivplass. Det var spesielt uenighet mellom intensivmiljøet og indremedisinsmiljøet som også driver med intensivbehandling», skriver kommisjonen i rapporten.

Uenigheten dreide seg både om hvilket legepersonell som skal kunne lede intensivteam og bemanne intensivplasser, og om såkalte intermediærplasser skal inngå i definisjonen av en intensivplass eller ikke.

Til slutt stoppet arbeidet opp.

«Den faglige uenigheten førte til at rapporten aldri ble sluttbehandlet i det interregionale fagdirektørmøtet. Rapporten ble liggende, og de regionale helseforetakene kom ikke videre i arbeidet med å kartlegge behovet for intensivkapasitet i Norge.»

– Vi syns også det er overraskende at de arbeidene som ble satt i gang for å kartlegge både kapasiteten og behovet, ble stanset, sier Matsen.

Vil ha større fleksibilitet

Helsedirektør Bjørn Guldvog sier funnet overrasker også ham.

– Det er spennende at de har gravd i akkurat det spørsmålet, sier Guldvog til NTB.

Han bekrefter at det har vært vanskelig å få konkrete tall på antall intensivplasser. Men det som er aller viktigst nå, er å få økt basiskapasiteten, mener helsedirektøren.

– Så må vi ha en langt større fleksibilitet blant helsepersonell, så dette er skalerbart. Dette er noe vi begynte å jobbe med da pandemien kom. Da ga vi kursing til sykepleiere som kunne bistå intensivsykepleiere, sier Guldvog.

– Dette burde vi ha hatt som et system som var etablert på forhånd.

Sterk kritikk

I rapporten fastslås det at behovet for økt intensivkapasitet og manglene ved intensivberedskapen var kjent for sentrale myndigheter før pandemien brøt ut.

«Det har også vært kjent lenge at det kan bli et høyt antall intensivpasienter under en pandemi, og at mangel på kompetent personell ville bli en kritisk faktor. Kommisjonen synes derfor det er sterkt kritikkverdig at ikke disse problemstillingene og disse viktige dokumentene fikk større oppmerksomhet, og at de ikke ble fulgt opp bedre av de regionale helseforetakene, HOD og regjeringen», skriver kommisjonen.

– Vi opplever nok at den erkjennelsen går langt inn nå, etter to år med pandemi. Jeg tror det vil bli tatt tak i nå, og det er satt i gang arbeid både for å se på det vi har, og det vi bør ha, sier Matsen.

Kommisjonen bemerker likevel at kapasiteten ikke er blitt forbedret i løpet av pandemien.

Dette er en intensivseng

  • En intensivseng skiller seg på mange måter fra en vanlig pasientseng ved at pasienten trenger avansert form for behandling og pleie.
  • Pasienten har behov for mye medisinteknisk utstyr, blant annet overvåkningsutstyr som måler blodtrykk, andel sirkulerende oksygen, hjerterytme og kroppstemperatur.
  • Det trengs forskjellige typer pumper for både intravenøs væske og medisiner og for
    ernæring som pasienten kan få både direkte i blodbanen og via sonde ned i magesekken.
  • I tillegg er det tilgang til måleinstrumenter or en rekke viktige maskiner.
  • Alt dette utstyret, respiratoren og sengen må være plassert i et lokale som har tilgang til trykkluft, oksygen og veldig mange stikkontakter.
  • Dette er som regel ikke tilgjengelig på vanlige pasientrom

    Kilde: Aftenposten/Koronakommisjonen
Les også:

Siste nytt: Høie: Burde presset mer på utdanning av intensivsykepleiere

NYHETER: Her presenteres dagens helse-nyhetere fra fjern og nær. Videografikk: Hilde Rebård Evensen. Foto: Erik M. Sundt, Stig M. Weston, Mostphotos

Tirsdagens nyhetssaker fra helsevesenet hentet fra diverse nyhetsmedier.

Myndighetene kunne ha vært tøffere med helseregionene om utdanning av intensivsykepleiere i pandemien, sier tidligere helseminister Bent Høie (H). (Publisert 15:54)

– Vi kunne fra departementet vært tøffere med helseregionene om utdanning av intensivsykepleiere. Vi ga dem oppdrag, og oppfølgingen var ikke god nok. I den situasjonen kunne vi grepet inn, erkjenner Høie overfor VG.

Tirsdag la Koronakommisjonen fram sin andre delrapport i granskningen av pandemihåndteringen. Der er mangelfull intensivkapasitet et gjennomgående tema.

Høie, som i dag er statsforvalter i Rogaland, er blant helsetoppene som har forklart seg til Koronakommisjonen i arbeidet med den omfattende rapporten.

– Det er ingen tvil om at vi burde hatt en større intensivkapasitet i Norge, sier Høie i rapporten. Han får støtte fra både helsedirektør Bjørn Guldvog og assisterende helsedirektør Espen Nakstad.

Høie påpeker overfor VG at rapporten også understreker at bedre kapasitet på intensivavdelingene ikke ville hatt betydning for smitteverntiltakene.


Rettssak mot skandalekirurg starter i Sverige

Paolo Macchiarini mente han hadde funnet en banebrytende behandling da han opererte inn plaststruper på flere pasienter. Nå er han tiltalt for mishandling. (Publisert 11:45)

Plaststrupene ble sagt å være siste mulighet til å redde de tre pasientene som ble operert ved Karolinska Universitetssjukhuset mellom 2011 og 2012.

I stedet førte transplantasjonene til alvorlige skader og store lidelser, ifølge påtalemyndigheten.

Onsdag innledes rettssaken mot Macchiarini i Solna tingsrett i Stockholm.

– Jeg var redd, veldig redd. Men nå føler jeg at jeg er reddet, sa en 36 år gammel mann i intervjuer etter at han ble den første pasienten i verden som fikk operert inn en strupe i plast.

To og et halvt år senere var han død. Mannens siste tid var preget av store smerter. Implantatet satt nesten helt løst og var omgitt av dødt vev og sopp.

– Ikke skyldig

Nyhetsbyrået TT har flere ganger forsøkt å få en kommentar fra Macchiarini, men uten å lykkes. Han har hele tiden nektet seg skyldig.

Macchiarini ble ansatt ved Karolinska institutet og Karolinska Universitetssjukhuset i 2010. Da var han kjent for å ha gjennomført den første transplantasjonen i verden med en luftstrupe fra en død person ved hjelp av stamcelleteknologi.

I Sverige tok han metoden videre og begynte å transplantere syntetiske luftstruper bestrødd med beinmargsceller. Hvis transplantasjonene hadde vært vellykket, ville det vært en medisinsk revolusjon. Mangel på organer er et stort problem, og transplantasjoner av nettopp luftstruper har i prinsippet vært umulig.

Manglet etisk vurdering

Men inngrepene gikk helt feil, og i 2013 fikk Macchiarini ikke lenger lov til å operere på det svenske universitetssykehuset.

Granskninger har avdekket at det før transplantasjonene verken var gjennomført forsøk på dyr eller blitt gjennomført en etisk vurdering, noe som er påkrevd i forbindelse med denne type forskning.

Ifølge aktor Mikael Björk skjedde inngrepene «helt i strid med vitenskap og utprøvd praksis». Påtalemyndigheten skriver at de tre pasientene fikk alvorlige skader av operasjonene og at de hadde store lidelser før de døde.

Journalisten Bosse Lindquist laget i 2016 SVT-dokumentaren «Experimenten» om saken. Her kritiseres også det Lindquist mener er en taushetskultur innen det medisinske etablissementet.

Hele ledelsen ved Karolinska institutet gikk etter hvert av som følge av avsløringene.


Stadig strengere smittevern i Beijing (Publisert 12:14)

Nesten hele Beijings befolkning skal koronatestes, samtidig som nabolag stenges ned, bryllup avlyses og teatre og kinoer stenges.

Flesteparten av Beijings 21 millioner innbyggere skal nå koronatestes, etter at det er påvist rundt 100 smittetilfeller siden før helgen. Tilfellene er spredt utover byen, noe som har skapt bekymring for et større smitteutbrudd.

Massetestingen startet mandag i sentrumsområdet Chaoyang, der det bor over 3 millioner innbyggere. Tirsdag ble det utvidet til ytterligere elleve bydeler. Alle innbyggerne må nå gjennom tre runder med koronatesting. Kun enkelte distrikter som ligger lenger unna bysentrum, er unntatt fra massetestingen.

Enkelte steder har det også kommet påbud om å holde seg i eget nabolag og ikke reise til andre deler av byen.

En innbygger, som ønsker å være anonym, sier at han føler seg litt urolig etter at det plutselig dukket opp gjerder i nabolaget hans i Chaoyang. Mandag kveld ble alle som bor i samme boligblokk som ham selv, bedt om å bli hjemme i minst to uker fordi en nabo hadde testet positivt.

– Jeg er redd for at hvis vi trenger medisin eller andre varer framover, så vil vi ikke få dem levert, sier han.

Shanghai skremmer

I Shanghai har innbyggerne måttet holde seg inne i snart tre uker for å slå ned et større smitteutbrudd, det største i Kina siden pandemien startet for over to år siden. Først de siste dagene har de så smått fått lov til å gå ut igjen. I Beijing er innbyggerne bekymret for en lignende nedstenging.

– Shanghais situasjon har vært hinsides det noen kunne forestille seg, og mange mennesker mener det er absurd at en moderne storby har håndtert situasjonen slik, sier Beijing-beboer Zhao, en 35 år gammel HR-arbeider, til nyhetsbyrået AFP.

– Jeg tror ikke situasjonen vil bli så ille, men for å være ærlig har også vi kjøpt noe ris, nudler, korn og olje. Vi har forberedt oss på minst en eller to uker, sier hun mens hun er ute og handler på supermarkedet.

Må avlyse bryllup

Myndighetene i Beijing har også lagt ned forbud mot større sosiale samlinger, deriblant bryllup. Teatre er stengt, og det er gitt ordre om stans i boligoppussing og enkelte byggeprosjekter. Selskaper er også blitt bedt om å innføre hjemmekontor for sine ansatte. Både idrettsarrangementer, turistvirksomhet og utstillinger er avlyst.

Flere har tydd til sosiale medier for å klage over at de måtte avlyse bryllup i siste liten.

– Jeg kommer til å utvikle psykiske problemer hvis dette fortsetter, skriver en kvinne som måtte utsette bryllupet.

Det skulle vært holdt i løpet av Kinas fem dager lange årlige maiferie, som i år vil være preget av strenge reiserestriksjoner.

Få tilfeller

Det ble registrert 33 nye covid-19-tilfeller i Beijing tirsdag, en brøkdel av de 16.000 tilfellene som samme dag ble registrert i Shanghai.

Enkelte er imidlertid overrasket over at myndighetene ikke fører en hardere linje i Beijing.

– Jeg er overrasket over at regjeringen ikke iverksatte like strenge og raske tiltak i Beijing som de har gjort i andre byer som har opplevd lignende utbrudd de siste ukene, skriver sjeføkonomen i Pinpoint Asset Management.


Interne rapporter kritisk til regjeringens detaljstyring under pandemien (Publisert 11:44)

Tirsdag legger koronakommisjonen frem sin andre rapport. Ifølge Aftenposten er flere interne rapporter kritiske til regjeringens detaljstyring.

Interne evalueringer, regjeringsnotater og annen dokumentasjon kaster et kritisk lys på hva som skjedde bak lukkede dører, skriver avisen.

Blant annet gjelder dette en rapport fra Finansdepartementet, der det slås fast at regjeringen ble «det sentrale koordinerende organet, ikke bare besluttende organ».

Departementet mener at dersom sakene hadde vært bedre koordinert på forhånd av embetsverket til regjeringen, kunne statsrådene brukt mer tid på de viktigste beslutningene og strategi.

Høyre-leder Erna Solberg avviser at det er grunn til å kritisere hvordan regjeringen jobbet under krisen.

– Vår erfaring er at det går raskere å avklare saker i regjeringen fremfor å vente på at departementene skal kjøre prosesser seg imellom, sier Solberg.

Den tidligere statsministeren mener dette sikret at vi hadde kontroll på pandemien.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.