fbpx Intensivkrangel overrasket Koronakommisjonen Hopp til hovedinnhold

Intensivkrangel overrasket Koronakommisjonen

Kartleggingen av intensivkapasiteten i Norge under koronapandemien ble forhindret av faglig uenighet om hva en intensivplass er.

Det går frem av den nye rapporten som Koronakommisjonen la frem tirsdag.

– Vi syns det var overraskende at det var såpass vanskelig i helseforetakene og Helse- og omsorgsdepartementet å bli enig om hvilken intensivkapasitet vi faktisk hadde, sier kommisjonens leder Egil Matsen til NTB.

rapporten slår kommisjonen fast at det burde ha vært mulig å få avklart intensivkapasiteten tidligere – dersom ledelsen i helseforetakene eller i Helse- og omsorgsdepartement (HOD) hadde tatt tydeligere grep.

Helsefaglig uenighet

Det var uenighet i de helsefaglige miljøene som lå bak.

Denne faglige uenigheten strekker seg bakover i tid, men kom til syne på nytt i forbindelse med en regional intensivutredning som ble ferdigstilt i desember 2019, skriver kommisjonen.

Utredningen startet i 2018 med at en interregional arbeidsgruppe fikk i oppdrag å utarbeide en rapport om intensivkapasiteten i spesialisthelsetjenesten i Norge.

«Kommisjonen har gjennom mange forklaringer fått belyst at sammensetningen av arbeidsgruppen og innholdet i rapporten forsterket uenigheten som fantes blant fagfolk i spesialisthelsetjenesten om hva som var en intensivplass. Det var spesielt uenighet mellom intensivmiljøet og indremedisinsmiljøet som også driver med intensivbehandling», skriver kommisjonen i rapporten.

Uenigheten dreide seg både om hvilket legepersonell som skal kunne lede intensivteam og bemanne intensivplasser, og om såkalte intermediærplasser skal inngå i definisjonen av en intensivplass eller ikke.

Til slutt stoppet arbeidet opp.

«Den faglige uenigheten førte til at rapporten aldri ble sluttbehandlet i det interregionale fagdirektørmøtet. Rapporten ble liggende, og de regionale helseforetakene kom ikke videre i arbeidet med å kartlegge behovet for intensivkapasitet i Norge.»

– Vi syns også det er overraskende at de arbeidene som ble satt i gang for å kartlegge både kapasiteten og behovet, ble stanset, sier Matsen.

Vil ha større fleksibilitet

Helsedirektør Bjørn Guldvog sier funnet overrasker også ham.

– Det er spennende at de har gravd i akkurat det spørsmålet, sier Guldvog til NTB.

Han bekrefter at det har vært vanskelig å få konkrete tall på antall intensivplasser. Men det som er aller viktigst nå, er å få økt basiskapasiteten, mener helsedirektøren.

– Så må vi ha en langt større fleksibilitet blant helsepersonell, så dette er skalerbart. Dette er noe vi begynte å jobbe med da pandemien kom. Da ga vi kursing til sykepleiere som kunne bistå intensivsykepleiere, sier Guldvog.

– Dette burde vi ha hatt som et system som var etablert på forhånd.

Sterk kritikk

I rapporten fastslås det at behovet for økt intensivkapasitet og manglene ved intensivberedskapen var kjent for sentrale myndigheter før pandemien brøt ut.

«Det har også vært kjent lenge at det kan bli et høyt antall intensivpasienter under en pandemi, og at mangel på kompetent personell ville bli en kritisk faktor. Kommisjonen synes derfor det er sterkt kritikkverdig at ikke disse problemstillingene og disse viktige dokumentene fikk større oppmerksomhet, og at de ikke ble fulgt opp bedre av de regionale helseforetakene, HOD og regjeringen», skriver kommisjonen.

– Vi opplever nok at den erkjennelsen går langt inn nå, etter to år med pandemi. Jeg tror det vil bli tatt tak i nå, og det er satt i gang arbeid både for å se på det vi har, og det vi bør ha, sier Matsen.

Kommisjonen bemerker likevel at kapasiteten ikke er blitt forbedret i løpet av pandemien.

Fakta
Dette er en intensivseng

  • En intensivseng skiller seg på mange måter fra en vanlig pasientseng ved at pasienten trenger avansert form for behandling og pleie.
  • Pasienten har behov for mye medisinteknisk utstyr, blant annet overvåkningsutstyr som måler blodtrykk, andel sirkulerende oksygen, hjerterytme og kroppstemperatur.
  • Det trengs forskjellige typer pumper for både intravenøs væske og medisiner og for
    ernæring som pasienten kan få både direkte i blodbanen og via sonde ned i magesekken.
  • I tillegg er det tilgang til måleinstrumenter or en rekke viktige maskiner.
  • Alt dette utstyret, respiratoren og sengen må være plassert i et lokale som har tilgang til trykkluft, oksygen og veldig mange stikkontakter.
  • Dette er som regel ikke tilgjengelig på vanlige pasientrom

    Kilde: Aftenposten/Koronakommisjonen

0 Kommentarer