fbpx – Nå kan vi la flere barn komme tidlig hjem Hopp til hovedinnhold
Tok i bruk teknologi i pandemien:

– Nå kan vi la flere barn komme tidlig hjem

Bente Sandal Olsen, sykepleier ved Sørlandet sykehus

En vårdag i 2020 fikk plutselig ikke sykepleier Bente Sandal Olsen og hennes kollegaer lenger lov til å dra hjem til bitte små babyer med sonder i nesa. Da måtte de tenke nytt.

Det var ikke det at Bente Sandal Olsen hadde noe mot hjemmebesøkene. Snarere tvert imot.

Det kunne være riktig så koselig å se hvordan nybakte foreldre som hadde fått reise tidlig hjem med sin prematurfødte baby, hadde det. I bilen ble det dessuten tid til å høre på podkaster, og det er mange fine steder å se rundt om på Sørlandet.

Men særlig effektivt var det ikke.

Halve dagen i bil

– En gang skulle jeg for eksempel til en familie helt oppe i Øvrebø på glatte, svingete vinterveier. Det gikk veldig sakte, og jeg slet med å finne frem. Måtte ringe og si jeg ble forsinket.

I løpet av en arbeidsdag kunne jeg kanskje bruke tre timer i bil og gjøre unna to hjemmebesøk
Bente Sandal Olsen, sykepleier

En annen gang bodde familien hun skulle besøke, mye lenger unna enn Olsen trodde. Hun kjørte elbil den dagen, rekkeviddeangsten slo til, og det var så vidt hun nådde tilbake til sykehusets parkeringsplass.

– I løpet av en arbeidsdag kunne jeg kanskje bruke tre timer i bil og gjøre unna to hjemmebesøk, sier hun.

Så var det tilbake på sykehuset for å dokumentere besøkene og skrive reiseregning.

– Men så kom pandemien. Da ble vi tvunget til å tenke nytt.

Tidlig hjem

Olsen leder et team bestående av åtte sykepleiere ved nyfødtintensivavdelingen på Sørlandet sykehus i Kristiansand. Teamet har ansvaret for den digitale oppfølgingen i avdelingens tidlig hjem-program, et program som i over ti år har gjort det mulig for prematurfødte å reise hjem mens de fremdeles får ernæring via sonde.

Inkluderingskriteriene for dette frivillige programmet er blant annet at barnet er stabilt respiratorisk og temperaturmessig. Det må ikke ha behov for konstant overvåkning, ha klart å spise litt selv, ha passert uke 34, og vekten må være på vei i riktig retning.

– Dessuten må det være to omsorgspersoner hjemme som kan lese og skrive norsk. De må ha tilgang på telefon, internett og bil, forteller Olsen.

Maks en time unna

Hver mandag, onsdag og fredag pleide sykepleierne i tidlig hjem-teamet å reise ut til de hjemsendte familiene i for å veie, måle, registrere, prate og veilede.

Selve besøket kunne i utgangspunktet gjøres unna på 20–30 minutter, ifølge Olsen, men alt rundt beslagla tid og ressurser. Dette gjorde blant annet at tilbudet måtte begrenses til familier som bodde maks én times kjøretur unna sykehuset.

Denne begrensningen finnes ikke lenger. Et virus skulle snu opp ned på det meste, også dette.

Smittevern satte stopp

Fra og med mars 2020 gjorde smittevernhensyn at det ikke lenger ble ansett som forsvarlig for sykepleierne å fordele sine arbeidsdager mellom ulike private hjem og en intensivavdeling med mange sårbare små.

I stedet for å komme hjem til seg selv for å starte på det nye livet, måtte familier med stabile, prematurfødte babyer derfor bli værende på sykehuset til sondeernæringen kunne avsluttes.

En midlertidig løsning med den noe selvmotsigende betegnelsen «tidlig hjem på sykehus» ble etablert. Mor og barn ble da innkvartert i pasientleiligheter og -rom på sykehusets område, men besøksrestriksjonene var fortsatt strenge.

– Den løsningen var ikke holdbar i lengden, sier Olsen.

Digital hjemmeoppfølging

En mer holdbar løsning skulle derimot vise seg ikke å være langt unna.

I årene før pandemien hadde det foregått en rekke forsøk med digital hjemmeoppfølging (DHO), tidligere kalt medisinsk avstandsoppfølging, rundt om i landet. Sørlandet sykehus var relativt tidlig ute og deltok i en nasjonal utprøving av DHO i samarbeid med flere Agder-kommuner, fastleger og teknologiske partnere.

Da landet stengte ned, fikk sykehuset raskt etablert et DHO-tilbud for covid-19-pasienter. Kunne noe liknende være egnet for familiene med de bitte små barna?

– Allerede i juni 2020 begynte vi så smått å gjenåpne tidlig hjem-programmet ved hjelp av digitale løsninger, forteller Olsen.

Det var riktignok noen innkjøringsproblemer.

Nettbrettene familiene fikk med seg hjem til formålet, måtte koples på mobilnettet, og dekningen kunne variere ute i distriktene. Det web-baserte spørreskjemaet som skulle fylles ut, hadde også sine begrensninger.

Rundt ett år inn i pandemien var derimot appen Digitalhands fra Siemens Healthineers tilpasset tidlig hjem-programmet, og kunne lastes ned til foreldrenes egne elektroniske enheter.

Bente Sandal Olsen jobber med digital hjemmeoppfølging av familier med prematurfødte barn

Vekt og måleutstyr

I dag får familiene i tidlig hjem-programmet kun med seg vekt hjem. Appen har de lastet ned og prøvd ut før de reiser fra sykehuset. Tre ganger i uken logger de inn og svarer på rundt ti standardiserte spørsmål om blant annet babyens vekt, temperatur, respirasjon og søvn.

Deretter logger en av sykepleierne i teamet inn, ser gjennom svarene og konsulterer eventuelt en lege, før de gjennomfører en videosamtale med foreldrene.

– Da går vi gjennom hva de har registrert, svarer på spørsmål og hører om det er annet de ønsker å diskutere, forteller Olsen.

– At vi bruker video og ikke bare har en telefonsamtale, gjør at vi også kan se barnet ved behov. Kanskje lurer foreldrene på noe om et utslett, ernæringssonden eller amming, som kan avklares lettere om vi selv får se det.

Oppfølgingen tok mye mer tid og var mye mer tungvint før, både for oss og brukerne
Bente Sandal Olsen, sykepleier

Olsen vedgår at sykepleierne ikke får et like solid inntrykk med videosamtaler som ved fysiske hjemmebesøk, men sier at tidlig hjem-programmet uansett ikke er designet for omfattende kartlegging eller vurdering av hjemmesituasjonen.

– Fysiske møter er selvsagt også viktig, men akkurat i denne sammenhengen er formålet å hjelpe familier som ønsker det, med å komme i gang med livet der hjemme. De færreste ønsker jo å bo på sykehus lenger enn nødvendig. Vi skal forsikre oss om at barnets vekt går riktig vei, og at det ellers har det bra. Familien vil så følges videre opp av helsestasjon ute i kommunene.

Slipper å shine

Nå, etter pandemien, er det ikke lenger et krav at deltakerne i tidlig hjem-programmet bor mindre enn én times reise unna sykehuset. Hvert tilfelle vurderes individuelt.

Antall deltakerfamilier har økt fra rundt 15 til 20 i året, men Olsen forsikrer at teamet har god kapasitet til å ta med flere dersom de kvalifiserer og ønsker det selv.

– Oppfølgingen tok mye mer tid og var mye mer tungvint før, både for oss og brukerne. Familiene måtte tilpasse seg vårt tidsskjema. Nå kan vi for eksempel avtale å ha videosamtaler på ettermiddagen når begge foreldrene er hjemme.

Der et hjemmebesøk tok rundt en halvtime, i tillegg til kjøring, dokumentering og annen logistikk, tar videosamtalen bare 10–15 minutter, siden foreldrene selv har gjort unna målinger og registreringer i forkant. Muligheten for at sykepleierne skal kunne bringe med seg smitte, er dessuten eliminert.

– I tillegg slipper jo familiene å føle at de må «shine» hele kåken for besøk av oss tre ganger i uka, påpeker Olsen.

– Den første tiden hjemme etter en familieforøkelse kan være kaotisk og krevende nok som den er.

Sykepleier Bente Sandal Olsen ved Sørlandet sykehus
Fakta
Digital hjemmeoppfølging (DHO)
  • Tidligere kalt medisinsk avstandsoppfølging.
  • Går ut på at hele eller deler av et behandlingsopplegg og oppfølging skjer uten fysisk kontakt. I stedet deles informasjon mellom brukere og behandlere digitalt ved hjelp av ulik teknologi.
  • Brukere får gjerne tildelt utstyr og gis opplæring som gjør dem i stand til å gjennomføre enkle målinger på seg selv av for eksempel blodtrykk, puls, oksygenmetning, vekt, blodsukker og temperatur. I tillegg besvarer de spørsmål om egen helsetilstand på nettbrett eller smarttelefon.
  • Brukere får en egenbehandlingsplan med aktiviteter og tiltak for å opprettholde helsen og håndtere forverring.
  • Helsepersonell vurderer det brukerne registrerer, ser etter endringer og veileder gjennom telefonsamtaler, chat eller videomøter. Ved behov kan andre tjenester, som fastlege eller spesialisthelsetjeneste, koples på.
  • Målene med DHO er blant annet å gi brukerne mer trygghet, mestring og kunnskap om egen helse, samt økt motivasjon, aktivitetsnivå og trivsel. Egenrapporteringen skal bidra til å avdekke tegn til forverring tidlig, minske behov for mer ressurskrevende tjenester og gi bedre samhandling mellom kommune, fastlege og spesialisthelsetjeneste.
  • Mellom 2018 og 2021 har DHO blitt testet ut gjennom seks prøveprosjekter rundt om i landet, deriblant i Bodø. Nasjonalt velferdsteknologiprogram har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet hatt det overordnede ansvaret for utprøvingen.
  • Erfaringene ble tidligere i år oppsummert i en sluttrapport, som konkluderer med at brukerne har opplevd økt trygghet og mestring. Helsepersonell forteller at DHO har bidratt til bedre samhandling, og det har redusert forbruk av hjemmetjenester.
  • Tilbudet har vist seg best egnet for personer med flere diagnoser og behov for oppfølging fra ulike aktører. Målgruppen har dessuten risiko for forverring, reinnleggelse eller økt behov for helse- og omsorgstjenester.
  • Under utprøvingsperioden har deltakerne i stor grad vært brukere med sykdommer som kols, diabetes, hjerte-karsykdommer, samt psykiske lidelser og kreft.
  • Resultatene fra prøveprosjektene tolkes som så positive at Norge nå går fra utprøving til implementering og nasjonal spredning.
  • En ny tilskuddsordning der totalt 16 millioner kroner skal deles ut, ble lansert rett før påske med søknadsfrist 3. juni. Målsettingen er at det innen utgangen av 2024 er blitt etablert tilbud om DHO i alle landets 19 helsefellesskap. For å få midler, kreves det blant annet at to eller flere kommuner samarbeider, samt at helseforetak og fastleger er involvert.
  • I løpet av høsten skal Helsedirektoratet også lansere nasjonale faglige råd. Disse ble nylig lagt ut på høring. I høringsutkastet heter det blant annet at DHO bør vurderes spesielt for personer som har oppfølgingsbehov over tid, flere diagnoser og sammensatte behov, høyt forbruk av helsetjenester, risiko for forverring og reinnleggelse på sykehus eller økt behov for helse- og omsorgstjenester.

0 Kommentarer

– Jeg kan strekke meg mye lenger enn jeg trodde Forrige artikkel – En krise blir sjelden slik vi tenkte Neste artikkel