fbpx Musikalartist Marianne bestemte seg for å bli sykepleier under pandemien Hopp til hovedinnhold

Sykepleierstudent – Jeg skjønte fort at kulturlivet ville ligge på is en stund

Marianne Henrikke Lindgaard-Berntsen
STUDENTLIV: Pandemien gjorde at Marianne Henrikke Lindgaard-Berntsen måtte tenke nytt om sine fremtidsplaner. Foto: Erik M. Sundt

Marianne Henrikke Lindgaard-Berntsen var så godt som ferdig utdannet musikalartist da pandemien brøt løs. Nå blir hun sykepleier.

I mars 2020 ventet Marianne Henrikke Lindgaard-Berntsen spent på å få innta scenen på selveste Chat Noir i Oslo.

Som del av avsluttende eksamen ved Bårdar Akademiets musikkteaterlinje skulle hun og medstudenter fremføre «Spelling Bee». Lindgaard-Berntsen hadde øvd inn rollen som konkurranseverten Mona Lisa Pedersen i den komiske musikalen.

Musikk og scenekunst hadde alltid vært en sentral del av Tjøme-jentas liv, helt siden hun som treåring virvlet inn dørene til Heges jazzballett i Tønsberg.

Det hadde vært skolekorps, kulturskole, musikklinje på videregående og sang på folkehøyskole. Verneplikten ble avtjent i Gardemusikken. Nå var hun for alvor klar for sin profesjonelle karriere.

Hadde det ikke vært for et visst standhaftig virus.

Marianne Henrikke Lindgaard-Berntsen (midten) under en forestilling på Bårdar Akademiet.
SCENEVANT: Marianne Henrikke Lindgaard-Berntsen (midten) fremfører et utdrag fra musikalen «Ungen» sammen med medstudenter fra Bårdar Akademiet. Foto: Martin Lilleberg

Da landet stengte ned

Torsdag 12. mars 2020 inntok daværende statsminister Erna Solberg talerstolen under en historisk pressekonferanse.

– I dag kommer regjeringen med de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid, sa hun.

Studentene ved Bårdar ble, i likhet med så mange andre, sendt hjem da hele Norge ble stengt ned.

Noen uker senere ble «Spelling Bee» fremført på et vis, med behørig avstand mellom alle på scenen foran en mørk sal uten publikum. Andre deleksamener ble gjennomført via Zoom.

Lindgaard-Berntsen var ferdig utdannet musikalartist, men hva i all verden skulle hun gjøre nå?

– Jeg skjønte fort at kulturlivet ville ligge på is en stund, forteller hun til Sykepleien.

– Jeg tenkte også at den tiden ville være lur å bruke til å ta en utdanning til.

Å kjenne seg til nytte

Et ekstra karrierebein å stå på hadde alltid vært en del av planen hennes, og fristen for å søke på studier nærmet seg raskt.

Frem til nå hadde hun sett for seg en lærerutdanning, men pandemien fikk Lindgaard-Berntsen på andre tanker.

Nå ble det veldig tydelig for meg at jeg i sykepleieryrket alltid vil kunne bidra og hjelpe andre, uansett hva som skjer i verden.

Marianne Henrikke Lindgaard-Berntsen

– Ved siden av studiene hadde jeg siden påsken i 2019 jobbet ekstra som assistent på ortopeden ved Sykehuset i Vestfold, forteller hun.

– Denne våren ble det flere vakter fordi behovet var så stort. Jeg merket at jeg opplevde det som veldig givende å være et sted hvor jeg kjente meg til nytte i en så kritisk situasjon for samfunnet.

Hun hadde aldri tidligere tenkt tanken på en helsefaglig utdannelse.

– Nå ble det veldig tydelig for meg at jeg i sykepleieryrket alltid vil kunne bidra og hjelpe andre, uansett hva som skjer i verden.

Valget kjentes raskt veldig naturlig. Lindgaard-Berntsen søkte sykepleien og begynte samme høst ved Universitetet i Sørøst-Norge på Bakketeigen nær Borre.

– Jeg er veldig fornøyd med valget mitt!

Byttet studiested

Hun fullførte førsteåret i Vestfold, men valgte så å flytte til Trondheim og startet på NTNU i 2021.

– Jeg byttet studiested av flere grunner, blant annet fordi det er et så godt miljø for musikk og teater her. En annen grunn er at jeg ikke kjenner meg ferdig med å oppleve nye steder. Dessuten har NTNU en veldig god sykepleierutdanning.

Ved overgangen til NTNU måtte imidlertid Lindegaard-Berntsen søke seg inn på nytt, da sykepleierutdanningene i Norge legger opp emneplanen litt ulikt.

Nå går hun derfor første studieår på nytt. Hun har tid til å ta et par enkeltemner ved siden av, nærmere bestemt om konflikthåndtering og om musikk og hjernen.

Hun ser for seg at begge deler kan bli relevant i en fremtidig sykepleierkarriere.

Et krevende yrke

Lindgaard-Berntsen har aldri vært i tvil om at hun valgte rett våren for drøyt to år siden, men må innrømme at hun har fått noen øyeåpnere underveis.

– Jeg har nok blitt overrasket over hvor mye som kreves av sykepleiere. Hvor mye kunnskap og kompetanse vi faktisk skal ha, sier hun.

– I et fag som anatomi, for eksempel, skal vi få oversikt over menneskekroppen på fire måneder. Selv om vi ikke skal like dypt inn i denne kunnskapen som medisinstudenter, så er det veldig mye å lære på kort tid.

Ute i praksis har hun latt seg imponere av hvor hardt mange sykepleiere faktisk jobber.

– Det er langt fra alle arbeidssteder som har ting godt lagt til rette, og det er mye underbemanning der ute.

Ser klare likhetstrekk

Sett utenfra kan nok spranget fra scenekunst til sykepleie virke stort, men Lindgaard-Berntsen mener hennes to utdanninger også har klare likhetstrekk.

– Den store fellesnevneren er at man jobber så tett med mennesker og det menneskelige, sier hun.

– Både i en sceneproduksjon og som sykepleier må du kjenne andre godt, både dine kolleger og rollen du tolker. Jeg merket denne forbindelsen ekstra sterkt da jeg var ute i praksis og jobbet med personer med demens. Hvor viktig det er å kunne tolke ulike signaler og skjønne hvordan du best kan kommunisere.

Drømmen er å kunne finne en jobb der all min samlede kompetanse kan brukes for å hjelpe andre

Marianne Henrikke Lindgaard-Berntsen

På sikt håper Lindgaard-Berntsen at hun skal kunne kombinere erfaringer og kunnskap fra begge utdanningene.

– Jeg vurderer en videreutdanning innen musikkterapi. Drømmen er å kunne finne en jobb der all min samlede kompetanse kan brukes for å hjelpe andre.

I tillegg til å dulte henne i en ny karriereretning, har pandemien gjort Lindgaard-Berntsen mer bevisst betydningen av å ta vare på hverandre.

– Ingen bør føle seg glemt. Det tror jeg mange gjorde da det sto på som verst. Jeg har ikke selv bodd alene på en hybel, men har hele tiden hatt mennesker rundt meg. Slik har det ikke vært for alle nye studenter disse to årene. Vi må som samfunn ta vare på de unge, også.

Marianne Henrikke Lindegaard-Berntsen
Foto: Erik M. Sundt
Les også:
– For meg ble pandemien et springbrett Forrige artikkel – Båten ble til mens vi rodde Neste artikkel