– Ledelsen må legge til rette for faglig oppdatering

6 av 10 norske sykepleiere synes det er vanskelig å finne tid til å oppdatere seg faglig, ifølge en spørreundersøkelse gjennomført som et samarbeid mellom Sykepleien og nettavisen forskning.no. 

Over 90 prosent av respondentene oppgir at de benytter egen fritid til å oppdatere seg.

– Dette er nyttig informasjon også for oss, skriver helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) i en e-post etter å ha fått presentert noen nøkkelfunn fra undersøkelsen (se også egen faktaboks).

Utfordringene med mangel på skjermet tid til å holde seg faglig oppdatert er ifølge statsråden godt kjent.

– Det er et ledelsesansvar å legge til rette for at fagfolkene kan holde seg faglig oppdatert, og det er viktig for oss å følge opp.

Vil gi rom for faglig oppdatering

– Hva er regjeringens viktigste virkemidler for å bidra til at sykepleiere klarer å holde seg faglig oppdatert og jobbe kunnskapsbasert?

– Regjeringen vil styrke grunnlaget for kunnskapsbaserte helsetjenester. Vi jobber langs flere spor for å få dette til.

Som eksempel nevner Kjerkol oppfølgingen av Nasjonal handlingsplan for kliniske studier. Ifølge statsråden er visjonen at klinisk forskning skal være en integrert del av pasientbehandlingen.

– Det forutsetter at fagfolkene har tid, ressurser og gode støttesystemer rundt seg slik at de kan holde seg faglig oppdaterte. Det forutsetter også at de har tilstrekkelig med kunnskap og kompetanse om kliniske studier med seg gjennom utdanningen sin. Derfor er et av tiltakene i handlingsplanen å vurdere læringsutbytter om kliniske studier i arbeidet med å utforme nasjonale retningslinjer (Rethos).

– Regjeringen jobber også med en opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten. Med mer heltid og faste stillinger vil det også gi mer rom for faglig oppdatering. I tillegg er det vesentlig at kommuner også prioriterer å drive strategisk kompetanseplanlegging, som er viktig for å sikre kommunene nødvendig kompetanse for å nå sine mål. Det fokuserer vi på i denne opptrappingsplanen rettet mot omsorgstjenesten.

Krevende

– I hvilken grad vil du si at utfordringene sykepleiere har med å holde seg faglig oppdatert utgjør en risiko for pasienters sikkerhet?

– Erfaring viser at implementering av ny forskning og forbedring er krevende og lett kan undervurderes i en travel hverdag. Dette kan i verste fall gå ut over pasientsikkerheten. Dette bør derfor vies særlig oppmerksomhet fra ledere på alle nivåer, skriver Kjerkol.

Hun viser til at det i henhold til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten er et virksomhetsansvar, det vil si øverste leders ansvar, å ha oversikt over medarbeideres kompetanse og behov for opplæring.

– I tillegg er det et ansvar å sørge for at medarbeidere i virksomheten har nødvendig kunnskap om og kompetanse i det aktuelle fagfeltet, regelverk, retningslinjer, veiledere og styringssystemet.

Ny norsk standard

I fjor ble det lansert en ny norsk standard for faglig oppdatering av sykepleiere i kommunehelsetjenesten (NS 6510).

– Standarder er frivillige å bruke, men hva kan gjøres for at flest mulig kommuner (og helseforetak) implementerer denne standarden?

– Det er den nevnte forskriften om ledelse og kvalitetsforbedring som legger tydelige rammer for ledelse i kommunen. Lederne legger premissene for arbeidet med å kvalifisere og rekruttere personell, og for hvordan virksomheten organiseres.

– Helseforetak og kommunene plikter å sikre at sykepleiere og andre fagfolk har den nødvendige faglige kompetansen. I tillegg har hver enkelt ansatt et eget ansvar for å holde seg faglig oppdatert. Standarder som den som nevnes, kan være nyttige verktøy for kommuner og helseforetak hvis de finner det hensiktsmessig.

– Hvem mener du bærer det største ansvaret for at sykepleiere holder seg faglig oppdatert: sentrale helsemyndigheter, ledere ved hver enkelt enhet eller sykepleierne selv?

– Det største ansvaret ligger på ledelse på de ulike nivåene i tjenesten. Tidligere nevnte forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring gir klare føringer på dette området.

– Fra sentralt hold kan vi bidra med tydelige politiske føringer og mål, gode rammebetingelser og at dette er inne i både utdanningssporet og i praksis.