fbpx Sykepleiere stoler på egen erfaring eller spør kolleger når de skal oppdatere seg Hopp til hovedinnhold

Sykepleiere stoler på egen erfaring eller spør kolleger når de skal oppdatere seg

Tid er det største hinderet for sykepleiere når de skal oppdatere seg faglig. Da blir det ofte til at man stiller faglige spørsmål til kolleger ­eller ender med å gjøre jobben slik man alltid har gjort.

«Jeg føler at jeg ikke har tid eller mulighet for å søke opp eller lese meg mer opp på et tema. For eksempel er det ofte sånn at jeg skal utføre en prosedyre som det er lenge siden jeg har gjort. Da vil jeg mye heller bare spørre kollegene mine enn å søke det opp, fordi det tar mye lengre tid.»

Dette skriver en sykepleier i en spørreundersøkelse som forskning.no og Sykepleien har gjennomført blant sykepleiere i klinisk praksis.

Sykepleieren mener dette ikke er den beste måten å oppdatere seg faglig på.

«Samtidig blir det fort til at man bare gjør ting på samme måten fordi andre gjør det på den måten, og da må det jo være riktig», skriver sykepleieren også.

Spurte over 1200 sykepleiere

Undersøkelsen stilte spørsmål om hvordan sykepleiere i Norge oppdaterer seg faglig. 1228 sykepleiere svarte, og svarene viser at kolleger er en svært viktig kilde til faglig oppdatering.

Fakta
Om undersøkelsen
  • Undersøkelsen ble sendt ut til 6000 sykepleier gjennom programmet Enalyzer sommeren 2022.
  • Av de 1228 sykepleierne som svarte på vår undersøkelse, jobber 83 prosent klinisk. Ledere og andre som ikke jobber klinisk, ble filtrert ut. Dermed var det 1099 som besvarte spørsmålene om faglig oppdatering. 
  • Cirka 45 prosent jobber i spesialisthelsetjenesten og 51 prosent i kommunehelsetjenesten.
  • 91 prosent er kvinner.
  • De er jevnt fordelt på alder.

En annen studie som norske og svenske forskere nylig publiserte i tidsskriftet Worldviews on Evidence-Base Nursing, viste det samme. Der ble tidligere forskning, i alt 52 internasjonale studier, gjennomgått.

Målet deres var også å finne ut hvor sykepleiere finner informasjon for å gi oppdatert sykepleie til pasienter. Resultatet var tydelig: Sykepleiere spør først og fremst andre sykepleiere når det er noe de lurer på faglig.

– Bekymringsfullt

Professor Mariann Fossum ved Universitetet i Agder ledet studien. Hun mener at resultatet er bekymringsfullt.

Det kan innebære at ny kunnskap som er forsket frem, ikke blir tatt i bruk. Tidligere praksis blir stadig repetert. Det gjør at det er en risiko for at pasientene ikke får ny og oppdatert kunnskap, mener hun.

Fossum mener altså at svarene i undersøkelsen til forskning.no og Sykepleien går i samme retning som de internasjonale studiene hun har undersøkt.

– Kategorien «kolleger» og «annet helsepersonell» får veldig stor plass. Dette kjenner jeg igjen fra andre studier, sier hun.

Mariann Fossum

Flest stoler på egen erfaring

Vi spurte sykepleierne om hvilke kilder de bruker for å holde seg faglig oppdatert. 90 prosent svarer at egen erfaring er viktig eller svært viktig.

Nesten like mange spør sykepleierkollegene sine.

Kurs, webinarer og videreutdanning kommer også høyt opp på lista.

67 prosent svarer at leger, ledelse eller annet personell er viktige eller svært viktige kilder.

En stor andel av sykepleierne svarer også at faglige oppslagsverk og vitenskapelige artikler er viktige kilder til faglig oppdatering.

Ansvar for egen faglig utvikling

I sykepleieres yrkesetiske retningslinjer står det klart og tydelig at hver enkelt sykepleier selv har ansvaret for sin egen faglige utvikling. Men mellom stell og medisindosetter, hvor lett er det egentlig å oppdatere seg faglig?

Dette spurte vi også om.

Svarene er ikke entydige. Rundt 34 prosent sier at det er vanskelig eller svært vanskelig. 24 prosent synes det er svært lett eller lett å holde seg faglig oppdatert.

Resten svarer at det verken er lett eller vanskelig.

– Det overrasket meg at så mange svarer dette. Det er det ikke så lett å tolke, mener Fossum.

Tid er den største barrieren

«Det er så travelt på jobb at det ikke er rom for kurs eller utdanning i arbeidstida. Jeg er stort sett totalt utslitt etter jobb og orker ikke tanken på å lese noe da. Kommunen mener at vi har plikt til å oppdatere oss selv. Det er lite motiverende når ingenting skjer fra arbeidsgiver. Hadde jeg vært yngre, hadde jeg sluttet for lenge siden. Det er ikke lett å få jobb i en liten kommune.»

Dette skriver en av sykepleierne i undersøkelsen.

Vedkommende er ikke alene. 60 prosent av sykepleierne svarer at tiden er en barriere for å oppdatere seg faglig.

En tredjedel sier at de ikke har fri tilgang til relevant forskning på sitt fagfelt. 25 prosent vet ikke hvor de skal finne ny forskning, og nesten like mange synes det er vanskelig å forstå forskningsrapporter.

Kjenner seg igjen

Nina Ekeberg kjenner seg igjen i svarene fra sykepleierne i undersøkelsen.

Hun jobber til daglig som sykepleier i en kommunal akuttavdeling i Fredrikstad kommune. I en 30 prosent stilling jobber hun som fagutviklingssykepleier. Det betyr at hun skal være med på å bygge bro mellom forskning og klinisk praksis.

– Jeg har en stilling hvor jeg skal ta pulsen på hvordan mine medarbeidere har det og hva de trenger av faglig oppdatering. Jeg skal være med på å utvikle helsetjenesten, lage nye prosedyrer og være et bindeledd mellom sykehus og kommune.

Nina Ekeberg

Ikke tilgjengelige datamaskiner

Arbeidsdagene er travle. Derfor er ikke jobben hennes så enkel. Sykepleierne hun skal hjelpe, har rett og slett ikke tid til å søke etter kunnskap.

– Det er ikke satt av tid til å lete etter forskning i jobben. Vi har heller ikke tilgjengelige datamaskiner som kan brukes til faglig oppdatering. Det er heller ikke alle som vet hvor de skal søke etter kunnskap, sier hun.

Dette gjør at hun ofte synes jobben som fagutviklingssykepleier blir tung.

De ansatte på hennes avdeling har forhandlet seg frem til faste undervisningsdager. De har også et forum for oppdatering én time hver eneste uke.

Likevel synes hun det blir for lite tid til fag. Det gjør det vanskelig for henne å gjøre en god jobb, sier hun.

– Jeg går nok langt over den eksakte stillingsbrøken som er satt av til fagutviklingsjobben hver uke. Det er frustrerende, sier Ekeberg.

Bruker fritiden på å oppdatere seg

Hvordan skal hver enkelt klare å holde seg oppdatert innen faget sitt når ikke arbeidsgiver legger til rette for det?

Dette undrer Nina Ekeberg seg over.

Vår undersøkelse tyder på at det ikke er mulig. Mange svarer at de bruker fritiden sin på å holde seg oppdatert.

Kun 7 prosent sier at de aldri gjør det. 42 prosent sier at de gjør det ofte. Halvparten av sykepleierne bekrefter at de bruker fritiden, men sjelden.

Svært få leser forskningsstudier

Forsker Mariann Fossum leder Institutt for helse- og sykepleievitenskap ved Universitetet i Agder. Der har hun jobbet mye med utdanning av sykepleiere.

Hun mener at det ikke er realistisk at en vanlig sykepleier skal gå til vitenskapelige artikler når de skal oppdatere seg innen faget sitt.

I undersøkelsen svarer kun 11 prosent at de regelmessig leser internasjonale vitenskapelige artikler, mens rundt 30 prosent svarer at de leser norske fagtidsskrifter, som Sykepleien Forskning og Tidsskriftet for legeforeningen.

De aller fleste, 71 prosent, sier at de bruker Sykepleien til å oppdatere seg faglig i jobben sin. 30 prosent bruker forskning.no. Mer enn halvparten bruker offentlige nettsider, som helsenorge.no og helsedirektoratet.no.

– En utopi

– Det er en utopi å tenke at hver enkelt som jobber med pasienter, skal lese forskningsstudier for å holde seg oppdatert. Det viktigste er å lære seg å lese oppsummert forskning, aller helst lagd som retningslinjer.

Det sier Birgitte Graverholt. Hun har ledet et stort forskningsprosjekt som handler om overføringen av kunnskap fra teori til praksis ved norske sykehjem.

– Du blir ikke bedre til å behandle pasienter av å lese og forstå forskning. Du må også vite hvordan du skal bruke kunnskapen. Dette har vi ofte oversett, mener hun.

Det er et tidkrevende arbeid å endre praksis. Det har de som har jobbet med prosjektet, erfart.

Les også intervju med Birgitte Graverholt i denne artikkelen: 

Prosedyrer som ikke er oppdatert

Mariann Fossum ved Universitetet i Agder mener at det viktigste er at sykepleierne føler seg trygge. Da må verktøyene de baserer praksisen sin på, være sikre og oppdaterte.

Slik er det ikke alltid, mener hun.

– Det finnes arbeidsplasser som har oppdaterte prosedyrer. Men mange steder er de ikke digitalt tilgjengelige.

Hun er også redd for at prosedyrene ikke er oppdaterte.

Arbeidsgiver må prioritere

Arbeidsgiver må prioritere faglig oppdatering i større grad enn de gjør i dag, mener Fossum.

– Tenk deg en ingeniør uten oppdaterte prosedyrer. Jeg tror ikke mange i den yrkesgruppen vil finne seg i at disse mangler når jobben skal gjøres. Det burde også vært en selvfølge at sykepleiere har et faglig oppslagsverk på plass, sier Fossum.

Hun er også bekymret for konsekvensen av at sykepleiere skal være personlig ansvarlige for å oppdatere seg faglig.

– Om det er sånn at de verken har digitale ressurser, muligheter eller tid til å oppdatere seg, kan man stille spørsmål ved om det går ut over den faglige kvaliteten og pasientsikkerheten.

Selv om det er sykepleierens personlige ansvar, må arbeidsgiver prioritere dette, mener Fossum.

– Det må legges til rette for at nyere informasjon fra helsemyndighetene er lett tilgjengelig. Det må også settes av tid til at sykepleierne kan lese informasjonen.

Kan bli utbrent

Fossum tror at de fleste sykepleiere er genuint opptatt av jobben sin. Og de vil gjøre den riktig.

– Hvis du som arbeidstaker vet at du burde gjøre ting som du ikke får mulighet til å gjøre, så blir det en vanskelig situasjon for deg i lengden.

Følelse av å komme til kort kan man bli utbredt av på sikt, sier Fossum.

En av sykepleierne i vår undersøkelse forteller at manglende opplæring gjør at jobben blir noe man gruer seg til:

«Jeg synes etter hvert at det stilles store krav til hva vi skal håndtere ute i kommunehelsetjenesten, uten at det følger med opplæring. De siste årene har jeg opplevd å grue meg veldig til å gå på jobb på grunn av oppgaver som jeg ikke har hatt nok kunnskaper om og nok kompetanse til å utføre», sier hun.

Kommentarer

Bare 15 prosent av forskningen er direkte nyttig Forrige artikkel – Ledelsen må legge til rette for faglig oppdatering Neste artikkel