Tre spørsmål til fire doktorander

Sam­men­satt reha­bi­li­te­rings­pro­gram for per­so­ner med fib­ro­my­algi

• Dok­to­rand: Trond Haug­mark
• Avhandling: «Mind­ful­ness-based and accep­tance-based interventions and phys­i­cal activ­ity in the mana­ge­ment of fibromyalgia – eva­lua­tion of a multicomponent rehabilitation programme»
• Dis­pu­tas: 10. feb­ruar 2022

Hva til­fø­rer denne forsk­nin­gen av ny inn­sikt?

Vår syste­ma­tiske lit­te­ra­tur­gjen­nom­gang av tid­li­gere forsk­ning på hel­se­ef­fek­tene av mind­ful­ness- og aksept­baserte inter­ven­sjo­ner viste at smerte, depre­sjon, angst, søvn­kva­li­tet og hel­se­re­la­tert livs­kva­li­tet ble noe bedre hos pasi­en­ter med fibro­my­algi.

Resul­ta­tene fra en ran­do­mi­sert kon­trol­lert stu­die viste at det sam­men­satte reha­bi­li­te­rings­pro­gram­met ikke ga bedring i hel­se­n sammenliknet med ingen eller annen behand­ling som pasi­en­tene ellers kunne velge mellom.

Del­ta­kerne i kurs i livs­styr­ke­tre­ning rap­por­terte en økt ten­dens til å være opp­merk­somt til stede – mind­ful. Til tross for at de fleste pasi­en­tene full­førte kurset, var det bare noen få som begynte på eller gjen­nom­førte fysisk akti­vi­tet ved frisk­livs­sen­tra­ler. Det trengs å forskes mer på hvordan det kan legges til rette for økt fysisk aktivitet.

Hvilke meto­der har du brukt og hvor­for?

I den første stu­dien brukte vi en syste­ma­tisk over­sikts­studie med meta­ana­lyse. Vi ville finne forskningslitteratur og oppsummere resultatene av enkeltstudiene for å utforske en samlet behandlingseffekt.

I den andre stu­dien har vi gjort en ran­do­mi­sert kon­trol­lert studie for å teste effekt av et sam­men­satt reha­bi­li­te­rings­pro­gram.

Den tredje stu­dien er en observasjonsstudie der vi undersøkte nærmere det utvalget vi hadde inkludert i den andre studien.

Hvem vil kunne dra nytte av forsk­nin­gen i kli­nisk prak­sis?

Resul­ta­tene fra den syste­ma­tiske over­sik­ten kan være nyttig for pasi­en­ter og for dem som skal forske videre på behand­ling for pasi­en­ter med fib­ro­my­algi.

Siden vi ikke fant noen for­skjell mellom grup­pene fra det sam­men­satte behand­lings­pro­gram­met, vil det være rele­vant å utforske hvor­dan fysisk akti­vi­tet for pasi­en­ter med fib­ro­my­algi kan legges bedre til rette med utgangs­punkt i de behov som hver enkelt pasi­ent har.

Resul­ta­tene fra obser­va­sjons­stu­dien kan være et nyttig utgangs­punkt for å se på varia­sjo­ner i symp­tom­belast­ning mellom pasi­en­ter. 

Bruk av beredskapsteam i akuttmottak

• Dok­to­rand: Stine Enge­bret­sen
• Avhandling: «Emer­gency response team to crit­i­cally ill med­i­cal pati­ents in the Emer­gency Depart­ment: Eva­lua­tion of patient cha­rac­te­ri­stics, cal­ling cri­teria and effect»
• Dis­pu­tas: 25. feb­ruar 2022

Hva til­fø­rer denne forsk­nin­gen av ny inn­sikt?

Bruk av team i akutt­mot­tak er vanlig og fors­ket mye på for noen pasi­ent­grup­per, så som traume­pasi­en­ter. Lite forsk­ning er gjort på bruk av slike team for den gene­relle, ind­re­me­di­sinske pasi­ent. Forsk­nin­gen gir derfor inn­sikt i bruk av team for denne pasi­ent­grup­pen.

Mer spe­si­fikt gir forsk­nin­gen inn­sikt i hvem disse pasi­en­tene er, den utfors­ker ulike kri­te­rier for å til­kalle et slikt team og utfors­ker bruk av team versus det å ikke bruke team.

Hvilke meto­der har du brukt og hvor­for?

Jeg har brukt data fra to registre og kvan­ti­ta­tive meto­der. Data fra jour­nal ble brukt til å sammenlikne grup­per, se på asso­sia­sjo­ner og pre­dik­sjon.

Meto­dene ble brukt fordi de var best egnet til de data­ene jeg hadde fra regist­rene.

Hvem vil kunne dra nytte av forsk­nin­gen i kli­nisk prak­sis?

Per­so­nell i akutt­mot­tak og pre­hos­pi­tale tje­nes­ter vil kunne dra nytte av forsk­nin­gen når det skal plan­leg­ges pasi­ent­forløp for disse pasi­en­tene.

Jobbtilfredshet og personsentrert omsorg på sykehjem

• Doktorand: Tove Karin Vassbø
• Avhandling: «Job satisfaction and person-centred care in nursing homes – A study exploring job satisfaction in nursing homes in relation to factors associated with person-centred care»
• Disputas: 28. januar 2022

Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt? 

Studien bekrefter en positiv sammenheng mellom jobbtilfredshet og personsentrert omsorg blant pleiepersonell i sykehjem, og fant at det å jobbe personsentrert betyr at personalet trives på jobb og opplever en følelse av både vitalitet og læring.

Hvilke metoder har du brukt og hvorfor? 

Studien kombinerte kvantitative og kvalitative metoder. Metodene utfyller hverandre og gir en bedre forståelse av sammenhenger enn hva som er mulig ved hjelp av én metodisk tilnærming alene.

Hvem vil kunne dra nytte av forskningen i klinisk praksis? 

Politisk og administrativ ledelse i pleie- og omsorgstjenestene og andre forskere vil kunne dra nytte av forskningen. Den bekrefter personsentrert omsorg som er en parameter for jobbtilfredshet og indikerer en sammenheng med å trives på jobben.

Samvalg for ungdom med psykiske lidelser

• Doktorand: Stig Erlend Bjønnes
• Avhandling: «Brukermedvirkning og samvalg i døgnbehandling av ungdom med psykisk lidelse»
• Disputas: 22. april 2022

Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt? 

Avhandlingen er et kunnskapsbidrag for å forstå og få innsikt i brukermedvirkning og samvalg i døgnbehandling av ungdom med psykiske lidelser spesielt, men også ut over denne konteksten.

Forskningen viser både muligheter og utfordringer knyttet til brukermedvirkning og samvalg.

Hvilke metoder har du brukt og hvorfor? 

For å undersøke erfaringer med brukermedvirkning og samvalg er det anvendt kvalitativ metode. Forskningen har bestått av tre delstudier som har undersøkt erfaringer til helsepersonell, ungdom som er pasienter og foreldre.

Hvem vil kunne dra nytte av forskningen i klinisk praksis? 

Forskningsresultatene viser forutsetninger for å lykkes med å få ungdom til å delta i avgjørelser om behandling. Den kan derfor være nyttig for ledere og beslutningstakere som ønsker å heve kvaliteten i helsetjenester med økt brukermedvirkning og gjennomføre samvalg i praksis.

Forskningsresultatene vil også være relevante for klinikere.