Største helsestreik i Storbritannia noensinne

Streiken innebærer enda større påkjenninger for et allerede anstrengt britisk helsevesen, og National Health Service (NHS) har advart mot ekstremt lang ventetid. Helsearbeiderne står fast på kravet om høyere lønn etter å ha streiket i både desember og januar uten å bli hørt.

Det er første gang sykepleiere og ambulansepersonell streiker på samme dag i forbindelse med protestbølgen de siste månedene. Sykepleierne skal også streike tirsdag, mens ambulansepersonell har varslet en ny streikedag fredag. Torsdag er det fysioterapeutenes tur.

Mandagens streik rammer for det meste England, og blir den største i den 75-årige historien til NHS.

Også misnøye blant lærere

Så sent som onsdag i forrige uke var det storstreik blant lærere og statsansatte. Også de krever høyere lønn i møte med den kraftigste prisstigningen på flere tiår.

Streikebølgen har lagt press på statsminister Rishi Sunak for å løse konfliktene og begrense følgene for offentlige tjenester som jernbaner og skoler.

Men den konservative regjeringen har så langt ikke vist tegn til å gi etter og argumenterer med at høyere lønn bare vil virke prisdrivende og ikke føre til bedre kjøpekraft.

Etterlyser motparten

Fagforeningsleder Sharon Graham sier at ingen motpart er å oppdrive.

– Vi har ingen samtaler på noe som helst nivå med regjeringen om lønn, og det ser vi på som en ren ansvarsfraskrivelse, sier hun til BBC.

Hun kritiserer Sunak og helseminister Steve Barclay for å ikke komme på banen i det hele tatt mens millioner av briter står i helsekø, og tusenvis ikke får akutt helsehjelp.

– Denne regjeringen setter folks liv i fare, sier hun.

Forrige uke sa Sunak i et TV-intervju at han gjerne skulle ha gitt sykepleierne et skikkelig lønnsløft, men at regjeringen står overfor tøffe prioriteringer.

– Ressursmangel

Britiske helsetopper mener at krisen i helsevesenet har bygd seg opp over lang tid, og at den ikke bare skyldes koronapandemien og den nåværende smittesituasjonen, slik regjeringen har argumentert med.

De virkelige årsakene er dårlig bemanning, mangel på senger og kapasitet, samt mangel på sosiale tjenester, ifølge Adrian Boyle, som er president i akuttmedisinforeningen Royal College of Emergency Medicine.

– Det er alle problemer som skyldes ressursmangel. Men dette er løsbart, sa Boyle til nyhetsbyrået PA i begynnelsen av januar.