fbpx Vil ha sykepleiere med på færre stikk uten grunn Hopp til hovedinnhold

Vil ha sykepleiere med på færre stikk uten grunn

Bildet viser Mari Tjernsmo Melby.

Bioingeniør Mari Tjernsmo Melby vil at leger og sykepleiere skal tenke seg om før de bestiller blodprøver.

I alle helseforetakene tas det flere og flere blodprøver av inneliggende pasienter. I Vestfold har antall prøver økt med 18 prosent siden 2019, mens pasientbelegget har økt med 5 prosent.

– Hver dag tar vi i snitt 75 flere prøver enn i 2019, men med samme bemanning, forteller bioingeniør Mari Tjernsmo Melby.

Hun leder kampanjen «Ikke stikk meg uten grunn», som går på Sykehuset i Vestfold ut 2023. Målet er å redusere antall blodprøver som ikke er nødvendige.

– Kan skade mer enn det gagner

Inspirasjonen er fra Universitetssykehuset i Tromsø, som hadde en liknende kampanje, med samme navn, i 2019. Kampanjen er i tråd med Legeforeningens Kloke valg-kampanje.

Mari Tjernsmo Melby håper det de gjør i Vestfold igjen vil inspirere andre.

– Vi ser at det rekvireres daglige kontroller på stabile inneliggende pasienter, sier hun.

– Vi vet ikke grunnene til at det er blitt sånn, og bildet er komplekst. Men det kan handle om kultur, gamle vaner eller kanskje en erstatning for å prate med pasienten. Man tar en prøve for å sikre seg. Samtidig handler det nok også om ressurser, for de som jobber på post har det travelt. 

Men alle disse prøvene, som bestilles elektronisk, genererer mye arbeid og utstyr.

– Og det øker også faren for tilfeldige funn, forklarer Melby.

– I analysearbeid opererer vi med referanseområder, og i ett av 20 tilfeller er svaret utenfor referanseområdet, uten at det er noe galt. Men det vil generere flere prøver, og kan i sum skade mer enn det gagner.

I tillegg tar rundene med blodprøvetaking lengre tid jo flere pasienter som skal stikkes.

– Og det forsinker previsitter og pasientbehandling, og går ut over de pasientene det haster mest for, påpeker hun.

Bildet viser lommekort med informasjon om blodprøvetaking.

– Til det bedre for pasienten

– Er det spesielle blodprøver det tas for mange av?

– Nei. Det er et generelt problem.

I Vestfold er det bioingeniørene som tar nesten alle blodprøvene, og de går faste runder i sykehuset. Ett grep de har gjort, er å fjerne en av to kveldsrunder. De går nå én kveldsrunde.

– Da fikk vi 140 færre rekvireringer i måneden, forteller Melby

– Uten at antall straksbestillinger på kveldstid økte. Det sier noe om effekten av tilbud og etterspørsel.

– Dere er ikke redd for at det blir bestilt for få blodprøver?

– Sånn som det er nå, tror jeg ikke det, virkelig ikke. Studier fra andre land viser at kampanjer som dette ikke går ut over pasientbehandlingen.

Melby presiserer at dette først og fremst handler om å gi bedre tilbud til pasientene, ikke om å spare penger eller miljø, selv om det er velkomne bieffekter.

Til høsten skal de se om kampanjen har gitt resultater, ved å måle antall rekvirerte prøver per liggedøgn justert for belegg.

– Jobben vi gjør blir mer synlig

– Hva sier leger og sykepleiere til kampanjen?

– Jeg er overrasket over hvor positivt vi er blitt møtt. I tillegg til at vi ber om møter, har vi blitt invitert av avdelinger for å komme og snakke med dem. Det gjør at jobben vi gjør blir mer synlig, og vi får drahjelp til å finne ut hva vi kan gjøre for å gjøre det lettere for dem.

En konkret ting Sentrallaboratoriet planlegger å jobbe videre med, er å lage flere og mindre «pakker» av blodprøver. Slike pakker bestiller man for eksempel når pasienten kommer i akuttmottaket, og man trenger ulike blodprøver.

– Men ofte fortsetter man å bestille den samme pakken, utover i forløpet. Det blir klipp og lim av det man har tatt før, i stedet for å tenke på hva man faktisk har behov for å kontrollere.

– Er blitt veldig målete

I praksis rekvireres blodprøver av både leger, sykepleiere og helsesekretærer.

– Men vi ønsker at legene skal rekvirere, fordi de har det kliniske overblikket, sier Melby.

– Men når sykepleierne likevel rekvirerer, har du noen tips?

– Stopp opp og tenk om det er nødvendig å ta prøver, prøv å samle bestillingene og husk at det er mulig å etterbestille ved behov.

Melby minner også om å bruke det kliniske blikket.

– Ser du at det er en god klinisk respons på for eksempel behandling med antibiotika, så er det ikke sikkert det er nødvendig å ta CRP.

Man må ikke glemme å spørre pasienten «hvordan har du det i dag?, mener hun.

– Vi er blitt veldig målete. Alt skal måles mye mer. Men vi må spørre oss hvorfor, og hva denne målingen gir oss. Og det skal vi gjøre av omsorg for pasientene.

Fakta
Unødvendige blodprøvers mulige konsekvenser
  • Kan bidra til anemi og behov for blodoverføring hvis de tas hyppig.
  • Kan gi tilfeldige funn, som kan føre til unødvendig utredning og behandling.
  • Tar tid, og kan forsinke previsitt og pasientbehandling.

Kilde: Sykehuset i Vestfold

Fakta
Hvordan unngå unødvendige blodprøver?
  • Unngå repeterende blodprøvekontroller av stabile pasienter.
  • Unngå blodprøver som ikke vil påvirke behandlingsplanen.
  • Husk god medisinsk begrunnelse for bestilling av straksprøver.
  • Husk at man kan etterbestille prøver.
  • Samle opp blodprøver til samme tidspunkt.
  • Husk at blodprøvetaking kan oppleves ubehagelig for pasienter.

Kilde: Sykehuset i Vestfold

Fakta
Ikke stikk meg uten grunn
  • Kampanje ved Sykehuset i Vestfold.
  • Vil bevisstgjøre leger og sykepleiere som bestiller blodprøver.
  • Målet er riktig bruk av laboratorietjenester og fornuftig prøvetaking.
  • Er inspirert av en lignende kampanje, med samme navn, som startet ved Universitetssykehuset i Nord-Norge i 2019.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse