fbpx Manglende samtykkekompetanse skal fortsatt være kriteriet for bruk av tvang
Nyheter Publisert

Manglende samtykkekompetanse skal fortsatt være kriteriet for bruk av tvang

Bildet viser Mæland og Kjerkol på pressekonferansen
UT PÅ HØRING: – Dette er en viktig og omfattende rapport som tar for seg grunnleggende og kompliserte spørsmål, sa helseminister Ingvild Kjerkol på pressekonferansen. Foto: Skjermdump fra pressekonferanse

Samtykkeutvalget vil likevel myke opp hva som skal til for at psykisk syke skal kunne miste sin samtykkekompetanse.

Øystein Mæland overrakte rapporten om hvordan tvang og samtykke skal tolkes og brukes. Som samtykkeutvalgets leder var det han som presenterte innholdet i rapporten som nå skal ut på høring. Rapporten har fått navnet «Bedre beslutninger, bedre behandling».

Øystein Mæland er til daglig administrerende direktør ved Akershus universitetssykehus.

Vil myke opp reglene noe

Utvalget foreslår å videreføre dagens ordning med at manglende samtykke skal være et vilkår for tvang, men lanserte fem søyler som vurderingene om noen er samtykkekompetent eller ikke, skal stå på. Blant annet vil de myke opp regelverket.

I dag må det være åpenbart at en pasient mangler samtykkekompetanse før pasienten kan underlegges tvang. Det betyr juridisk at legen må være 80 prosent sikker på at det er riktig.

– Det må være mulig å si at en person ikke er samtykkekompetent hvis man finner det overveiende sannsynlig, sa Mæland.

Hvis det skjer, vil det være en liten oppmyking.

– Viktig rapport

Dagens lovverk ble innført i 2017.

– Dette er en viktig og omfattende rapport som tar for seg grunnleggende og kompliserte spørsmål, sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) på pressekonferansen.

Ble gitt for lite opplæring

I rapporten kommer det frem at da loven ble innført, var helsetjenesten ikke godt nok forberedt.

– Det ble gitt for lite opplæring i å gjøre vurderinger og kanskje gitt for lite informasjon og verktøy til dem som skulle gjøre vurderingene, sa Mæland.

Han sa også at helseforetakene ikke er flinke nok til å trekke inn de pårørende i vurderingene. 

Mæland trakk også frem utfordringen med at antall sengeplasser i psykiatrien lenge har gått ned, og stilte spørsmål om poliklinikkene og oppsøkende team er nok til å demme opp for reduksjonen i sengeplasser.

– Andelen sengeplasser som er belagt med personer som er dømt til psykisk helsevern, øker. Det gjør nåløyet enda trangere for sivile pasienter til å få døgnbehandling dersom de trenger det, sa han.

Her kan du se dagens pressekonferanse.

Fakta
Om utvalget og deres mandat

Regjeringen oppnevnte et ekspertutvalg som er forankret i Hurdalsplattformen. Utvalgets oppgave var å evaluere endringen i psykisk helsevernloven om innføring av krav til samtykke ved innleggelse i tvungent psykisk helsevern.

Utvalget har sett på:

  • gjennomgå endringen i psykisk helsevernloven om krav om manglende samtykkekompetanse, med særlig vekt på hvilke utfordringer lovendringen har gitt for helsetjenestene, brukerne og pårørende
  • vurdere praktiseringen av samtykkevilkåret ved å fremskaffe kunnskap om forståelse og praksis i tjenesten, herunder undersøke evt. forskjeller mellom tjenestestedene og årsakene til dette
  • undersøke eventuelle endringer i pasientforløp på gruppenivå etter lovendringen, herunder hvorvidt pasientene får nødvendig og forsvarlig psykisk helsehjelp og behandling til rett tid
  • vurdere om vilkåret om manglende samtykkekompetanse har ført til større involvering av politiet enn tidligere og om hevingen av terskelen for tvangsbruk har ført til mer vold eller andre samfunnsmessige konsekvenser, herunder for samfunnsvernet
  • vurdere hvorvidt vilkåret om manglende samtykkekompetanse kan komme i konflikt med ansattes rett til forsvarlig arbeidsmiljø etter arbeidsmiljøloven
  • undersøke praksis knyttet til de ulike vedtakstypene (tvungen observasjon, tvunget psykisk helsevern og tvungen behandling uten samtykke) etter lovendringen
  • undersøke hvordan praktiseringen av farevilkåret har utviklet seg etter lovendringen, herunder hva vurderingen baserer seg på av opplysninger og hvordan ulike hensyn vektes
  • undersøke om samtykkevilkåret påvirker tidspunktet for opphør av dom til psykisk helsevern
  • undersøke hvilke utfordringer tjenesten, brukerne og pårørende opplever, og skissere aktuelle tiltak for å møte utfordringene
  • undersøke hvorvidt rapporterte utfordringer med samtykkevilkåret er særlig knyttet til pasientgrupper med visse diagnostiske kjennetegn
  • vurdere årsaker til at handlingsrom innenfor bestemmelsen eventuelt ikke benyttes
  • ut fra egne funn og eksisterende kunnskap vurdere og foreslå lovendringer og tiltak for videre utvikling av regelverk og praksis som ivaretar målet om å forhindre feil bruk av tvang og balanserer pasientenes rett til selvbestemmelse og rett til den høyest oppnåelige helsestandard på en god måte innenfor rammen av Norges menneskerettslige forpliktelser, inkludert CRPD
  • vurdere og foreslå tiltak til hvordan pårørendestøtte kan videreutvikles
  • involvere representanter fra politiet og påtalemyndigheten, KS og andre aktører i de deler av arbeidet dette er relevant
  • vurdere økonomiske og administrative konsekvenser av forslag til endringer

Utvalgets medlemmer:

  • Øystein Mæland, administrerende direktør ved Akershus universitetssykehus, Oslo (leder)
  • Randi Rosenqvist, pensjonert psykiater, Oslo
  • Bjørn Kristian Soknes, pensjonert statsadvokat, Trondheim
  • Eli Karin Fosse, direktør for helse og velferd i Stavanger kommune, Stavanger
  • Rune Andreas Kroken, psykiater ved Helse Bergen og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, Bergen,
  • Guri Sæther Pedersen, psykologspesialist, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø
  • Joachim Kjennerud, seniorrådgiver i Mental Helse Norge, Oslo
  • Anne Grethe Terjesen, fagsjef i pårørendealliansen, Oslo

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Relatert

Mest lest

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse