fbpx Serena ammet i kalde, skitne trappeoppganger fordi hun ikke fikk betalt ammefri Hopp til hovedinnhold

Serena ammet i kalde, skitne trappeoppganger fordi hun ikke fikk betalt ammefri

bildet viser Serena Norheim som ammer

– NSF må følge opp landsmøtevedtaket og sikre lønna ammefri for oss som ammer barn over ett år. Det ville vært økonomisk krise å gjennomføre ulønna ammefri for vår familie, sier Serena Norheim.

I andre etasje i en nybygd blokk på Ensjø i Oslo har hjemmesykepleier Serena Norheim og sosionom Erik Sydholdt akkurat startet familielivet sammen med sønnen Noah (1). 

Det innebærer blant annet å betale flere regninger de ikke hadde før: huslån, studielån og utgifter til barnehage.

Januar ble en måned med ekstra mye nytt for den lille familien: Noah feiret sitt første år i verden og startet i barnehage siden begge foreldrepermisjoner var oppbrukt. 

Men i det øyeblikket Noah fylte ett år, forsvant også de to timene lønnet ammefri som Serena til da hadde benyttet seg av i hjemmesykepleien i bydel Gamle Oslo. 

– Mer på puppen

Innskrenkingen i ammefri kunne ikke kommet på et mer ubeleilig tidspunkt, siden Noah fremdeles ammes:

– Han ble mer urolig og trygghetssøkende etter barnehagestarten, og vi merker at han er mer på puppen når det skjer så mye nytt. Men jeg har ingen sjans til å gi ham det han tydeligvis så sårt trenger, sier pappa Erik og legger til:

– Amming er jo så mye mer enn bare mat. Det er også trygghet og trøst og gjør mye for psyken til både Noah, Serena og meg.

– Jeg synes dette har vært skikkelig vanskelig, innrømmer Serena.

 Hun grudde seg til å måtte søke om betalt ammefri fordi hun hadde hørt om så mange andre som hadde problemer med å få det godkjent.

– Ja, du var ganske anspent og stressa før du skulle tilbake, bekrefter Erik.

bildet viser Erik Sydholdt og Serena Norheim
Fakta
Innskrenkinger i betalt ammefri

Gjennom ulike tariffavtaler har sykepleiere tidligere hatt rett til to timer betalt ammefri så lenge de ammer. 

  • Men i 2016 ble denne retten innskrenket for dem som jobber i Oslo kommune. Når barnet er over ett år, må det nå foreligge «særlige behov» for amming, dersom betalt ammefri skal innvilges.
  • I 2022 skjedde noe av det samme i for ansatte i KS-området (KS er kommunenes arbeidsgiverorganisasjon for alle landets kommuner unntatt Oslo kommune). Der heter det nå at «Ved særskilt behov hos barnet gis fri med lønn også ut over barnets første leveår».
  • Arbeidsgiverne i både Oslo kommune og KS-området krever en ammeattest hvor helsepersonell dokumenterer at det foreligger «særlige» eller «særskilt» behov for amming.

Fikk betalt ammefri på fjerde forsøk

Betalt ammefri i to timer før Noah ble ett år, gikk fint å få. Men så begynte problemene: 

Av sin tillitsvalgte på jobb ble Serena møtt med forståelse for situasjonen. Hun ble rådet til å skaffe seg en attest på at det var særskilt behov for at hun ammet sitt barn.

Det ble en kanossagang fra helsepersonell til helsepersonell:

Først gikk hun til en vikar for fastlegen, hvor det var blankt nei til å skrive en slik attest. 

Så var hun hos helsesykepleier ved Fyrstikktorget helsestasjon, hvor hun ble møtt med forståelse. Men hun fikk vite at de kun gir ut en generell attest der det anbefales å følge Verdens Helseorganisasjons anbefaling om å amme inntil toårsalderen.

– Helsesykepleier sa at denne attesten ikke hadde kommet i retur fra andre foreldre. Men for meg ble den ikke godkjent av kommunens HR-avdeling, sier Serena.

Deretter gikk hun til fastlegen, som også hadde forståelse for behovet, men sa hun hadde strenge retningslinjer å forholde seg til. Fastlegen kunne derfor ikke skrive attest om særlige behov.

Til slutt gikk Serena til den private legetjenesten Dr. Dropin.

«Selvfølgelig skal jeg skrive attest», sa den kvinnelige legen, som selv ammet sine barn. 

Hun skrev at barnet trengte å ammes i arbeidstiden, at det foreligger et særskilt behov, og hun skrev hvor lenge det er behov for at barnet ammes. I dette tilfellet til juli. Denne attesten ble godkjent.

– Endelig følte jeg meg hørt, sier Serena.

bildet viser Erik Sydholdt

Psyken ble tynnslitt

Da var det blitt 18. januar, og Serena hadde gått cirka en uke uten betalt ammefri. Mens jakten på ammeattest pågikk, var psyken til både barn, mor og far tynnslitt.

– Det har tatt nattesøvnen fra oss alle tre. Jeg har vært sliten og psykisk nedfor med en konstant vond magefølelse for at jeg ikke får gi barnet mitt det han trenger, sier Serena.

Når hun hadde kveldsvakt, måtte hun levere Noah i barnehagen klokken 10 fordi det er det seneste tidspunktet barnehagen tillater. Det betød at han måtte gå 13 timer uten å få die.

I et forsøk på å bedre situasjonen for Noah tok Erik ham med til Serenas jobb for at hun skulle kunne amme ham.

– Jeg satt i kalde, skitne trappeoppganger i boligblokkene til pasientene mine og ammet. Tårene rant. Det er ingenting med dette som har føltes riktig. 

Erik synes det har vært brutalt å bli møtt på denne måten etter foreldrepermisjonen: 

– Som pappa og kjæreste føler jeg bare avmakt fordi jeg ikke kan gjøre noe med situasjonen. Jeg deler Serenas frustrasjon, for jeg ønsker også at Noah skal få sitt grunnleggende behov oppfylt ved å bli ammet av mammaen sin. Stressnivået mitt har økt.

Serena synes også det er frustrerende at det er kommunens HR-avdeling som skal overprøve det hun som sykepleier vet og som mamma merker er viktig for barnet hennes. 

– Det føles ikke riktig. Det hadde vært mye sunnere å bli møtt med støtte gjennom lønna permisjon, slik at man får ivaretatt barnet sine grunnleggende behov, selv om det er over ett år.

BIldet viser Serena Norheim

Utgjør nesten 15 000 kroner i måneden

Serena har regnet på hvor mye penger det utgjør å få betalt ammerfri to timer per dag for henne. Med full stilling er det snakk om rundt 14 700 kroner i måneden.

– Det er ganske mye. Det ville vært økonomisk krise å gjennomføre ulønna permisjon for vår familie. Jeg hadde ikke hatt mulighet til det, sier hun.

Erik minner om samfunnsgevinstene ved at arbeidsgiver betaler for at barna over ett år ammes:

– På lang sikt er det mye å hente her, mener han og peker på at mødrene vil få økt trivsel og følelse av ivaretakelse av arbeidsgiver, mens barna vil bli tryggere og dermed bedre fungerende voksne.

– Kanskje kunne det også ført til mindre sykmeldinger blant mødrene, sier han.

– Vi har jo lyst på flere barn. Hvis jeg tar ulønna permisjon for å amme barn nummer ett, vil det påvirke foreldrepengene for barn nummer to negativt. Det vil påvirke pensjonen min også, påpeker Serena.

NSFs landsmøtevedtak

I november vedtok landsmøtet til Norsk Sykepleierforbund (NSF) at NSF i den kommende fireårsperioden skal «arbeide for at retten til minst to timer betalt ammefri, uten innskrenkning og krav om dokumentasjon, skal gjeninnføres i alle tariffområder.» 

Som Sykepleien har skrevet om før, har KS åpnet døren på gløtt for å diskutere saken om NSF tar den opp i forhandlingene til våren. 

– Jeg forventer at NSF tar landsmøtevedtaket på alvor og virkelig jobber for at mødre får amme inntil to timer med lønn per dag uten dokumentasjon. Vi er sykepleiere og vet hvor viktig dette er, både for mors og barns helse, sier Serena Norheim og legger til:

– NSF er en stor fagorganisasjon hvor flertallet av medlemmene føler dette på kroppen en eller flere ganger i livet. Derfor er dette en velferdsordning som NSF naturligvis bør kjempe for.

Bård Eirik Ruud, fylkesleder for Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Oslo

Strategisk plan utarbeides nå

Hos NSF Oslo sier fylkesleder Bård Eirik Ruud at det på høstens tariffkonferanse ble fremlagt forslag om å fjerne «særskilt behov». Men det ble ikke stemt frem som et av de forslagene delegatene ønsker å ha med i vårens tarifforhandlinger, som starter i slutten av april.

– Men hvis våre medlemmer opplever at det er vanskelig å få tilrettelagt for ammefri når barnet har behov for det etter ett år, så må vi ta det opp med Oslo kommune sentralt. Vi kommer til å følge opp dette videre. Forbundsstyret er i ferd med å vedta kravene i tariffoppgjøret i alle områder, også i Oslo kommune. Jeg regner med at de da vurderer hvordan de skal følge opp landsmøtets vedtak om ammefri, sier han.

– Hva vil NSF gjøre for å følge opp dette landsmøtevedtaket, forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen?

– Dette og de andre vedtakene fra landsmøtet er gjenstand for behandling i forbindelse med NSFs strategiske plan for landsmøteperioden. Det er pågående prosess nå, med ambisjon om vedtak i løpet av første kvartal 2024, sier hun.

Fakta
Dette har du rett til når du ammer
  • Arbeidsmiljøloven gir rett til en time betalt ammefri per dag til barnet er et år. Den som ammer sitt barn har rett til så mye ubetalt ammefri som behøves uten noen øvre aldersgrense.
  • NSF har gjort avtaler med arbeidsgiverorganisasjonene som sikrer sykepleiere rett til to timer betalt ammefri. Når barnet er over ett år, varierer de ulike avtalene litt:
  • Sykepleiere i Spekter-området (de som jobber på sykehus) har rett til to timer med lønn så lenge de ammer, altså uten noen øvre aldersgrense på barnet.
  • Sykepleiere i staten (de fleste jobber i universitets- og høgskolesektoren) har rett til to timer med lønn i barnets to første leveår.
  • Sykepleiere i Oslo kommune har rett til to timer med lønn når barnet er under ett år. Når barnet er over ett år, må det nå foreligge «særlige behov», dersom betalt ammefri skal innvilges. Denne innskrenkingen kom i 2016.
  • Sykepleiere i KS-området (de som jobber i kommunene) har siden 1984 hatt rett til to timer med lønn mens barnet er under ett år. Er barnet over ett år, får mor betalt ammefri kun «ved særskilt behov hos barnet». Denne innskrenkingen kom i 2022.
  • Definisjonen på «særlige behov» eller «særskilt behov» er ikke noe tariffpartene har definert, men behovet må dokumenteres av helsepersonell, for eksempel helsesykepleier eller lege.
  • For deltidsansatte med redusert arbeidsdag gjøres en forholdsmessig beregning av lønnet tjenestefri. De får altså mindre enn to timer betalt.
  • Vikarer er omfattet av hovedtariffavtalen og dermed bestemmelsen mellom partene om ammefri. Det gjelder også tilkallingsvikarer, hvis de har avtalte vakter.
  • Vikarer innleid fra bemanningsforetak har kun rett på ammefri etter arbeidsmiljøloven, ikke etter avtalene mellom partene. Likebehandlingsprinsippet angår kun lønnskompensasjon for utført arbeid, ikke for fravær fra arbeid, som ammefri eller sykefravær.
  • Ammefri gjelder også nattevakter.
  • Arbeidsgiver kan ikke bestemme når ammefri skal tas, det skal tilpasses barnets behov. 

6 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Tiina Juurmann

Sykepleier
2 måneder 3 uker siden

Takk og pris at det finnes arbeidsgivere som kan sette foten ned! Begynner en å jobbe igjen så må en jobbe. Hvem skal gjøre arbeidsoppgavene til den ammende? Alle andre må bare springe enda fortere uten å få kompensasjon for det. Det er virkelig på tide at hele ordningen med betalt ammepause skrotes for godt. Er det meget viktig at ungen får bryst etter ettårsdagen sin, nei vel da må mor prioritere ungen framfor jobben og enten bli hjemme eller jobbe redusert. Jeg orker ikke å jobbe gratis for en som koser seg med babyen sin og mottar lønn samtidig. Skal en få lønn for å amme??? Unnskyld meg, har ammet selv og, det er jo bare kos. Hva skjer da ungen blir tenåring og problemene virkelig begynner? Skal en få lønn for å hente ungen heim til natten? Skal en få lønn for å rydde etter første fyllefesten? Har en bestemt seg å få barn da skal en også ta ansvar å amme og oppdra de.
Mvh Tiina Juurmann, sykepleier som klarte å amme på fritiden.

Camilla

Sykepleier
2 måneder 3 uker siden

Syns det er synd at du ikke er helt oppdatert i forholdt til hvorfor det å amme etter ett år er bra. Det er ikke bare kos, men bra for både barn og mammaen. Kanskje du skulle lest deg litt opp på det før du skriver kommentar. Legger ved en link som kanskje er ny informasjon til deg. https://ammehjelpen.no/langtidsamming/
Syns også det er rart å skulle sammenligne en baby/et barn under 2 år med en tenåring..
Jeg «springer» gjerne litt fortere i 2 timer for at andre mødre skal få ta vare på seg selv og ungen sin.
Mvh Camilla, sykepleier som elsket det å kunne ha ammefri og ammer enda unge over 2 år.

Inga Erlandsen

Sykepleier
2 måneder 3 uker siden

Amming er ikke bare kos, selv om noen antakelig opplever det slik. Som artikkelen nevner er det mye mer enn ernæring for en liten kropp, blant annet regulering. Opplevelsen av amming er nok ikke lik for alle. Amming kan også sees på som en jobb en får betalt fri for å utføre og er det som er anbefalt fra myndighetene, gjerne lengre enn ett år. Det at arbeidsgiver ikke setter inn noen til å utføre arbeidsoppgavene til den ammende er et problem som bør tas med ledelsen og ikke være grunn til at den ammende ikke skal kunne gis ammefri eller gis dårlig samvittighet av kollegaer fordi de får en større arbeidsbyrde. De første årene i livet til et barn er viktig for videre utvikling og kanskje ammefri bør sees på som en investering i barnets kommende fysiske og psykiske helse?
Hvis en skal se på det i et historisk perspektiv var kvinner hjemme med hovedansvaret for barn og hjem med alt det innebærer, mannen jobbet og hadde nok i inntekt til å kunne forsørge de begge. Under slike forhold er det enkelt å kunne amme så lenge mor og barn trenger/ønsker, men slik vi har det i dag er mange avhengig av å ha begge jobbbne/inntektene for å kunne betale regningene sine og har kanskje ikke anledning til å ta ut ulønnet permisjon. Flott at man i stede har ammefri ordning, et ønske om å legge tilrette for de anbefalingene som er utarbeidet, for nybakte foreldre og barn 👏👏👏

Stine-Lise Fredriksen

Spesialutdannet sykepleier
2 måneder 3 uker siden

Er du ironisk?
Hvis ikke: Selv om du ammet på fritiden, så kan du vel unne andre sykepleiere bedre betingelser?
Problemet med at andre «må springe fortere» bunner vel i kronisk dårlig bemanning fremfor at kvinner får noen timer ammefri i 1-2år.
Dette med ammefri kan jo heller ses som en investering i mor og barns helse. Et forebyggende perspektiv som burde løftes frem.

Ikke alle synes det er kos å amme og du jobber heller ikke gratis fordi andre ammer. Da tenker jeg du skal snakke med tillitsvalgte evt. og jobbe litt med grensesetting, slik at du ikke blir (mer?) overarbeidet.

Dersom du skal ha flere barn, så står du jo fritt til å la være å be om ammefri og fortsette å bruke fritiden din på slikt. Så er det jo fint å ha muligheten dersom du finner ut at det gagner deg og barnet og kanskje også et fremtidig helsevesen.

Mvh ei som unner alle arbeidstakere goder som er helsefremmende.

Tiina Juurmann

Sykepleier
2 måneder 3 uker siden

Tusen takk for kommentarene til kommentaren min! Det var gode innspill som inspirerte meg å skrive en kommentar til.

Selvfølgelig er amming mer en kos, det gir trygghet, regulering, knytter mor og barn enda tettere sammen, super for immunforsvaret, listen blir lang. Men betalt ammefri skaper forskjellsbehandling. Også mødre som ikke har melk etter 1 år kunne vel tenke seg å ha mer tid, særlig betalt fri for å knytte tettere bånd, være mer tilgjengelig for barnet sitt, hjelpe til med regulering osv osv. Jeg har vanskelig å tro at en mor som har en 13 måneder gammel unge i barnehagen vinker kjempeglad til kollegaen som stikker fra jobben en time tidligere for å amme sin 2 åring. Jeg har vanskelig å tro at hun springer dobbelt så fort med stor glede hver morgen fram til at kollegaen dukker opp en time seinere pga at hun ammet sin to-åring. Alle barn er like viktige og alle barn skal tas vare på uansett om mor har klart å bevare melkeproduksjon eller ikke. Kanskje disse barna som ikke kan få morsmelk lenger enda mer enn diebarna fordi de har mistet en viktig gode. I dag favoriseres ammende mødre og diebarna som jo allerede fra naturens side er mer heldige enn de som ikke kan amme og die lenger.
NSF er en stor organisasjon som har en del makt i samfunnet. NSF burde jobbe aktivt for at alle mødre skal få lengere fødselspermisjon enn i dag. Norge er ikke det beste landet i verden da det gjelder barselomsorg, vi har god bedringspotensial. For eksempel i Estland betales det full lønn i to år, uavhengig om det er mor eller far som velger å være heime. Ikke kun ammende sykepleiere, dette blir aldeles urettferdig. Alle vi sykepleiere burde jobbe for lengere fødselspermisjon for alle mødre/fedre i hele Norge!
Men, er en tilbake i jobb, da jobber en på lik linje med alle andre. Da forskjellsbehandles det ikke verken barn eller mødre og arbeidsgivere slipper bemanningsproblemer.
Med vennlig hilsen Tiina Juurmann.

Berit Ninni Fjeldheim

Helsesykepleier
2 måneder 3 uker siden

Savner eit meir nyansert bilete. Er det kun gjennom amming barnet kan søkje trøst? Far er VIKTIG sjølv om han ikkje har pupp! Me opplever kor godt gode sølvnrutiner påverker barnet.
Når barnet har passert et år, forventer ein då framleis nattamming? Kva med fokus på viktigheten av søvnro for desse aktive små? Bør ikkje dagen vere er tid for måltid og amming? Når mor går på kveldsvakt: Har barnet tid til et par ammestunder før barnehagestart?

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse