Lønna di i år: – Ingen vei utenom at helsepersonell prioriteres enda høyere

Fredag formiddag presenterte Teknisk beregningsutvalg (TBU) rapporten som avklarer mye av innholdet i årets lønnsoppgjør, som er et hovedoppgjør. Her får forhandlerne på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden svaret på to viktige spørsmål, nemlig hva lønnsveksten ble i fjor og hva prisveksten blir i år.

Utvalget legger hvert år frem tall i forkant av lønnsoppgjøret, slik at partene har et felles grunnlag når de skal forhandle. Rapporten som ble lagt frem fredag 16. februar, er foreløpig.

Vil ha et løft på 40 000 kroner

Fra 2022 til 2023 endte prisveksten på 5,5 prosent. Det var særlig en svekket krone som bidro til dette.

Prisene økte mer enn lønnen til nordmenn flest i fjor, og dermed har folk mistet kjøpekraft, viser de foreløpige tallene fra TBU. Utvalget har kommet frem til at den gjennomsnittlige årslønnsveksten var på 5,3 prosent fra 2022 til 2023. Den gjennomsnittlige lønnsmottakeren fikk dermed en nedgang i reallønn etter skatt på 0,4 prosent, skriver TBU i sin foreløpige rapport.

Utvalget anslår at prisene i Norge vil øke med 4,1 prosent i år. Tallet er noe lavere enn i fjor. Da endte prisveksten på 5,5 prosent. Anslaget for hva prisveksten ender på i år, er usikkert, understreker TBU.

Hva betyr tallene for sykepleiere?

Hovedorganisasjonen Unio, som Norsk Sykepleierforbund er en del av, mener det er rom for minst 1 prosents reallønnsvekst i år. Det utgjør nærmere 40 000 kroner.

– Det er gode tider i industrien. Det er rom for et godt oppgjør. Hvis ikke arbeidstakerne tar det, så er det noen andre som tar det. I år er det rom for minst 1 prosent reallønnsvekst, sier Unios forhandlingssjef Klemet Rønning-Aaby til Aftenposten.

NSF: – Vi er på rett vei

De foreløpige TBU-tallene viser at offentlig ansatte har kommet bedre ut enn mange andre grupper. Statsansatte fikk en reallønnsvekst på 0,4 prosent i fjor, mens veksten var på 0,5 prosent for kommuneansatte.

– Tallene fra TBU viser at vi er på rett vei, og at vi har gjort en god jobb med vanskelige forutsetninger. Men det har også vært helt nødvendig. Slaget står om å beholde livsnødvendig kompetanse i helsetjenestene, sier Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, i en melding på NSFs nettsider.

– Vi har gjennom det siste året sett hva som står på spill både i kommunene og sykehusene. Det finnes ingen vei utenom at helsepersonell i sykepleietjenesten prioriteres enda høyere, legger hun til.

– Trengs kraftigere lut

Selv om statsansatte fikk et løft i fjor, understreker Unio at de fleste likevel ikke fikk økt kjøpekraft.

«2023 ble dermed det tredje året på rad med ingen eller negativ utvikling i kjøpekraften», skriver organisasjonen i en pressemelding. NSF peker på lønn for å løse sykepleiermangelen.

– Selv om vi har klart å presse frontfagsramma, trengs det langt kraftigere lut for å gjøre noe med sykepleiermangelen i offentlig sektor. Dette ansvaret må arbeidsgiver ta på alvor i årets lønnsoppgjør, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Lederlønningene økte mindre enn for vanlige ansatte i fjor, viser de foreløpige tallene fra TBU.