Helseutgiftene til yngre vokser mest

Nylig kom KS med forskningsrapporten«Dypdykk i pleie- og omsorgstjenestene 2017–2021». I studien slås det fast at yngre mottakere av omsorgstjenester utgjør en større kostnad i Norge sammenliknet med andre land. En forklaring er at Norge har lagt ned institusjoner og i stedet bygget omsorgsboliger.

– Nedbygging av institusjoner og boliggjøring har vært en ønsket utvikling fra skiftende regjeringer, skriver forskerne bak studien.

Studien peker på at det har vært en kraftig vekst i utgiftene til kommunehelsetjenesten siden 2015.

– Veksten flatet ut i 2020, men har i årene 2021 og 2022 igjen vokst kraftig – nesten ni prosent per år. 

Flere fellestrek ved pasientene

Forskerne bak rapporten har blant annet sett nærmere på fem prosent av de mest ressurskrevende pasientene. Tallene viser at de totalt får 40 prosent av helseressursene i den kommunale helsetjenesten, og de utgjør 13 676 pasienter.

Ifølge rapporten er det flere fellestrekk ved disse pasientene: De er i gjennomsnitt yngre enn de øvrige brukerne, har ofte psykiske lidelser, lungelidelser, nevrologiske lidelser og særlig psykisk utviklingshemming. De har dårlig funksjonsevne og særlig lave evner til å ivareta husholdningsfunksjoner og egenomsorg. 

– Fordi de er yngre, har de lengre levealder. Det vil si at kostnadene vedvarer, og at en økning i hvilke tjenester som tilbys denne gruppen hjemmeboende, vil kunne gi betydelige kostnadsendringer for kommunene over tid.

Liggetider og overlevelse

Blant de eldste pasientene i kommunehelsetjenesten har forskerne studert hoftebruddpasienter.

– De har høy alder, ofte høy dødelighet og et stort omsorgsbehov, skriver forskerne.

Forskerne peker på tre endringer i helsetjenestesystemene, både i Norge og internasjonalt, som har hatt innvirkning på hjelpen til de eldste pasientene.

• reduksjon i liggetider i sykehusene, og mer av rehabilitering og oppfølging er overlatt til primærhelsetjenestene
• Primærhelsetjenestene i de fleste land endres fra å være institusjonsbaserte til å bli mer hjemmebaserte
• Det skjer en forbedring i eldres helse og deres funksjonsevne.

– Konsekvensene er at kommunene har fått en betydelig økning i oppfølgingsbehovene. Bedre effektivitet i kommunal rehabilitering og bedre helse blant hoftebruddspasientene har bidratt til at dødeligheten i pasientgruppen likevel ikke har økt, skriver forskerne.