fbpx Kraftig økning i voldtektstall – nå skal helsesykepleiere bidra til å snu trenden Hopp til hovedinnhold

Kraftig økning i voldtektstall – nå skal helsesykepleiere bidra til å snu trenden

Bildet viser Tone Bjørnson Andreraa

Norge har høye voldtektstall, og i Oslo har de økt med 70 prosent på 10 år. Økningen er størst blant jenter 14–19 år. Nå kurses helsesykepleiere over hele landet for at slike tall skal gå ned. 

– Pornoen, sosiale medier og realityserier bidrar til at de unge springer maraton før de har lært seg å gå, sier Tone Bjørnson Aanderaa.

Hun er helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning i Oslo kommune – og jobber på helsestasjon for kjønn og seksualitet.

Nesten en av fire norske kvinner har blitt voldtatt, viste en undersøkelse presentert av Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress i 2023.

Spør først

Som en motvekt mot sexpresset mange unge opplever, har hun utviklet undervisningsopplegget «Spør Først» i tett samarbeid med to andre helsesykepleiere. Det finnes i tre varianter: for elever på 6. trinn, 9. trinn og videregående trinn 1. 

Undervisningen har tre mål: hjelpe barn og unge til å få et naturlig forhold til kroppen sin, forebygge seksuelle overgrep og fremme positiv seksualitet. 

– Skal vi klare å forebygge seksuelle overgrep, må vi også snakke om den naturlige, positive seksualiteten, så ungdom lærer å forvalte den på en god måte, sier Aanderaa.

Kjærlighetstrappen

Spør Først handler blant annet om å bli kjent med seg selv og egen kropp før man kan ta neste steg oppover i «kjærlighetstrappen», som er et viktig verktøy i metodikken. Trappen har fem trinn: egen seksualitet, interesser, følelser, nærhet og seksuell aktivitet.

– Kjærlighetstrappen er lik for barneskolen, ungdomsskolen og videregående, nettopp for at elevene skal kjenne den igjen, men den er alderstilpasset med ulikt innhold. Vi bruker ulik farge for å tydeliggjøre hvilket trinn den er på, og vi har andre figurer på barneskolen, sier Aanderaa og legger til:

– Det hele blir lett for helsesykepleierne å følge fordi det er så logisk med de trinnene.

kjærlighetstrappen for barneskolen
kjærlighetstrappen for ungdomsskolen

Gode resultater fra pilotprosjektet

I 2021 kurset Aanderaa alle helsesykepleierne i Oslo om Spør Først i et pilotprosjekt, og i 2022–2023 kurset hun helsesykepleierne i Asker og Bærum.

Resultatene var så gode at i år og til neste år skal hundrevis av helsesykepleiere over hele landet undervises i hvordan de kan bruke Spør Først i seksualundervisningen ved sin skole. 

Dette gjøres i samarbeid med Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging i Midt-Norge (RVTS Midt). De leder et prosjekt initiert av Helsedirektoratet som skal gi helsesykepleiere økt kompetanse i forebygging av bekymringsfull og skadelig seksuell helse.

– Dette er en kompetanseheving for helsesykepleiere som jobber med barn og unge i alderen 13-19 år. Men vi har vært tydelige på at også helsesykepleiere på barneskolen må få samme kursopplegg som dem på ungdomsskole og videregående, fordi det er så viktig å starte tidlig med forebyggende arbeid, sier Aanderaa.

– Satt sammen systematisk

Kursopplegget i Spør Først består av fire trinn: e-læring, fysisk møte med kurs, digitalt møte (webinar) og så et nytt fysisk møte som handler om hva de trenger mer hjelp til. Aanderaa ønsker også å få til en ordning der hun som et femte trinn kurser superbrukere i regionene. De kan blant annet bidra til å kurse nyansatte.

– Hva inneholder Spør Først som helsesykepleiere ikke vet fra før?

– Det er helt klart elementer der noen helsesykepleiere vil si at dette har vi snakket om, mens for andre er det ny kunnskap. Men noe går vi dypere inn i, og det hele er satt sammen systematisk ved at vi har denne kjærlighetstrappen som går gjennom opplegget som en rød tråd.

Læringstrappen

Målet er å få helsesykepleierne tryggere på å holde denne typen undervisning. Når de møtes fysisk, introduserer Aanderaa en egen læringstrapp for helsesykepleierne.

– Helsesykepleieren skal reflektere over seg selv: «Hvem er jeg, hva mener jeg, hva kan jeg, hvordan bruker jeg det, og hva gjør jeg». I dette ligger det også at de formulerer hva de vil vite mer om.

– Og hva bruker det å være?

– Ofte handler det om kjønn og seksualitetsmangfold, sosiale medier og lover og regler.

– Hvilke tips har du til helsesykepleierne for å unngå den litt kleine stemningen som lett kommer når en voksen skal snakke med ungdom om sex?

– Normalisere. Sex er en helt naturlig del av vår helse, og det er normalt å utforske og være nysgjerrig på egen kropp. Sex er også en privatsak, så foreldre trenger ikke gå inn i barnets spesifikke erfaring, men snakke generelt om det.

Aanderaa skal innom 16 regioner med kursopplegget og har vært fem steder allerede, i tillegg til pilotkommunene. Men Oslos helsesykepleiere skal få det på nytt for å få litt mer kjøtt på beinet, siden det er noen endringer som er blitt gjort siden den første piloten.

3D-printet klitoris

Helsesykepleierne får ulike verktøy de kan bruke, som filmsnutter koplet til de ulike temaene de skal gjennom – og gruppearbeid. 

– På niende trinn holder vi opp en 3D-printet klitoris og en penismodell i rød plast som vi forteller er 13 centimeter, ikke 25 centimeter, sier Aanderaa. 

De har også en ferdig laget ordsky som viser hva som er positivt og negativt med porno. Før de viser den, diskuterer elevene hva de tenker om dette.

– Helsesykepleierne sier dette er et av de beste kursene de har vært på fordi det er så konkret.

bildet viser elever ved Ullern videregående skole

Målet med undervisningen for elevene er å skape engasjement, refleksjon og bevisstgjøring.

– Hva sier elevene, da?

– De som var med på piloten, sa vi nevnte samtykke for mye. Vi har hørt på dem når vi reviderte opplegget, men tilbakemeldingene nå går på at de har blitt mer bevisste på det. De har også blitt mer komfortable med at kjønnsorganer ser ulike ut, og de sier de har blitt tryggere på det seksuelle området.

– Og lærerne?

– De er veldig glade for at helsesykepleierne kan ta mer av den seksuelle delen av undervisningen, mens de tar opp negativ ordbruk og bildedeling. 

Aanderaa og RVTS Midt ønsker at Spør Først kan integreres i skolenes årshjul. De har gjort det lett for skolene å gjøre det, siden det pedagogiske rammeverket er koplet til kompetansemålene i skolen. Med andre ord er dette på deres læreplan.

– «Her kan jeg bidra», kan helsesykepleierne si, da, foreslår Aanderaa.

– Vær tilgjengelig etter undervisning

Helsedirektør Bjørn Guldvog sa nylig til NRK at overgrep er livsendrende og et mer omfattende problem enn det samfunnet har tatt innover seg. Han mener at foreldre må være klar over at barna deres som er utsatt for dette, forteller om det bare i 15 prosent av tilfellene.

– Hva kan helsesykepleiere gjøre for å få overgrepsutsatte barn og ungdommer til å fortelle om det?

– Det handler ikke minst om å ha seksualitet på agendaen, slik helsesykepleiere gjør gjennom Spør Først når de kommer inn i klasserommene og snakker om grenser, sier Aanderaa. 

Da sier helsesykepleierne at det er viktig å snakke med noen hvis de har opplevd et overgrep, og at «du kan godt komme til meg».

– Jeg bruker også å si til helsesykepleierne at de må være tilgjengelige etter undervisning, sier Aanderaa.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse