Krever seksualundervisning om grensesetting

Porno har blitt en del av hverdagen til norske barn. Den følger med, nærmest som en naturlov, side om side med nettilgangen. Ungene har med seg mobilen på skolen og viser hverandre det som til enhver tid fenger. Klikkvinneren er seksualisert innhold.

Ved Sogndal videregående skole har to jenter alliert seg med skolens helsesykepleier for at elevene der skal lære å sette grenser på det seksuelle området.

– Jeg var omtrent ni år da jeg første gangen så porno på nettet, sier Adelheid Weka, som går i tredje klasse på idrettslinjen.

– Jeg var vel ti, sier klassevenninnen Kristin Fredheim.

Vi treffer dem og helsesykepleier Linda Habbestad Skorve i den tribuneinspirerte trappa ned til skolens kantine. Takhøyden er generøs som i en katedral og sikrer fri tankevirksomhet med masse luft og lys.

Skolen har 750 elever, omtrent likt fordelt mellom kjønnene, men klassene har veldig ulik kjønnsfordeling, avhengig av hvilken linje det er.

– Gamle menn og unge jenter

Som småjenter var Weka og Fredheim interesserte og nysgjerrige på pornoen som de kikket «fort og gale» på. Begge husker fremdeles spørsmålene de spekulerte på, og som de ikke fikk spurt noen om.

– Jeg lurte på om det virkelig var så godt som det så ut som, sier Fredheim.

– Jeg syntes den store aldersforskjellen var ekkel. Gamle menn og unge jenter. Det kunne ikke være lov! Og etter hvert grua jeg meg til jeg selv skulle debutere, sier Weka.

Hun mener all pornoen gir de unge en forventning om hvordan sex skal skje.

– Gutter skal dominere og jenter bare akseptere, sier hun.

Fredheim nikker:

– Ja, de tror det skal være sånn de ser på nettet. Men det er vanskelig for begge kjønn. Guttene opplever også et sexpress.

– Spør om analsex og «squirting» før de har kyssa

– Unge i dag spør om analsex og «squirting» lenge før de har kyssa. Men de trenger jo å lære å gå før de springer. Nå virker det som de må springe maraton før de kan gå, sier Linda Habbestad Skorve.

Hun har vært helsesykepleier ved Sogndal videregående skole siden 2008 og har merket en forstemmende utvikling siden da.

Riktignok har aborttallene sunket, siden flere har fått lettere tilgang til prevensjon, og heldigvis er det blitt mer normalisert å snakke om psykisk helse. Men antallet jenter som oppsøker henne fordi de har vært utsatt for ulike former for seksuelle overgrep, har økt.

– Jeg ser en klar økning av jenter som har fått grensene sine tråkka over gang på gang. Det gjør noe med selvfølelsen og den verdien du føler at du har. Det kan bli ødeleggende for selvbildet, sier Skorve.

Mange krenkes seksuelt

Ei jente som var innom kontoret til Skorve for noen år siden, fortalte om å bli tvunget av gutten til å suge ham. Han holdt fast hodet hennes og slapp ikke før hun gråt.

– Den mest sette pornosnutten på nettet er med en mann som holder hodet til ei dame mens hun suger ham. Han drar henne i håret og sier «Look at me, you whore!», forteller Skorve.

Andre jenter har kommet flere måneder etter at et overgrep skjedde, fordi de lenge etterpå har fått kroppslige reaksjoner som har grenset mot angstanfall.

Adelheid Weka og Kristin Fredheim har begge fått sine seksuelle grenser tråkket over, selv om de sa nei.

– Det tok meg seks måneder å innse at det ikke var greit, selv om jeg gråt da det skjedde, sier Weka.

Også Fredheim brukte tid på å fordøye sin hendelse, men til slutt oppsøkte de helsesykepleier sammen og fikk snakket om opplevelsene sine.

– Å anmelde sitter langt inne

Hvis det er så grove hendelser at det kan bli snakk om anmeldelse, rådgir Skorve om hvordan gangen i slike saker vanligvis er.

– De må velge anmeldelse hvis det er riktig for dem. Men det å anmelde sitter ofte langt inne hos jentene, sier hun.

Skorve har inntrykk av at jentene oftere har et behov for å konfrontere eller opplyse gutten eller mannen om hvordan de opplevde situasjonen, for å hindre at det skal skje igjen med noen andre.

– Har guttene vanskeligere for å forstå et nei enn jentene?

– Ja, utbryter både Weka og Fredheim i kor.

– Jeg hadde fått helt avsmak og holdt meg unna hvis han hadde sagt nei, legger Weka til.

På akkord med egne behov

– Dessverre er det altfor mange jenter som går på akkord med egne behov, sier Skorve.

– Alle har jo et grunnleggende behov for å bli likt. Og vi jenter strekker kanskje grensene litt lenger hvis den andre parten er litt eldre, sier Weka.

Å bli i stand til å sette tydeligere grenser for seg selv handler også om å bygge opp en trygghet i seg selv, mener Skorve:

– Jeg bruker å sammenlikne det med en båt på fjorden. Selv om man ikke kan se ankerfestet, er det lettere for båten å ligge i ro når du har festet ankeret. Man må også tåle at den andre ikke liker at man sier nei. Særlig jentene trenger å trene på å stå i det ubehagelige som kan følge etter et «nei», sier Skorve.

Det kan for eksempel koste sosial status å være den som setter foten ned:

– Kanskje blir hun ikke invitert på neste fest eller får ikke være med å rulle med russen neste gang, sier Skorve.

– Ta magefølelsen på alvor

Hun peker på at jenter også trenger å trene på å være tydelige:

– Guttene sier at det er vanskelig å tolke jenta hvis hun sier nei og ler, eller hvis hun ikke sier noe.

– Er man på en fest, er det en forventning om sex med en gang du har god kjemi med noen, sier Fredheim og legger til:

– Jenter trenger å finne ut av hvor deres egne grenser går. Det kan hjelpe å diskutere det med andre.

– Ja, å snakke om hva man synes er ubehagelig, sier Weka.

– Magefølelsen er viktig å kjenne på og ta på alvor, råder helsesykepleier Skorve.

– Gjør dere ikke det, kan det fort ende opp med at dere går på akkord med det dere egentlig vil. Kanskje fryser man til i situasjonen.

– Trenger et sjekkekurs

Skorve tenker at det mange hadde trengt, var et sjekkekurs. I dag sitter de unge hjemme og taster til hverandre på mobilene i stedet for å se hverandre inn i øynene og snakke.

– Gutter og jenter sier de ikke vet hvordan de skal starte en samtale.

De har ikke så mange sosiale arenaer å møtes på lenger, heller.

– Her er ingen ungdomsklubb, ingen fredagsdisco. Og Haugen, der russen brukte å møtes i et telt før, er borte etter at det ble bygget høyskole der, sier Skorve.

Fikk helsesykepleieren inn i klassen

For Weka og Fredheim endte besøket hos Skorve med at de to jentene ba læreren om at helsesykepleieren fikk komme i klassen for å snakke om seksuell grensesetting.

Læreren var positiv til tiltaket, og Skorve avla klassen et to timers besøk i høst med et foredrag der hun også snakket om positiv seksualitet.

– Jeg så på øynene deres at dette var interessant. De kikket på meg i stedet for ut av vinduet. Jeg snakket blant annet om kjærlighetstrappen som brukes i undervisningsopplegget til «Spør først» og viste noen filmer, sier Skorve.

Hun viser en av dem til Sykepleien: En engelsk film som ved hjelp av matbilder tar for seg pornofantasien og sammenlikner den med sex i virkeligheten.

«Spør først» er laget av Helsestasjon for kjønn og seksualitet i samarbeid med Norske Kvinners Sanitetsforening, og planen er at alle helsesykepleiere skal kurses i dette undervisningsopplegget, som er tilpasset både barneskole, ungdomsskole og videregående.

– Ei bra økt

– Det var ei bra økt. Vi snakket om at dette egentlig bør inn på tidligere klassetrinn også, sier lærer Lars Olav Halleråker.

Skorve har tatt Sykepleien med inn til klassen hans og fyrer opp noen power pointer fra foredraget for å høre om klassen husker hva de snakket om tidligere i høst.

Ei jente rekker opp hånden og sier hun lærte at hun ikke trenger å svare når hun kommer på skolen på mandags morgen og får spørsmål fra klassekamerater om hun har hatt sex.

Adelheid Weka har fremmet forslag for elevrådet om at seksualundervisning rundt grensesetting må bli en permanent ordning for alle klassetrinnene på videregående. Men ingenting har blitt vedtatt fra skolens ledelse ennå.

– Undervisning om seksuell helse står under et av de tverrfaglige temaene som ligger i den overordnede delen av læreplanen, det vil si at temaet skal gå inn i flere fag. Men i praksis blir ikke dette gjort, hevder Skorve.

Spør om det de har sett i pornofilmer

Når Linda Habbestad Skorve underviser om seksualitet, gir hun elevene muligheten til å komme med skriftlige anonyme spørsmål i forkant av undervisningen, slik at hun kan forberede svarene sine. Ofte må hun ty til Google, for spørsmålene kan være nokså avanserte: «Er det vanlig å bæsje etter analsex?», og «hvor normalt er det å squirte?», for eksempel.

– Hva svarer du da?

– På analsexen svarer jeg at det innen pornofilminnspillinger ofte er vanlig med veldige forberedelser til analsex, sånn som tarmskylling og buttplugger, for eksempel.

– Buttplugger? Men er ikke det for å …?

– Ja, men de bruker dem også for å utvide analåpningen.

– Og hva svarer du om «squirtingen»?

– Da sier jeg at til å være så lite vanlig er det litt artig at det er et så vanlig spørsmål. Så forklarer jeg at det er en kvinnelig utløsning som kan komme med en orgasme. Noen opplever dette ofte, andre aldri, og det er ikke noe som kan trenes opp.

«Nevn og demonstrer fem sexstillinger»

Andre spørsmål har vært «nevn fem sexstillinger, og kan du demonstrere dem?». Da googlet hun igjen og fant frem til misjonæren, doggystyle, cowgirl, 69 og spooning.

Det ble et minneverdig øyeblikk i klasserommet da den kvinnelige helsefaglæreren på 60 år som var til stede, skulle hjelpe Skorve å demonstrere stillingene, men krevde at et par av guttene ble med for å hjelpe til. Elevene rødmet lett av forespørselen, og det endte med at alle lo godt.

– Det var jo et artig spørsmål som vi møtte med humor, noe som er viktig når vi skal nå ungdom. Det må ikke bli for alvorlig, sier Skorve.

Debutalderen har økt

Før en sesjon med spørsmål snakker hun alltid om grenseavklaring. Hun ber dem tenke gjennom hva som er greit å dele, hva de kan spørre om og hva som er privat. Dermed kan hun henvise til det og legge bort spørsmålet når noen spør om hvor mange i klassen som har hatt sex.

– Da tar jeg i stedet tallene fra statistikken som viser at de færreste på videregående har hatt sex. Debutalderen har økt til 18 år for guttene og 17 år for jentene.

Skorve merker forskjell på spørsmålene fra de med norskspråklig bakgrunn og de minoritetsspråklige elevene. Sistnevnte gruppe har for eksempel spurt om onani er sunt, om det er vanlig å ha vondt hver gang man har sex, om hvorfor gutter bommer på hullet og om foreldre kan se at man bruker prevensjon.

– Elevene fra denne gruppa har ofte flere spørsmål knytta til prevensjon enn de etnisk norske, sier Skorve.

Vil ha det som et eget kompetansemål

Skorve har tidligere gjort en uhøytidelig spørreundersøkelse blant elevene på videregående om hvilken seksualundervisning de har hatt. Det viser seg at det er veldig varierende: Noen har ikke lært noe, andre har lært mer, og de fleste har lært den gamle klassikeren: å tre kondom på en banan og hørt litt om skumle kjønnssykdommer.

– Det er bare tull at det er obligatorisk seksualundervisning i videregående skole. Undervisningen om dette er veldig tilfeldig så lenge det ikke er et tydelig kompetansemål, hevder Skorve.

I dag ligger seksualundervisningen under et delmål i læreplanen som heter livsmestring, men Skorve skulle ønske det var et tydelig kompetansemål som skolen må dokumentere at den har gjort.

– Jeg vil ha det inn i et system helt fra toppen. Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet må gå sammen om dette. For at seksualundervisningen skal ha bra kvalitet, må lærerne ha et samarbeid med skolehelsetjenesten om det, sier hun.

– Hvis du får det som du vil, blir det enda mer å gjøre på deg?

– Men hvis dette går inn i et fast løp, kan vi også søke om stillinger til det, påpeker hun.

Adelheid Weka og Kristin Fredheim støtter Skorve 100 prosent.

– Seksualundervisningen er ikke god nok på grensesetting i dag, slår de fast.