Åse hadde brudd i ryggen uten at hun visste det: – Nå sier jeg ja takk til alt jeg kan få

– Du kan kanskje kjenne at det bli litt kaldt, sier Pia Øderud idet saltvannsskyllingen pipler gjennom veneflonen i håndbaken til Åse Johanne Johnsen (75).

Øderud er avansert klinisk allmennsykepleier og fagsykepleier på KAD Aker i Oslo kommune, og Johnsen er pasient.

Væsken går inn i årene, og 75-åringen stryker en finger oppover håndbaken og armen. Litt kaldt er det der inne. 

– Det går helt fint, sier hun og fortsetter med et lite sukk:

– Jeg håper virkelig at dette virker. Det hadde vært fantastisk, sier hun.

Minsker tapet av benmasse

Åse Johanne Johnsen ble lagt inn med brudd for en drøy uke siden.

På nattbordet ved siden av sengen ligger brosjyren hun har fått fra avdelingen. Den har hun lest nøye.

I brosjyren står det blant annet at det finnes flere medisiner som styrker skjelettet. KAD tilbyr en intravenøs behandling med zoledronsyre som er svært effektiv, medisinen hindrer at benvev nedbrytes, og dermed minsker tapet av benmasse, er det opplyst i brosjyren.

«Det betyr at skjelettet indirekte bygges opp og styrkes, og at risikoen for benbrudd reduseres,» står det.

– Det høres jo lovende ut, sier hun.

Spesielt bet Åse Johanne Johnsen seg merke i tallene som står i brosjyren. Da hun leste at forskning viser at medisinen reduserer risikoen for nye brudd i ryggen med cirka 70 prosent, var saken klar:

– Jeg sa ja.

Lader opp med D-vitamin

Mens Johnsen viser frem brosjyren, skifter sykepleier Pia Øderud slange. Øderud åpner krana, så medikamentet som forhåpentligvis vil minske risikoen for nye brudd, slipper inn i årene. 

– Det er enkelt å gi behandlingen når pasienten likevel er innlagt på KAD. Sånn sett kunne helsehusene også gitt denne infusjonen, sier fagsykepleier Pia Øderud.

I forkant har pasienten fått en oppladningsdose med D-vitamin, to glass vann og Paracet.

Selve infusjonen tar minst 15 minutter.

Har hatt vondt i ryggen lenge, visste ikke at det var brudd

Åse Johanne Johnsen forteller bakgrunnen for at hun ble innlagt for ei ukes tid siden.

– Jeg har hatt flere runder med vondt i ryggen. Men i det siste har det blitt verre og verre. Jeg kom meg til slutt ikke ut eller noe, klarte knapt å gå, forteller hun.

Legene som undersøkte henne, fant en årsak til smertene:

– De fant tre brudd i ryggen da de tok MR. Legene sa at jeg er benskjør, sier hun og forteller at hun ikke ble veldig overrasket over beskjeden.

Noe var det, det hadde hun absolutt kjent.

Hun ble så innlagt på KAD og ble vurdert som en som kunne ha nytte av forebyggende behandling med et medikament med zoledronsyre.

Mellom 30 og 50 KAD-pasienter får behandlingen

Brudd er noe de ser mye av på KAD Aker:

– Vi ser mange eldre, spesielt eldre damer, med kompresjonsbrudd i ryggen. Det er mye smerteproblematikk, mange har hatt smerter over tid. De fleste pasientene våre er over 75 år, og så å si alle har økt fallrisiko, sier avdelingssykepleier Liv Turid Langvik Olsen. 

Den kommunale akuttenheten har tilbudt den forebyggende behandlingen siden 2017. Mellom 30 og 50 pasienter i året får medikamentet intravenøst hos dem.

– Det innlegges omkring 1000 pasienter fra skadelegevakten hos oss årlig, og omtrent halvparten av disse har gjennomgått brudd, opplyser overlege Anila Hanif i epost til Sykepleien.

De har ikke eksakte tall på hvor mange av pasientene deres som har osteoporotiske brudd. 

Typiske diagnoser er bekkenbrudd, kompresjonsbrudd i ryggen, overarmsbrudd og håndleddsbrudd. 

– Mange av pasientene har ikke fått bekreftet diagnosen osteoporose, men har trolig dette som underliggende årsak til bruddet.

Enkeltdose intravenøst er å foretrekke på KAD

På spørsmål om hvorfor KAD Aker gir akkurat dette medikamentet til osteoporosepasientene, svarer Anila Hanif:

– Det er for tiden tre vanlige og aktuelle medikamentelle behandlinger som styrker skjelettet for denne pasientgruppen.

Hun lister opp: tabletter som skal tas en gang per uke, en sprøyte som skal tas en gang i halvåret resten av livet, og medikamentet som de tilbyr, som altså gis intravenøst. 

Disse har omtrent likeverdig reduksjon av bruddrisiko, med halvering av risiko for alvorlige brudd løpet av tre år, skriver Anila Hanif og legger til: 

– Det er forutsatt at behandlingen følges opp optimalt.

Men for pasientgruppen på KAD fungerer ofte tablettbehandling dårlig i praksis, ifølge Hanif: 

– Det er på grunn av nedsatt etterlevelse og bivirkninger, og de halvårlige sprøytene er lette å glemme. En enkeltdose med intravenøs behandling er langt å foretrekke.

Hanif kjenner ikke til andre KAD som gir dette medikamentet intravenøst, men hun mener det er noe som kan gjøres ved alle KAD, sykehjem og helsehus.

– Vi har en stor andel av målgruppen for behandlingen hos oss. Det er trygt for pasienten å få behandlingen mens de er inneliggende her. Vi observerer og ivaretar dem etter gjennomført behandling. Fastlegen får epikrisen og har det videre behandlingsansvaret. 

– Dette er en behandling som for det meste tilbys i spesialisthelsetjenesten samt hos private spesialister, sier hun og legger til at noen fastleger også har hatt tilbudet, uten at hun har oversikt over omfanget.

Anbefaler andre kommuner å gjøre det samme

Legene har ansvaret for å informere om behandlingen, også mulige bivirkninger, på forhånd. 

I rutinen har legene en egen sjekkliste de går gjennom. Der er blant annet tannstatus et av punktene. Årsaken til at de sjekker tannstatus, er at kjevenekrose står som en bivirkning på medikamentet, og de unngår derfor blant annet å gi det til pasienter som er under omfattende tannbehandling.

Anila Hanif skriver at risikoen for kjevenekrose er bagatellmessig og noe pasientene sjelden har spørsmål om.

– Pasientene får et informasjonsskriv i forkant av behandlingen som nevner de vanligste bivirkningene, opplyser hun.

I skrivet står influensasymptomer noen dager etter infusjonen som den vanligste bivirkningen.

Det er avdelingen som dekker kostnadene for medikamentet.

– Er dette noe dere anbefaler andre kommuner å gjøre?

– Ja. Jeg vil anbefale å gi denne behandlingen dersom man har muligheten til det. Det gir bedre livskvalitet hos de eldre dersom de kan unngå benbrudd. Å tilby skrøpelige eldre med klinisk osteoporose dette under opphold på kommunale institusjoner vil redusere deres bruddrisiko betydelig og sannsynligvis redusere pleie- og omsorgskostnader i bydelene. Det er meget god samfunnsøkonomi, svarer Hanif.

Bydelen får beskjed

Mens de siste dråpene pipler ut fra den blanke posen på stativet, er både Johnsen og Øderud enige om at dette gikk fort og greit.

– Det kan hende du får lette forkjølelsessymptomer etterpå. Det er den vanligste bivirkningen, sier Øderud.

Paracet-en som ble gitt i forkant, skal hjelpe til med å holde slike symptomer på avstand.

– Vi beholder deg i alle fall her i minst 24 timer til. Det gjør vi med alle som har fått denne infusjonen, sier hun.

Når Johnsen etter noen dager skal skrives ut, sendes det en PLO-melding til hjemmetjenesten i bydelen, slik at de vet om bruddene og benskjørheten.

– Sier ja takk til alt jeg kan få

Fra sengen inne på pasientrommet oppsummerer Åse Johnsen at innleggelsen på KAD kanskje var det beste som kunne skjedd nå.

– Jeg har jo klart meg uten noen hjelpemidler så langt. Eller, jeg har jo hatt denne stokken, da, sier hun og viser frem en flott stokk med sølvhåndtak. 

Stokken har hun tatt vare på etter sin manns bestefar, og i tiden frem til innleggelsen var hun helt avhengig av den, helt til det ble for vondt å gå med den også.

– Stokken har vært god å ha. Men jeg har ligget og tenkt på at det kunne vært kjekt med en sånn, kanskje, sier hun og kaster et blikk bort på den noe mer stødige gåstolen med bremser og sittemulighet som står i et hjørne av rommet.

– Jeg må si at den var veldig kjekk å gå med, altså. Vi får se litt. Den tar jo stor plass, men nå sier jeg ja takk til alt jeg kan få for å unngå flere brudd, sier Åse Johansen.

Vil finne flere

På KAD Aker tenker både legene og sykepleierne på om pasienten kan ha nytte av den forebyggende medisinen. Av og til er det sykepleierne som sier ifra til legene når det er en aktuell pasient, men som regel er det legene som gjør det.

Avdelingssykepleier Liv Turid Langvik Olsen og overlege Anila Hanif er enige om at flere pasienter kan ha nytte av dette. 

De forteller at de ønsker å bli flinkere til å identifisere dem som trenger det, og har et ønske om å gi det til flere enn de som får det per i dag.

På bena igjen

En drøy uke etter innleggelsen på KAD møter Sykepleien Åse Johnsen igjen. 

Nå er hun hjemme i leiligheten sin på Bøler i Oslo. Hun bor, heldigvis, sier hun, i første etasje.

Stokken henger fremdeles lett tilgjengelig i gangen. Men hun bruker den ikke så ofte lenger. Det endte med at hun fikk noe mer stødig:

– Jeg har fått fantastisk oppfølging fra bydelen etter at jeg kom hjem. Her kom det en ergoterapeut med en gang, og jeg har fått en gåstol til å ha inne og en som står ute. Dusjstol har jeg – og en trygghetsalarm, sier hun og viser frem alarmen på håndleddet.

Hun får hjelp til gåtrening hver ukedag.

– Det er fremdeles vondt, men jeg merker at det gjør godt å gå. Ikke akkurat der og da, men det blir litt lettere dag for dag, sier hun.

– Man må ha litt humor og se etter lyspunktene. Sånn er i alle fall jeg skrudd sammen. Nå skal jeg ha noen nye sko med demping. Det blir bra, sier Johnsen.