– Vi jobber gjerne mer nasjonalt

Noe av det siste Bent Høie gjorde før han gikk av som helseminister i 2021 var å bestille en «nasjonal sjefssykepleier» og «nasjonal sjefsjordmor» som skulle ha en rolle både internasjonalt og nasjonalt. 

Helsedirektoratet fikk oppgaven.

Sykepleiere og jordmødre skulle påvirke

Tidligere hadde Helsedirektoratet representert norske helsemyndigheter i internasjonale møter eller fora der det var forventet at landene skulle stille med Chief Nursing Officer (CNO), Chief Midwifery Officer (CMiO), Chief Dental Officer (CDO) og Chief Medical Officer (CMO) i EU- og WHO-sammenheng.

Regjeringen Solberg ønsket altså at oppgavene også skulle være av mer nasjonal karakter: «Hensikten er blant annet at sykepleiere og jordmødre skal kunne påvirke utviklingen og planleggingen av de nasjonale helse- og omsorgstjenestene», sto det i pressemeldingen høsten 2021.

Jobber lite nasjonalt

Sykepleierforbundets leder, Lill Sverresdatter Larsen var glad og uttalte til Sykepleien at det var et stort behov for at noen har et overordnet ansvar for å ta tak i de viktige oppgavene rundt sykepleiermangel, samhandling, forskning og utvikling av sykepleierfaget.

 Det ble ikke helt sånn.

– Funksjonene skal utvikles og dette er noe vi jobber med, men ting tar tid. Hovedtyngden av det vi gjør er internasjonalt, da det er her den sittende regjeringen har ønsket at de fire Chief-funksjonene skal ha sitt fokus, sier Liv Heidi Brattås Remo.

I februar 2022 ble hun utnevnt til CNO, mens i oktober samme år ble Helene Normann utnevnt til CMiO. Fra før er direktør hos Helsedirektoratet, Bjørn Guldvåg, Chief Medical Officer (CMO) og Kjersti Refsholt Stenhagen er Chief Dental Officer (CDO).

Avdeling for kompetanse er opprettet

Disse funksjonene har de ved siden av sine vanlige stillinger i Helsedirektoratet: Remo er avdelingsdirektør ved avdeling for kompetanse, mens Normann er seniorrådgiver i avdeling for spesialisthelsetjenester, der hun jobber fulltid med jordmorfaglige spørsmål og oppgaver knyttet til jordmortjenesten og fødselsomsorgen nasjonalt.

Avdeling for kompetanse er opprettet i forbindelse med den store omorganiseringen i helseforvaltningen, og har vært virksom fra 1. april i år. 

– Etableringen og oppbyggingen av denne avdelingen er vel noe av det viktigste vi har fått på plass for å kunne få kraft bak arbeidet med personellmangelen og da særlig mangelen på sykepleiere og helsefagarbeidere, sier Remo. 

– Er nasjonal sykepleiesjef, ikke sjefssykepleier

CMiO og CNO-titlene er ikke offisielt oversatt til norsk, og Remo opplyser at hun faktisk ikke er en «nasjonal sjefssykepleier» slik det het i pressemeldingen fra regjeringen Solberg, men en «nasjonal sykepleiesjef». Det vil si at hun er sjefen for alle gruppene i sykepleien: både sykepleiere, helsefagarbeidere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere.

– Det heter jo nursing officer på engelsk, ikke nurse officer, påpeker hun og legger til at det ligger i mandatet de har fått fra regjeringen å utvikle rollen.

De to sjefene har heller ikke rollen på fulltid. Begge bedyrer at de kunne jobbet 100 prosent med dette, men Remo må begrense det til rundt 20–30 prosent ved siden av stillingen sin som avdelingsdirektør. Normann sier det er vanskelig å anslå en prosentandel på CMiO-arbeidet, siden det varierer hvor mye hun jobber med det.

Har fått en utvidet internasjonal rolle

I Helsedirektoratets årsrapport for 2022 står det at «Helse- og omsorgsdepartementet vurderer at funksjonene samtidig kan åpne for deltakelse i andre internasjonale nettverk som kan ha nytteverdi for helsemyndighetene, slik som i pandemi- eller andre beredskapssituasjoner». 

CNO deltok i 2022 i møter annenhver måned i CNO-nettverket. Fra august 2022 til juni 2023 gjennomførte ICN sin lederutdanning ved Global Nursing Leadership Institute, sammen med 29 andre sykepleieledere fra alle WHO sine regioner. 

CMiO er en del av årets kull. 

I tillegg er det etablert regelmessige møter med Sykepleierforbundet, Fagforbundet, KS og utdanningssektoren.

I årsrapporten for 2023, er det også det internasjonale arbeidet til de to rollene som nevnes. Se kapittel 3.10

NSF er skuffet

Nestleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Kai Øyvind Brenden, mener det er et skritt i riktig retning når nasjonal sykepleiesjef og nasjonal sjefsjordmor er på plass.

Men han minner om at da rollene ble lansert, ble det understreket at de skulle være operative både nasjonalt og internasjonalt, noe som også er i tråd med anbefalingene fra WHO. 

– Det er skuffende at dette ikke er fulgt opp. Befolkningen har behov for at noen har et overordnet ansvar for å ta tak i de viktige oppgavene knyttet til sykepleiermangel, samhandling, forskning og utvikling av sykepleierfaget, kort sagt en nasjonal strategi for sykepleierkompetansen i Norge, sier han.

Brenden mener sykepleieperspektivet må inkluderes med faglig tyngde i strategiske beslutningsprosesser.

– Vi er byråkrater

Liv Heidi Brattås Remo sier hun forstår skuffelsen til NSF.

– Men vi er byråkrater og skal ikke være politiske frontfigurer for faget, det skal politikerne og fagforeningene være. Vår oppgave er å bidra med kunnskapsbasert informasjon og bistå med faglige vurderinger til bruk ved politiske beslutninger, minner hun om.

– Men er du enig i at CNO bør ta tak i forhold som sykepleiermangel, samhandling, forskning og utvikling av sykepleierfaget?

– Ja, og det inngår da også i det nye ansvarsområdet jeg fikk oppgaven med å lede fra 1. april i år.

– Og det samme for CMiO, Normann?

– Ja, og det er noe vi jobber med hver dag på ulike måter.

Jobber gjerne mer nasjonalt

Både Remo og Normann legger til at de gjerne jobber mer nasjonalt, og at ansvar for eksempelvis rekruttering og beredskap allerede er blant oppgavene til Helsedirektoratet.

– Rollene er i utvikling og vi må ha litt tålmodighet, sier Normann.

– Rollen i dag er dessverre begrenset til internasjonal representasjon og selv på det området er det ytterligere begrensninger. For eksempel var ingen av rollene representert på Verdens Helseforsamling, i regi av WHO tidligere i sommer, innvender nestleder Brenden hos NSF. 

– Vi ønsket å delta, men det var begrenset antall plasser i delegasjonen og HOD kunne derfor ikke prioritere å ta med oss denne gangen, sier Remo.

Normann legger til at de har deltatt aktivt med innlegg på flere nasjonale arenaer som ulike konferanser og sykepleier- og jordmordagen.

– I år har jeg for eksempel samarbeidet med Statistisk sentralbyrå om tallene de leverer til WHO. For første gang er det blitt rapportert på yrke og ikke autorisasjon, det vil si at vi får registrert de som faktisk er i arbeid, forteller Remo.

– Det blir en naturlig synergieffekt

– Det er dessuten vanskelig å se for seg hvordan sjefssykepleier og sjefsjordmor skal kunne fungere internasjonalt, uten å ha noen funksjon nasjonalt. Hva skal de bringe med seg inn i de internasjonale foraene, spør Brenden.

– I vårt daglige arbeid i Helsedirektoratet jobber vi begge fulltid med oppgaver relatert til våre funksjoner som CNO og CMiO. Det var en av grunnene til at vi ble utnevnt i første omgang, sier Remo. 

– Så selv om vi per i dag ikke har fire fulle årsverk knyttet til de fire sjefsfunksjonene, så betyr ikke det at vi jobber i et vakuum.

Helene Normann minner om at deres internasjonale engasjement også bærer frukter nasjonalt.

– Det blir en naturlig synergieffekt av at vi jobber internasjonalt. Vi har mye å lære fra andre land samtidig som vi inspirerer dem, sier hun og gir et eksempel:

Flere land har godt implementerte modeller for jordmorkontinuitet gjennom svangerskap, fødsel og barseltid som vi kan lære av. Norge kan bidra tilbake blant annet til å se verdien av vårt utdanningsløp som bidrar til bred kompetanse og der igjen sterk autonomi for jordmødre. 

– Mange ønsker å høre hvordan vi organiserer fødselsomsorgen i Norge med så lav mødre- og spedbarnsdødelighet, lav keisersnittfrekvens og en meget sterk jordmortjeneste. Skal vi nå FNs bærekraftsmål, må også vi tenke på hvordan vi kan bidra, hevder Normann.

Ønsker mer synlig CMiO-rolle

Hanne Charlotte Schjelderup, leder i Jordmorforbundet NSF, synes en nasjonal sjefsjordmor er en god start, og støtter at CMiO deltar på internasjonale arenaer.

– Vi fikk også presentert de nye nasjonale retningslinjene for fødselsomsorgen som kom 4. mars av CMiO og som fagmiljøene har ventet lenge på. Vi har dessuten tatt initiativ til å få på plass faste møter med CMiO, både for et sterkt nasjonalt og internasjonalt samarbeid, og mener at denne rollen bør få et overordnet ansvar for å løse en prekær jordmormangel her i landet, sier hun.

Schjelderup understreker at de mener WHOS anbefaling om at rollen skal være operativ er helt nødvendig.

– Jordmødrene våre har etterspurt en mer synlig CMiO-rolle nasjonalt og internasjonalt, også i media, sier hun og legger til at Jordmorforbundet gjerne samarbeider og bidrar til å styrke CMiO sitt viktige arbeid fremover.