Analyse: Lite penger til nye sykepleiere i statsbudsjettet

Etter at regjeringen la frem forslaget til neste års statsbudsjett mandag, har beskyldningene fra opposisjonen vært krasse. I den muntlige spørretimen i Stortinget onsdag uttalte Høyre-leder Erna Solberg at statsminister Støres uttalelser bør faktasjekkes. Hun mener regjeringen har overdrevet flere av budsjettsatsingene sine i lekkasjer til mediene. 

– I praksis holder bevilgningene til spesialisthelsetjenesten så vidt tritt med demografiøkningene, sier Solberg, ifølge NTB.

Det avviser statsministeren og trekker blant annet frem sykehusbudsjettet.

– Vi har et sterkt sykehusbudsjett som styrker bevilgningene til sykehusene. Men det er aldri slik at vi regner sykehusbudsjettet ut ifra investeringene i nybygg. De går opp og ned med planer og prosjekter som går. Det viktige for meg er pasientbehandlingen, og det kommer altså betydelige summer til mer pasientbehandling og kortere helsekøer, sier Støre.

Økning eller kutt?

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i meglerhuset Sparebank 1 Markets sier til Aftenposten at det aller meste av veksten i statsbudsjettets utgifter går med til å betale for alt som blir dyrere neste år.

Ifølge Aftenpostens analyse går økningene i neste års budsjett stort sett til lønninger, pensjoner og prisvekst. Det finnes lite penger til å ansette nye sykepleiere, leger og politi.

Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund sier dette:

– Vi registrerer at det pågår en politisk kamp og økonomisk tolkning på hvordan helseministeren har prisjustert bevilgningene til spesialisthelsetjenesten. Detaljene i tallene må Finansdepartementet svare for, men vi leser av uenighetene at valgkampen er i gang, sier Larsen til Sykepleien.

Krever justering for lønn og pensjon

Forbundslederen er klar på bevilgninger til helsetjenestene alltid må justeres for faktisk lønns- og prisvekst. 

– Hvis ikke vil konsekvensen være at en stadig større del av bevilgningene går til å opprettholde det eksisterende tjenestetilbudet, eller det må kuttes for å få budsjettene i balanse. Da blir det stadig mindre rom for å ansette mer helsepersonell eller investere i kompetanse, bygg, utstyr og teknologi, sier hun og legger til:

– Vi kan ikke late som det er billigere å drifte sykehus eller andre helsetilbud enn det det faktisk er.

Ønsker langtidsplan

Mandag uttalte politisk ledelse i NSF at regjeringen ikke har lagt frem et spesielt sterkt sykehusbudsjett.

– Helsesektorens behov øker i takt med at vi blir flere, og at befolkningen blir eldre og trenger mer helse- og omsorgstjenester, sier Larsen.

Hun mener underdimensjonerte budsjetter ikke er bærekraftig verken for helse- og omsorgssektoren eller for samfunnet som helhet. 

– Dette understreker viktigheten av å tenke mer langsiktig enn fra statsbudsjett til statsbudsjett, og vi har derfor krevd en tverrpolitisk langtidsplan på helse, sier Larsen.

Budsjettforslaget kan oppsummeres slik: 

• Total økning i budsjettet: Utgiftene i statsbudsjettet øker med 4,8 prosent, fra 1866 milliarder kroner i 2024 til 1956 milliarder i 2025. 
• Prisvekst vs. volumvekst: Størstedelen av økningen skyldes prisvekst, altså at eksisterende ansatte, varer og tjenester blir dyrere. Volumveksten, som dekker nye ansatte og flere tjenester, er svært lav, skriver Aftenposten. 
• Prisvekst: Statsansattes lønninger, pensjoner og varer som staten kjøper – for eksempel sykehusutstyr, blir dyrere. Det utgjør 3,8 prosent av økningen. 
• Volumvekst: Bare 1 prosent av veksten er til nye tiltak, som flere sykepleiere eller bedre veier. Det er svært lavt sammenliknet med tidligere år, ifølge kritikerne av budsjettforslaget. 
• Reduksjoner i noen sektorer: Noen områder får faktisk mindre penger neste år, som internasjonal bistand, høyere utdanning og forskning. 
• Folketrygden: En stor del av budsjettet går til folketrygden (alderstrygd, uføretrygd, sykepenger), som øker med 6 prosent til 686 milliarder kroner.