fbpx Bruk og utvikling av sansehager for personer med demens Hopp til hovedinnhold

Bruk og utvikling av sansehager for personer med demens

Illustrasjon for nye doktorgrader
Illustrasjon: Mostphotos / Hilde Rebård Evensen

Dette er presentasjon av en doktoravhandling. Kontakt doktoranden for mer informasjon.

«Nærhetsrommet» er sted å bli kjent med pasienten som person og et sted der pasienten kan føle seg hjemme, ifølge denne avhandlingen.

«Nærhetsrommet – en sansehage-pasient-pleier relasjon: Aksjonsforskning i sykehjem»

Les mer om avhandlingen her.

Magnussens avhandling tar for seg hvordan sansehager på sykehjem kan utvikles og brukes, sett i et pleier- og lederperspektiv. Oppdagelsen av nærhetsrommet – en sansehage-pasient-pleier relasjon – utgjør studiens hovedfunn.

  • Doktorand: Inger-Lise Magnussen
  • Disputas: 1. februar 2019
  • Utgått fra: Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, Nord universitet Bodø

3 svar fra Magnussen

  1. Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt? Forskningen gir innsikt i sansehagens relasjonelle betydning og hvordan pasientenes lengsel etter kontakt med naturen kan bli møtt. Sansehagen viste seg å bidra til å skape en nær og fortrolig relasjon mellom pasient og pleier i dannelsen av nærhetsrommet. Nærhetsrommet – en sansehage-pasient-pleier relasjon, oppsto ute i sansehagen eller innendørs, og bidro til å fremme ro, trygghet, tilhørighet og hjemlighet i sykehjem. Nærhetsrommet, ny bruk av sansehage, ble assosiert med den gode pleien og å lykkes i jobben.
  2. Hvilke metoder har du brukt og hvorfor? Aksjonsforskning med anerkjennende tilnærming (AI) var studiens overgripende design. Intervju, deltakende observasjon og intervensjoner, blant annet refleksjon og workshop, inngikk som datainnsamlingsmetoder, sammen med 19 pleiere og 3 ledere. AIs og sykepleiens kjennetegn og verdier, som unikhet, helhet og medmenneskelighet, er sammenfallende, og AI ansees egnet i omsorgsforskning. Delaktighet, frivillighet og demokratiske prosesser bidro til at forbedringer og kunnskap kunne vokse nedenfra og opp.
  3. Hvem vil kunne dra nytte av forskningen i klinisk praksis? Kunnskapen om nærhetsrommet kan ha overføringsverdi til liknende kontekster og sykepleie til sårbare pasientgrupper. Denne kunnskapen kan utgjøre et viktig kunnskapsbidrag til fremtidens sykepleiepraksis, -utdanning og -ledelse, endring av kultur og planlegging av fremtidens boformer og uteareal til pasienter med demens. AI-kunnskap om samarbeid, ledelse og jobbtilfredshet kan ha samfunnsøkonomisk betydning i relasjon til fravær, rekruttering og omdømme, både lokalt og nasjonalt.
Les også:

Skriv ny kommentar

Kommenter artikkel
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.