fbpx Hvordan få flere kvinner til å ta celleprøve? Hopp til hovedinnhold

Hvordan få flere kvinner til å ta celleprøve?

Illustrasjonen viser en kvinne som har fått et kort der det står "Velkommen til celleprøvetaking".
INVITASJON SOM INCENTIV: Livmorhalskreft er den fjerde vanligste kreftformen hos kvinner. Jevnlige livmorhalsprøver kan avdekke kreft tidlig og sikre at den behandles så tidlig som mulig.  Illustrasjon: Lene Ask

Dette er en systematisk oppsummering av dokumentasjon på effekten av et helsetiltak.

Kvinner som får invitasjon til celleprøvetaking, har trolig større sannsynlighet for å ta celleprøve av livmorhalsen enn de som ikke får en slik invitasjon.

Effekten ser ut til å være størst når en timeavtale ligger ved invitasjonen.

Andre typer tiltak som muligens kan få flere kvinner til å ta celleprøve (livmorhalsprøve), er opplæring og undervisning, men her er funnene mer usikre enn for funnene om invitasjon. Det viser en Cochrane-oversikt.

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske Cochrane-oversikten var spørsmålet som følger: «Hvilke tiltak kan få flere kvinner til å ta celleprøver?»

Resultatene viser at

  • invitasjoner trolig øker antallet kvinner som tar celleprøver, sammenliknet med vanlig oppfølging eller ingen invitasjoner.
  • personlige invitasjoner muligens øker antallet kvinner som tar celleprøver, sammenliknet med standard invitasjonsbrev.
  • invitasjoner med timeavtale trolig øker antallet kvinner som tar celleprøver, sammenliknet med invitasjoner uten timeavtale.
Resultattabell

Bakgrunn

Tall fra Verdens helseorganisasjon viser at livmorhalskreft er den fjerde vanligste kreftformen hos kvinner. Gjennom sine nye anbefalinger for screening og behandling av livmorhalskreft har de som målsetting at over 70 prosent tar livmorhalsprøve jevnlig. Årsaken til at de anbefaler jevnlige livmorhalsprøver, er å avdekke kreft tidlig og sikre at den behandles så tidlig som mulig.

Tall fra Kreftregisteret viser at i Norge får over 300 norske kvinner livmorhalskreft årlig, og mellom 70 og 90 kvinner dør av dette. I Norge får kvinner mellom 25 og 69 år påminnelse fra Livmorhalsprogrammet når det er på tide å bestille celleprøve. Under pandemien har imidlertid deltakelsen falt til under 70 prosent i Norge.

Pandemien kan ha ført til at så mange som 55 000 kvinner ikke tok livmorhalsprøve.

Pandemien kan ha ført til at så mange som 55 000 kvinner ikke tok livmorhalsprøve. Oppdaterte tall viser at over 400 000 kvinner i Norge ikke har fulgt anbefalingene om å sjekke seg jevnlig, og 200 000 har ikke tatt livmorhalsprøve på ti år eller mer (Kreftregisteret).

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde et søk i aktuelle forskningsdatabaser i juni 2020 og fant 70 randomiserte kontrollerte studier. De lagde metaanalyser fra 69 studier med til sammen 257 899 kvinner. Metaanalysene, som omhandlet effekten av invitasjon, som er omtalt ovenfor, er basert på 24 studier og 141 391 kvinner.

PICO-tabell
Systematisk oversikt

I systematiske oversikter søker man etter og oppsummerer studier som svarer på et konkret forskningsspørsmål. Studiene blir funnet, vurdert og oppsummert ved å bruke en systematisk og forhåndbeskrevet fremgangsmåte. (Les mer: Cochrane)

Tillit til resultatet (GRADE)

Når vi oppsummerer studier og presenterer et resultat, er det viktig å si noe om hvor mye tillit vi kan ha til dette. Det handler om hvor trygge vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten. GRADE er et system vi bruker for å kunne bedømme tilliten til resultatet. I GRADE vurderer vi blant annet:

  • hvor godt studiene er gjennomført
  • om studiene er store nok
  • om studiene er like nok
  • hvor relevante studiene er
  • om alle relevante studier er fanget opp

Kilde

Staley H, Shiraz A, Shreeve N, Bryant A, Martin-Hirsch PPL, Gajjar K. Interventions targeted at women to encourage the uptake of cervical screening. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2021;(9):art.nr.:CD002834. DOI: 10.1002/14651858.CD002834.pub3

Les hele Cochrane-oversikten herInterventions targeted at women to encourage the uptake of cervical screening 

Les også:

Stor studie: Hpv-vaksinen beskytter mot livmorhalskreft

Bildet viser en arm det blir satt hpv-vaksine i.
ET STIKK FOR Å FOREBYGGE KREFT: Hpv-vaksinen gis i sjuende klasse på barneskolen. Illustrasjonsfoto: Ørjan Deisz/Bergens Tidende/NTB

- Det er noe vi har antatt, og som vi nå kan vise i en stor, individbasert studie, sier forsker.

Målet med å vaksinere mot humant papillomavirus (hpv) er å redusere risikoen for livmorhalskreft.

Men siden denne typen kreft utvikles over år, eller årtier, og vaksinen er relativt ny, har det ikke vært mulig å påvise en sammenheng på befolkningsnivå mellom vaksine og kreft.

Det er tidligere vist at vaksinen beskytter mot utvikling av celleforandringer, som kan føre til livmorhalskreft.

Stor, individbasert studie

Nå viser en stor studie at hpv-vaksinen reduserer forekomsten av livmorhalskreft på befolkningsnivå.

– Det er noe vi har antatt, og som vi nå kan vise i en stor, individbasert studie, sier Jiayao Lei i en pressemelding fra Karolinska institutet.

Lei er en av forskerne bak studien, som er publisert i The New England Journal of Medicine.

Les den her: HPV Vaccination and the Risk of Invasive Cervical Cancer

Bildet viser Ian Frazer som holder opp en vaksine.
FØRSTE VAKSINE: Ian Frazer står klar med hpv-vaksinen Gardasil i 2006, da den først ble lansert. Frazer hadde siden 1990-tallet jobbet med å utvikle en slik vaksine. Omtrent samtidig ble også hpv-vaksinen Cervarix lansert. Foto: Mick Tsikas/EPA/NTB

Best effekt med vaksine tidlig

Livmorhalskreft står i en særstilling, fordi det er en type kreft som kan forebygges. Både ved å screene for celleforandringer, og ved å vaksinere.

De første hpv-vaksinene ble godkjent i USA i 2006 og tatt inn i det norske barnevaksinasjonsprogrammet fra 2009. Vaksinen tilbys i sjuende klasse, og tanken er at den gir best beskyttelse dersom den gis før seksuell debut.

Hpv smitter gjennom seksuell kontakt.

Den nye studien viser at vaksinen hadde størst effekt blant dem som var vaksinert før de fylte 17. 

De hadde 88 prosent lavere risiko for å utvikle denne kreftformen, mens kvinner som ble vaksinert da de var mellom 17 og 30, hadde 50 prosent lavere risiko.

Fulgte 1,7 millioner kvinner

Studien fulgte nesten 1,7 millioner kvinner i alderen 10 til 30 år, over en periode på elleve år. Drøyt 500 000 av disse kvinnene fikk hpv-vaksine, de fleste av dem før de ble 17.

19 av de vaksinere utviklet livmorhalskreft, mot 538 av de uvaksinerte. Det tilsvarer 47 versus 94 per 100 000 kvinner, ifølge pressemeldingen fra Karolinska institutet.

Per Spären, en av medforfatterne på studien, sier i samme pressemelding at studien viser at vaksine kan redusere risikoen for livmorhalskreft betraktelig, særlig om den tas i ung alder. 

– Dette gir sterk støtte til fortsatt å tilby hpv-vaksine til barn og ungdom gjennom allmenne vaksinasjonsprogrammer, mener han.

Sverige: Vil tilby vaksine ved celleprøve 

I Norge har det også vært gitt et tilbud om gratis opphentingsvaksine. Det vil si at de kvinnene som var akkurat for gamle til å få vaksinen da den ble innført i 2009, fikk muligheten til å ta den i et begrenset tidsrom på to år. Nesten 140 000 kvinner benyttet seg av dette tilbudet, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet.

I Sverige planlegger man også grep for å tilby vaksinen til de som var for gamle da den ble innført. Her er planen å tilby vaksine når kvinnene kommer for å ta sin første celleprøve.

Det er Vårdfokus som skriver dette.

Ifølge lege og hpv-ekspert Joakim Dillner er målet at så mange unge som mulig skal bli immune, siden det i prinsippet er unge voksne som i størst grad sprer viruset.

Hpv
  • Står for humant papillomavirus
  • Smitter seksuelt
  • Infiserer slimhinner i blant annet livmorhals
  • De fleste blir kvitt viruset, men noen får en vedvarende infeksjon som kan gi celleforandringer og kreft
  • To typer hpv, 16 og 18, er oftest årsak til kreft i livmorhalsen
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.