Hva er effekten av psykologiske tiltak for personer med hjerte- og karsykdommer?
Psykologiske tiltak gir trolig færre symptomer på angst og depresjon hos personer med hjerte- og karsykdommer. De får muligens også høyere livskvalitet.
Psykologiske tiltak gir trolig færre symptomer på angst og depresjon hos personer med hjerte- og karsykdommer. De får muligens også høyere livskvalitet.
Kognitiv atferdsterapi med eller uten treningsterapi til eldre personer fører trolig til mindre redsel for å falle samt færre depresjonssymptomer.
Mestringstiltak for personer med kronisk nyresykdom ser ut til å ha en positiv effekt på hvordan de har det og mestrer livet.
Pasienter som bruker samvalgsverktøy, får økt risikoforståelse, mindre beslutningskonflikt og en mer aktiv rolle i beslutningsprosessen.
Økonomisk støtte kan trolig redusere risikoen for sykdom og øke sannsynligheten for at barn går på skolen i lav- og middelsinntektsland.
Organiserte oppfølgingstiltak ser ut til å ha en direkte positiv innvirkning på fysisk og sosial fungering, mestringstro og livskvalitet.
Når helsepersonell gir samvalgsveiledning og kunnskapsbasert informasjon, får muligens pasientene økt kunnskap om behandlingens fordeler og ulemper.
Etterutdanning som møter, seminarer, workshops og konferanser er trolig mer hensiktsmessig enn ingen strategi for å bedre helsearbeidernes praksis og pasientenes helse.
To modeller kan hjelpe oss med å forstå hvorfor noen foreldre velger å ikke vaksinere barna sine. For noen foreldre er helse et individuelt valg, mens andre mangler sosial tilhørighet.
Kvinner som får invitasjon til celleprøvetaking, har trolig større sannsynlighet for å ta celleprøve av livmorhalsen enn de som ikke får en slik invitasjon.
Flere klarer trolig å slutte å røyke med e-sigaretter med nikotin sammenliknet med andre røykesluttiltak.
De fleste legemidlene er effektive sammenliknet med placebo. Noen av legemidlene er imidlertid mer effektive enn andre.
Kognitiv atferdsterapi, rådgivning, trening og avspenningsteknikker reduserer trolig symptomene på depresjon sammenliknet med vanlig praksis.
Mange i primærtjenesten synes mobiltelefon som arbeidsstøtte (m-helse) forbedrer helsetjenestene de leverer, og de får bedre forhold til helsepersonell og pasienter.
Røyking kan være en risikofaktor for å utvikle covid-19. Her får du hjelp til å slutte å røyke nå som vi har et aktivt koronautbrudd.
Smitteverntiltak kan være vanskelige og tidkrevende å følge. Her er gode råd om hva som må til for at helseinstitusjoner skal lykkes med slike tiltak.
Ved samvalg tar pasienten informerte valg om utredning, behandling og oppfølging i samråd med helsepersonell. Samvalg fører trolig til at betydelig flere pasienter får behandling i tråd med sine preferanser sammenliknet med vanlig praksis.
For kvinner med brystkreft har oppmerksomt nærvær trolig en marginal positiv effekt på fatigue, angst, depresjon og søvnkvalitet sammenliknet med vanlig oppfølging.
Hormonbehandling kombinert med cellegift gir trolig bedre effekt sammenliknet med hormonbehandling alene.
Hormonbehandling på et tidlig tidspunkt fører antakelig til lengre overlevelse sammenliknet med hormonbehandling på et senere tidspunkt.
Vaksinen ser ikke ut til å gi flere tilfeller av alvorlige, uønskede hendelser sammenliknet med placebo.
Pasienter, leger og sykepleiere ser ut til å akseptere at sykepleiere gjør oppgaver som vanligvis gjøres av leger, for å kunne tilby viktige helsetjenester.
Det er lite sannsynlig at generelle helsesjekker forlenger livet. Forekomsten av hjerte- og karsykdommer vil trolig heller ikke påvirkes i betydelig grad.
For personer med kne- eller hofteartrose har paracetamol i beste fall en liten positiv virkning på smerte og funksjon.