fbpx Sykepleiermangelen: – Vi ønsker å styrke rekrutteringen til distriktene Hopp til hovedinnhold

Sykepleiermangelen: – Vi ønsker å styrke rekrutteringen til distriktene

Nord universitet, studiested Bodø
IKKE NOK: I dag tilbyr Nord universitet sykepleierutdanning ved fem studiesteder: Namsos, Levanger, Mo i Rana, Bodø (avbildet) og Vesterålen. Hvert år utdanner vi 350–400 nye sykepleiere. Men det er ikke nok, skriver Gøril Ursin. Foto: Nord universitet

– Som dekan ved Nord universitet deler jeg den underliggende bekymringen rundt sykepleiermangelen. Derfor prøver vi ut nye læringsmetoder for å utdanne flere sykepleiere, skriver Gøril Ursin.

Dette er et leserinnlegg. Innholdet gir uttrykk for forfatterens egne synspunkter og holdninger. Innlegg sendes til meninger@sykepleien.no. Les også veiledningen.

I et innlegg i Sykepleien 22. februar, retter politiker Joar Olav Grøtting fra Namsos Høyre kritikk mot Nord universitet. Han oppgir at bakgrunnen er henvendelser han har mottatt fra sykepleiestudenter på desentraliserte utdanninger.

Som dekan på Fakultet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitet, deler jeg den underliggende bekymringen hva gjelder sykepleiermangelen. Tall fra SSB sier at Norge vil mangle 28 000 sykepleiere innen 2035.

I innlegget til Grøtting er det noen påstander som tyder på manglende innsikt i universitetets arbeid med desentralisert sykepleierutdanning. Jeg ønsker derfor å rette opp i noen av de feilaktige fremstillingene og gi korrekt informasjon om vårt pågående arbeid med å tilby bachelor i sykepleie både som heltidsutdanning og deltidsutdanning.

I dag tilbyr Nord universitet sykepleierutdanning ved fem studiesteder: Namsos, Levanger, Mo i Rana, Bodø og Vesterålen. Hvert år utdanner vi 350–400 nye sykepleiere. Dette er ikke nok. Derfor har fakultetet, sammen med partnere i arbeidslivet og statsforvaltningen i Nordland og Trøndelag, etablert det femårige samarbeidsprosjektet «Sykepleier i Nord».

Praksis i nærområdet

Fra høsten 2021 tilbyr Nord universitet flere nye studieplasser på vår nye regionale nett- og samlingsbaserte sykepleierutdanning som går over fire år. Studieplassene er forbeholdt lokale søkere fra kommuner i nordre Trøndelag, Helgeland, Salten og Vesterålen.

Den teoretiske undervisningen er nettbasert, mens simulering og ferdighetstrening forgår på studentens nærmeste studiested. Praksis i studiet gjennomføres i studentens nærområde. 

Vil vi gjøre det vi kan for at studentene skal få praksis i sitt nærområde.

Sykepleierstudenter ved denne regionale nett- og samlingsbaserte utdanningen skal altså ikke utelukkende ha praksis i Nordland slik Grøtting hevder. Tvert imot. I samarbeid med kommunene vil vi gjøre det vi kan for at studentene skal få praksis i sitt nærområde og bo hjemme i studietiden. Slik skal vi unngå frafall.

Intensjonen er at denne utdanningen skal bidra til å styrke rekrutteringen til distriktene og være et tilbud til studenter som ikke har anledning å studere fulltid eller å flytte til et studiested.

Mangel på praksisplasser

En av flaskehalsene for å utdanne flere sykepleiere er tilgang på gode praksisplasser. Dette er en kjent regional og nasjonal utfordring.

Halvparten av sykepleiestudiet består av nettopp praksis, så her er universitetet avhengig av et samarbeid med kommunene og spesialisthelsetjenesten for å skaffe nok og gode praksisplasser til studentene på utdanningene våre. Tilgangen på praksisplasser må løses før vi ytterligere kan øke kapasiteten og ta opp enda flere studenter på sykepleierutdanningene.

Et av satsingsområdene i «Sykepleier i Nord»-prosjektet handler nettopp om å finne andre og innovative måter å gjennomføre praksis på. Vi prøver nå ut ulike praksismodeller for å finne nye måter å få flere praksisplasser på og for å ytterligere øke kvaliteten i praksisstudiene.

Som dekan opplever jeg at vi er i god dialog med praksisfeltet og arbeidslivet når vi nå utfordrer den tradisjonelle måten å veilede sykepleierstudenter på. Jeg har stor tro på vi skal finne nye måter å sikre gode praktiske studier for studentene.

Nye læringsmetoder mot fremtidens sykepleier

Å utdanne en sykepleier tar tid, i hvert fall 3–4 år. Noen studenter blir forsinket i studiene, mens andre faller fra. Noen blir gravide og tar ut permisjon, andre erkjenner at sykepleierutdanningen ikke passet for dem, og andre klarer seg ikke godt nok faglig og slutter. Likevel har vi god gjennomstrømming og får mange ferdig utdannede sykepleiere på heltidsutdanningene våre.

Dessverre er det også slik at vår tidligere desentraliserte sykepleierutdanning hadde betydelig frafall.

Dessverre er det også slik at vår tidligere desentraliserte sykepleierutdanning hadde betydelig frafall, noe som nok kan forklares på ulike måter. Det er nettopp disse erfaringene som er bakgrunnen for «Sykepleier i Nord»-prosjektet der vi bruker nye digitale læringsmetoder og mentorordninger for å bistå studentene i en ellers krevende bachelorutdanning.

Nord universet tar samfunnsansvar

Mange av mine kolleger arbeider hver dag med å skape undervisning av høy kvalitet, gi god veiledning og med å prøve ut nye læringsmetoder for å utdanne kunnskapsrike og kritiske sykepleiere.

I «Sykepleier i Nord»-prosjektet prøver vi nå ut en regional nett- og samlingsbasert utdanning, for å imøtekomme behovene i kommunene og på sykehus. Det nye utdanningstilbudet er på ingen måte annenrangs. Det skal være et fremtidsrettet studietilbud som nyttiggjør fremtidenes nettpedagogiske og teknologiske muligheter.

Jeg mener derfor at Nord universitet tar samfunnsansvar i arbeidet med å sikre fremtidig sykepleiekompetanse til regionene våre – både gjennom våre heltids- og deltids sykepleierutdanninger.

Les også:

– Er desentralisert sykepleierutdanning et stebarn hos Nord universitet?

Nord universitet: Mo i Rana.  Foto: Nord universitet

– Nord universitet lovte å holde samme kvalitet og utdanne like mange studenter da de tok over elevene fra Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Det har ikke skjedd, skriver Grøtting.

Dette er et åpent brev til Nord universitet som jeg deler på bakgrunn av henvendelser fra sykepleierstudenter i desentralisert utdanning ved Nord universitet.

Det er et høyt frafall ved desentraliserte studier ved Nord universitet. De opplysningene jeg har fått – fra studenter om oppfølging og imøtekommelse av studentenes ønsker og behov  er urovekkende. Svarene er – dessverre – at det bunner mer i mangel på tilrettelegging og vilje til å finne de beste løsningene for studentene.

Når Nord universitet «tok over» elevene fra Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag i 2016 var det med en lovnad om å holde samme kvalitet og utdanne like mange studenter som tidligere, og Nordland og Trøndelag skulle ikke lide under overtakelsen.

Prosjektet har sågar fått tildelt seks millioner kroner fra de to fylkesmennene og skal bidra til lokal rekruttering av sykepleiere til distriktene ifølge en artikkel på nord.no.

Færre sykepleiere

I et innlegg i Universitetsavisa, i august 2019, mener artikkelforfatterne Joar og Raymond Lillevik at nedleggelsen av desentralisert sykepleie i Sandnessjøen har skaffet Helgeland 30–40 prosent færre sykepleiere. Rektor Hanne Solheim Hansen benektet dette og uttalte følgende til Sykepleien:

«Over de tre siste årene har Nord universitet økt antall studieplasser på heltidsutdanningen i sykepleie i Mo i Rana med 30 studenter». Videre sier hun at årets opptak kompenserer for frafallet av deltidsutdanningen. 

Heltidsstudier passer nødvendigvis ikke for alle.

Kan vi tolke det slik at studentene fra den desentraliserte linja har søkt seg inn på heltidsutdanningen, eller har de rett og slett bare blitt borte fra listen over studenter ved Nord universitet?

Det Rektor Hanne Solheim Hansen ikke viser forståelse for, eller ikke legger vekt på, er at heltidsstudier nødvendigvis ikke passer for alle.

Stort tap for samfunnet

Et desentralisert skoleløp kan, med god hjelp fra skolen, gi større fleksibilitet og gjøre det mulig å kombinere med eventuelt andre forpliktelser som små barn, aleneforsørger, samboer med turnus, arbeidsplass og så videre.

Solheim Hansen sier i det samme intervjuet at «erfaringene viser at det er høyere gjennomføring på heltidsutdanningene i sykepleie sammenliknet med gjennomføringene på deltidsutdanningene».

Mener dere at frafallet ligger hos denne «spesielle» elevmassen?

Kan det tenkes at skolen faktisk ikke har gjort en god nok jobb med hensyn til hver enkelt elev, tilrettelegging, oppfølging og motivering, eller mener skolen at grunnen til frafallet ligger hos denne «spesielle» elevmassen?

At så mange velger å slutte er ett stort tap for samfunnet. Dette er en yrkesgruppe som virkelig trengs, men kanskje størst tap for den enkelte elev som ga opp drømmen om å bli sykepleier.

Universitetet har et ansvar

Jeg regner med at studietilsynsforskriften § 4–1 (1) er et kjent mål for dere som styrerer universitetet?: «Institusjonens kvalitetsarbeid skal være forankret i en strategi og dekke alle vesentlige områder av betydning for kvaliteten på studentenes læringsutbytte».   

Nord universitet har fått en viktig del av denne jobben og de har, ikke minst, et samfunnsansvar. 

Vi mangler sykepleiere nå, og vi kommer til å slite med å utdanne tilstrekkelig nok i årene som kommer. Nord universitet har fått en viktig del av denne jobben og de har, ikke minst, et samfunnsansvar.

Mitt spørsmål er retorisk: Tar universitetet dette ansvaret på alvor, eller er det andre mål som settes først, for eksempel opp mot veilederes arbeidssituasjon, reiseavstander og arbeid med å finne studieplasser som passer den enkelte student best?

Ta vare på studentene

Hvor fleksible er dere med hensyn til å forstå og hjelpe studentene med å finne praksisplasser i nærområdene de kommer fra? Jeg har fått opplyst fra Nord universitet at dere har besluttet at studenter på desentralisert studie må og skal ha sin praksis i Nordland. Er dette en beslutning som «forenkler og dekker alle vesentlige områder av betydning for kvaliteten på studentenes læringsutbytte?»

Det skal vel ikke være et ensidig fokus på utdanning av sykepleiere til Nordland når dere har et ansvar for utdanning – uansett framtidig arbeidsplass?

Universitetet har gitt en lovnad og har en intensjon om å være en viktig og sentral utdanningsinstitusjon for både Nordland og Trøndelag og, for den saks skyld, hele landet. Dette forplikter med hensyn til storsamfunnet og for enkeltindividet.

Til høsten er det igjen oppstart for nye studenter, og vi får håpe at Nord universitet evner å ta vare på alle sine studenter, også de som velger å gå et desentralisert skoleløp, bedre enn de har klart så langt.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.