fbpx – Det må lønne seg å få mer ansvar Hopp til hovedinnhold

– Det må lønne seg å få mer ansvar

På bildet vises sykepleierstudenten Alexander Thomas
USIKKERT: – Det tar sju år å oppnå status som spesialsykepleier. Så må man jobbe i ti år for å opparbeide seg en normal norsk gjennomsnittslønn. I tillegg er man ikke sikret 100 prosent jobb etterpå, skriver Alexander Thomas. Foto: Ricardo Huberg

– Det virker som om Helse-Norge tar for gitt at kunnskap kommer gratis. Og det som er enda tristere, er at vi sykepleiere gir den gratis. Det gir ikke mening, skriver sykepleierstudenten.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Som sykepleierstudent som snart nærmer seg mållinjen til en spennende og høyst viktig jobb, begynner ambisjonene å vokse. Jeg ønsker mer kunnskap, og jeg ønsker mer ansvar. En videreutdannelse skulle absolutt være en løsning. Men dagens ordninger gjør det lite attraktivt.

En annen virkelighet

Det er ikke mange månedene siden jeg kontaktet Helsedepartementet og formidlet hvor viktig det er å motivere sykepleiere til å fullføre livsnødvendige videreutdannelser. Jeg fikk et kort og konsist svar om at det allerede sto på tapetet.

Helsedepartementet mener de har jobbet hardt for å få flere stillinger de siste årene og at heltidskultur for spesialsykepleiere er viktig. Likevel er virkeligheten en annen – få stillinger lyses ut, og følelsen av at det eksisterer en heltidskultur, er fraværende.

Ingen sikkerhet

Hvorfor skal jeg bruke egne økonomiske midler på en videreutdannelse det er behov for, men som ikke vil ha meg idet jeg er ferdig utdannet?

Hvorfor skal jeg bruke totalt sju år av mitt liv – tre år bachelor, to år relevant erfaring og to år master utdannelse – for å bygge opp en karriere som ikke engang betaler seg sammenliknet med en normal norsk gjennomsnittslønn og tilsvarende dem med bachelor?

På hvilken planet er dette attraktivt og forlokkende?

Det tar sju år å oppnå status som spesialsykepleier. Så må man jobbe i ti år for å opparbeide seg en normal norsk gjennomsnittslønn tilsvarende dem med bachelor. I tillegg er man ikke sikret 100 prosent jobb etterpå.

På hvilken planet er dette attraktivt og forlokkende? Har helsedepartementet jobbet flere år for å oppnå dette?

Regjeringen bryr seg ikke

Det som skremmer meg mest av alt, og som også bekrefter hvor lite regjeringen faktisk bryr seg, er den nye ordningen som skal styrke basistilskuddet for fastleger. Selvfølgelig trenger vi fastleger, og det skulle bare mangle, men mitt inntrykk er at lønn er noe som skal forhandles mellom arbeidsgiver og fagforbund.

Da Siv Jensen argumenterte for at hun ville fjerne frontfagsmodellen som alternativ for å sikre høyere lønn for sykepleiere, ble det forkastet og omtalt som «svært alvorlig». 

Og midt i en varslet krise der sykepleiere tvinges i jobb og fratas ferier, signerer helseminister Bent Høie på en ordning som gir fastlegene et ekstra tilskudd på 75 millioner kroner. Dette for å sikre tjenester og øke attraktiviteten.

Som en kontrast, får ikke regjeringen blande seg inn når den samme situasjonen rammer sykepleierne. 

Lønn må gjenspeile virkeligheten

Hvordan skal Norge sikre sykepleiere en lønn som står i forhold til utdannelse og ansvar? Selv om Helsedepartementet mener at de har jobbet hardt med spørsmålet gjennom flere år, er det ikke bra nok om det ikke gjenspeiler virkeligheten.

Dessverre akter jeg ikke å videreutdanne meg uten kompensasjon.

Dessverre akter jeg ikke å videreutdanne meg uten kompensasjon, eller ta ekstra ansvar gratis. Jeg er stolt, flink og engasjert i jobben min. Det vil jeg også skal gjenspeiles i lønnen.

Så, for siste gang: Hva gjør Norge for å sikre sykepleiere?

Les også:

– Vi trenger flere intensivsykepleiere, ikke færre

Bent Høie (H) leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.
ER I GANG: – Vi er nødt til å bygge opp en bedre tilgang til sykepleiere med intensivkompetanse. Derfor har jeg gått til det uvanlige skritt å gi et oppdrag om å øke antallet utdanningsplasser, skriver helseministeren. Arkivfoto: Stig Weston

– Vi trenger flere intensivsykepleiere, men det finnes dessverre ingen kjappe løsninger. Det tar tid å bygge kompetanse. Men vi er i gang, skriver helse helseminister Bent Høie.

Kjære Marianne Sjuls. Jeg synes det er synd at du har valgt å slutte i stillingen som intensivsykepleier. Både fordi du hadde funnet noe du elsket å jobbe med og forlot «verdens beste jobb», men også fordi intensivsykepleiere er en veldig viktig personellgruppe i norske sykehus.

Det er som du skriver i ditt innlegg «Vi trenger flere intensivsykepleiere, ikke færre».

Det haster

Vi vet at det er mangel på denne kompetansen. Vi visste det fra før, men koronapandemien har understreket at det haster. Behovet og kapasiteten går ikke opp. 

Vi er nødt til å bygge opp en bedre tilgang til sykepleiere med intensivkompetanse.

Vi er nødt til å bygge opp en bedre tilgang til sykepleiere med intensivkompetanse. Derfor har jeg gått til det uvanlige skritt å gi et oppdrag om å øke antallet utdanningsplasser. Jeg har bedt sykehusene om å opprette minst 100 nye utdanningsstillinger i intensivsykepleie.

Dette kommer i tillegg til eksisterende utdanningsstillinger i intensivsykepleie. Vi gjør det nå fordi det er så viktig å komme i gang.

Et tydelig signal

Det holder ikke «bare» å utdanne flere. Vi trenger å rekruttere – og ikke minst – holde på dyktige intensivsykepleiere. Derfor har helseregionene også fått i oppdrag å utrede det fremtidige behovet for intensivkapasitet og å styrke arbeidet med å rekruttere, utvikle og beholde intensivsykepleiere i sykehusene. Når dette kommer som et oppdrag fra meg, er det et tydelig signal på at sykehusene skal prioritere dette.

Det finnes dessverre ingen kjappe løsninger. Det tar tid å bygge kompetanse. Men vi er i gang.

Et lys i tunnelen

Jeg håper dette er med på å trygge intensivsykepleierne som deg og at dere vil se at det er et lys i tunnelen.

Flere intensivsykepleiere betyr mindre behov for vikarer, overtid og forskyving av arbeidstid.

Det er allerede mange sykehus som er i gang med å utdanne flere intensivsykepleiere. Og flere skal det bli.

Innlegget ble først publisert av Dagens Medisin.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.