– Har pandemien gjort oss høye på oss selv?

I forrige uke leste jeg innlegget «– Slett studielånet til intensivsykepleiere. Nå!», og jeg fikk en vond smak i munnen.

Bakgrunnen for innlegget et at Norge skriker etter intensivsykepleiere akkurat nå, og forfatteren ga et inntrykk av – i hvert fall slik jeg leste det – at hennes kompetanse er viktigere enn kompetansen til andre spesialsykepleiere og vanlige sykepleiere.

Har pandemien gjort oss høye på oss selv? Mener enkelte sykepleiere at de er mer verdt enn andre?

Alle har en unik kompetanse

Jeg savner at vi spiller hverandre gode – på tvers av spesialisering, grunnutdanning og kommune- og spesialisthelsetjeneste. En sykepleier som jobber på sykehus, er ikke flinkere enn en som jobber i hjemmesykepleien eller på sykehjem.

En intensivsykepleier er ikke viktigere enn en vanlig sykepleier. En sykepleier som jobber på sengepost er like viktig og dyktig som en som jobber på overvåkning og intensiv. Verken operasjonssykepleier eller anestesisykepleier er hevet over sykepleiere på sengepost.

Ingen er bedre enn andre

Alle sykepleiere sitter på unik kompetanse uavhengig av hvor de jobber. Jeg er så heldig at jeg får dekket min intensivutdanning med 100 prosent lønn via utdanningsstilling.

Jeg mener at alle sykepleiere bør få dekket videreutdanning som arbeidsgiver sårt trenger.

En kamp om oppmerksomhet

Jeg registrerer at sykepleiere kniver om å få frem sin betydning og viktighet i kommentarfeltene i sosiale medier. Og det har kommet tydeligere frem under pandemien.

Fremfor å «konkurrere» kan vi ikke heller sette pris på hverandres kompetanse og anerkjenne hverandres jobb?

Norsk Sykepleierforbund jobber for oss alle, men jeg registrerer at lønnskampen også splitter oss. Derimot har jeg forståelse for at forbundet noen ganger må «dele oss opp» og jobbe for mindre grupper av gangen for å få bedre gjennomslag.