fbpx – Det er fattet et historisk vedtak Hopp til hovedinnhold

– Det er fattet et historisk vedtak

Bildet viser FN-bygget i Geneve
SYKEPLEIERMANGELEN: Den økende sykepleiermangelen var et hovedtema på Verdens helseforsamling 24.–31. mai der helsetoppene fra de 192 medlemsland i WHO samles for å beslutte overordnet helsepolitikk. Verdens helseforsamling avholdes i FN-bygget (avbildet). Foto: Karen Bjøro

– For første gang er en resolusjon om sykepleie- og jordmorfag blitt vedtatt under hovedforhandlingene på Verdens helseforsamling. Nå må medlemslandene ta saken videre og omsette ord til handling, skriver Karen Bjøro.  

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Norge mangler allerede 7000 sykepleiere og jordmødre (1), og mankoen forventes å øke til 28 000 innen 2035 (2). Sykepleiermangel er ikke bare merkbar i Norge. Ifølge Verdens helseorganisasjon vil verden mangle 6 millioner sykepleiere (3) og 900 000 jordmødre innen 2030 (4).

Mangelen forverres ytterligere når effekten av koronaepidemien samt økt avgang på grunn høy alder blant sykepleiere tas med i betraktning (5). Sykepleiermangelen er en global utfordring.

Pandemien har vært et stort tilbakeslag

Den økende sykepleiermangelen var også et hovedtema på Verdens helseforsamling 24.–31. mai der helsetoppene fra de 192 medlemsland i WHO samles for å beslutte overordnet helsepolitikk.

Allerede i sin innledende tale til forsamlingen viste generaldirektør Tedros Ghebreyesus til den store innsatsen som helsearbeidere, sykepleiere og jordmødre har gjort under koronapandemien (6).

Pandemien har betydd et stort tilbakeslag for arbeid med bærekraftsmål 3 om helse for alle innen 2030. Han sa også at økt investering i sykepleiere, jordmødre og andre helsearbeidere vil være helt avgjørende for å få verden på sporet igjen (6).

Innsats er avgjørende

Året 2020 var det internasjonale året for sykepleiere og jordmødre. Og i år markeres Det internasjonale året for helse- og omsorgsarbeidere. For ett år siden ble WHOs første State of the World’s Nursing Report (3) lagt frem, og i mai 2021 ble The State of the World’s Midwives (4) lansert. Rapportene gir evidensgrunnlaget for å si at verden går i feil retning med en økende mangel på sykepleiere og jordmødre. Situasjonen er ikke bærekraftig.

Strategien kan bidra til å få helsetjenesten på sporet igjen.

I 2021 fikk helseforsamlingen forelagt en resolusjon om å øke innsatsen for arbeidsstyrken for sykepleiere og jordmødre (7) samt et dokument «Strategiske retninger for sykepleie og jordmorfag i perioden 2021–2025» (8). Strategien kan bidra til å få helsetjenesten på sporet igjen i kjølvannet av pandemien.

Skal styrke fagene

Sykepleiere er den største helsepersonellgruppen og har nær kontakt med pasienter og befolkningen gjennom hele livsløpet. Sykepleiernes og jordmødrenes innsats er avgjørende for å oppnå universell helsedekning og andre helsemål.

Strategidokumentet som skal styrke sykepleie- og jordmorfag, inneholder et sett med politiske prioriteringer som er kunnskapsbaserte og kan bidra til å øke antall sykepleiere og jordmødre globalt og dermed bidra til at flere får tilgang til primærhelsetjenester. Strategien ble utarbeidet av en sentral ekspertgruppe under ledelse av WHOs sjefsykepleier Elizabeth Iro. Den internasjonale sykepleierorganisasjonen deltok også i arbeidet og det ble holdt flere webinarer for å hente innspill.

Skal ruste etterspørselen

Strategiens fire hovedmål er å utdanne nok jordmødre og sykepleiere med kompetanse til å møte befolkningens helsebehov; skape jobber, håndtere migrasjon samt rekruttere og beholde sykepleiere og jordmødre der de trengs aller mest.

Strategien skal styrke sykepleieledelse/jordmorledelse gjennomgående i hele helse og utdanningssystemene og sikre at sykepleiere og jordmødre er representert også i utforming av helsepolitikk. Den skal sikre at sykepleiere og jordmødre er støttet, respektert, beskyttet, motivert og utstyrt til optimal ytelse i tjenestene (8).

Resolusjonen om sykepleie- og jordmorfag ble enstemmig vedtatt av helseforsamlingen.

Resolusjonen om sykepleie- og jordmorfag ble enstemmig vedtatt av helseforsamlingen. Det er første gang i historien at en resolusjon om sykepleie og jordmorfag er tatt opp og behandlet under hovedforhandlingene på verdens helseforsamling.

Viderefører strategidokumentet regionalt

Sykepleie- og jordmorteamet på det regionale kontoret for Europa er i gang med å videreføre de globale føringene med en egen veiviser eller Roadmap for Europa – som omfatter de 53 WHO medlemsland som utgjør WHOs Europa region.

I april ble det holdt et innspillsmøte med nasjonale sjefsykepleiere, nasjonale sykepleier- og jordmororganisasjoner og WHO Euro samarbeidende sentra for sykepleie- og jordmorfag.

En arbeidsgruppe arbeider videre med Roadmap som også skal ha gode eksempler til inspirasjon. Norsk Sykepleierforbund har bidratt inn i de ulike prosesser i WHO Euro.

Oppfølging blir viktig

Den vedtatte resolusjonen og strategidokumentet betyr også at de enkelte medlemsland i WHO forventes å vedta planen nasjonalt og implementere tiltak. Og de blir bedt om å rapportere inn om sin progresjon hvert annet år ut fra et sett med indikatorer.

Også Norge vil bli bedt om å melde inn hva som er gjort for å bidra til å bedre sykepleier- og jordmormangelen. Neste State of the World’s Nursing Report vil forhåpentlig kunne vise at verden har kommet videre med flere sykepleiere og jordmødre – og en styrket helsetjeneste.

Referanser

  1. Nav. Navs Bedriftsundersøkelse 2021. Oslo: Nav; 2021.
  2. Roksvaag KTexmon I. Arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell frem mot år 2035. Dokumentasjon av beregninger med HELSEMOD 2012. Oslo: SSB; 2012.
  3. The State of the World’s Nursing 2020: investing in education, jobs and leadership. Geneva: World Health Organization; 2020.
  4. The State of the World’s Midwifery 2021. New York: United Nations Population Fund (UNFPA); 2021.
  5. Buchan J, Catton H, Shaffer FA. Ageing Well? Policies to support older nurses at work. Philadelphia: International Center on Nurse Migration; 2020.
  6. Ghebreyesus T. Opening remarks at the 74th World Health Assembly 24 May 2021.
  7. World Health Assembly Resolution A74/13. Health Workforce. Geneva: World Health Organization; 2021.
  8. World Health Organization. Draft WHO Global Strategic Directions on Strengthening Nursing and Midwifery 2021–2025. Geneva: World Health Organization; 2021.
Les også:

– Alle trenger jordmor

LIVSVIKTIG JOBB: Vi har ikke fått markert året slik vi ønsket, men vi har til de grader fått vist hvor viktig jobben vår er for landets kvinner, barn og nybakte familier, skriver Schjelderup og Sverresdatter Larsen.  Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Gratulerer med dagen – alle landets jordmødre! I dag er det Den internasjonale jordmordagen i det året WHO har utnevnt til å være sykepleiernes og jordmødrenes internasjonale år.

Lite visste vi, ved inngangen til året, at en hel verden virkelig skulle få øynene opp for vår betydning. Vi hadde planlagt ulike markeringer av året for å synliggjøre yrket vårt, men da pandemien nådde Norge, hadde vi plutselig alles øyne på oss. Hvordan ville helsevesenet håndtere dette?

Tilpasninger over natten

Vi har ikke fått markert året slik vi ønsket, men vi har til de grader fått vist hvor viktig jobben vår er for landets kvinner, barn og nybakte familier. Jordmødre over hele landet gjør en formidabel innsats, og de har vist seg svært gode på omstillinger og tilpasninger i en vanskelig tid. Nærmest over natta måtte vi gjøre jobben vår på nye måter.

En stor honnør til våre ledere som har vært dyktige samt arbeidet hardt og målrettet i denne tiden.

Vi har tilrettelagt tjenestene våre etter beste evne og uten at det skulle få for store konsekvenser for gravide, fødende, barselkvinner og deres familier. En stor honnør til våre ledere som har vært dyktige samt arbeidet hardt og målrettet i denne tiden.

Det har vært endring av prosedyrer, tilpasninger med redusert besøk og ledsagelse av partner i føde- og barselavdelinger, svangerskapskontroller og fødsler på isolat/smitterom og barseltid uten besøk.

En ny digital vind

Det har vært fullskala simulering av akuttsituasjoner hos kvinner med mistanke eller bekreftet smitte med covid-19, smittevernsprosedyrer, omlagte turnuser, hjemmekontor, vaktlag, gul beredskap og avstand på vaktrommet.

Digitalisering av jordmortjenesten fikk plutselig en ny vind. Avstandsoppfølging med telefon- og videokonsultasjoner i svangerskapsomsorgen fikk Jordmorforbundet raskt på plass i samarbeid med Helsedirektoratet, og fødsler med ledsagere på Skype har vi hatt både her og der. Jordmødre kan! Og vi er stolte.

Én av tre uten jordmor

Ifølge WHO vil det mangle ni millioner sykepleiere og jordmødre for å oppnå universell helsedekning innen ti år. På verdensbasis må én av tre kvinner føde uten jordmor til stede. For mange barn og mødre slutter det nye livet før det har begynt.

På verdensbasis er blødning den hyppigste årsaken til at mødre dør under fødsel.

På verdensbasis er blødning den hyppigste årsaken til at mødre dør under fødsel. Over 300 000 kvinner dør hvert år i forbindelse med graviditet og fødsel, og mange steder mangler man kunnskap om, og tilgang til, prevensjon og trygg abort. I løpet av de siste 20 årene har antall kvinner som blør unormalt mye under fødsel økt, også, i vår del av verden, noe også Aftenposten har skrevet om. 

Stolt av Norge

Ifølge Redd Barna dør 2,2 millioner barn hvert år under fødsel eller i løpet av sin første levedag. De peker på at nesten halvparten kunne vært reddet med kyndig fødselshjelp til stede.

Den kritiske mangelen på kvalifiserte fødselshjelpere i verden gjør at den positive utviklingen i kampen mot mødre- og barnedødelighet bremses. Jordmødre er trent til å takle komplikasjoner som kan oppstå før, under og etter fødsel.

Landets jordmødre strekker seg langt hver dag for å opprettholde en fødselsomsorg vi kan være stolt av i Norge. Vårt iherdige arbeid bidrar sterkt til lave mødre- og spedbarnsdødelighet. Litt for ofte går det på bekostning av dobesøk og spisepauser. Og litt for ofte går vi på akkord med hva vi mener er god kvalitet for at alle skal få litt.

Flere kommuner uten jordmor

I november 2019 gjennomførte Jordmorforbundet NSF en medlemsundersøkelse. Svar som at vi ikke greier å opprettholde kravet om kontinuerlig tilstedeværelse av jordmor til kvinner i fødsel, ikke får tilstrekkelig tid til å sjekke prosedyrer og ikke får overvåket kvinnen og barn tilstrekkelig i fødsel ble gitt for ofte.

Flere kommuner har ennå ikke ansatt jordmor.

Flere kommuner har ennå ikke ansatt jordmor, og det er kun om lag 500 jordmødre som 55 000 gravide årlig deler på. Få kommuner følger retningslinjer om tidlig hjemmebesøk av jordmor etter fødsel. Følgetjeneste av jordmor til kvinner med lang reisevei til fødested har færre enn 20 prosent av kommuner på plass.

Det er enda ikke et reelt tilbud til kvinner om å kun gå til jordmor for oppfølging hvis de ønsker det selv om forskning viser at jordmoroppfølging i svangerskapet gir best resultat med friskere mødre og barn og flere fødsler nærmere termin.

Behovet for jordmødre øker

Norske gravide er blitt eldre, sykere og veier mer. Dette gir mer komplikasjoner. Vi har ikke fått tilført ressurser i takt med behovet for en styrket tjeneste. Redusert arbeidspress er den viktigste faktoren for at våre medlemmer skal stå i jobben til pensjonsalder. Vi har brukt denne undersøkelsen i arbeidet vi – sammen med Helsedirektoratet – har utført på vegne av regjeringen.

Bemanningsbehovet i jordmortjenesten er kartlagt. Rapporten ble overlevert HOD rett før pandemien traff Norge, men vi har store forventninger til at anbefalingene fra arbeidsgruppen blir implementert i praksis. Fødselstallet går ned, men behovet for jordmødre øker på grunn av økt kompleksitet blant kvinnene som skal føde.

Prekær jordmormangel må løses

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser en dramatisk nedgang i sysselsatte jordmødre. Mange eldre jordmødre vil gå av med pensjon de nærmeste årene, og vi mangler allerede et stort antall jordmødre.

Rapporten beskriver tydelig behovet for flere jordmødre nå og i fremtiden.

Rapporten «Bemanningsutfordringer ved helseforetakene», utarbeidet av Riksrevisjonen, beskriver tydelig behovet for flere jordmødre nå og i fremtiden. De peker også på utfordringen ved at helseforetakene selv ikke har oversikt over hva de vil komme til å trenge. 

Jordmorforbundet bidrar med løsningen

Vi trenger økt utdanningskapasitet og flere utdanningsstillinger for jordmødre. Vi trenger ytterligere styrking av kommunal jordmortjeneste med faste stillinger slik at tjenesten blir tilgjengelig og kan utvikles til det beste for samfunnet. Vi trenger en finansieringsmodell som gjør at Kommune-Norge ikke taper på jordmoroppfølging i svangerskapet fremfor gratis oppfølging hos fastlegen som staten betaler.

Vi må ha en finansieringsmodell som ivaretar den komplekse tjenesten i sykehusene som fødselsomsorgen faktisk er. Jordmorforbundet ønsker samarbeid med regjeringen for å løse jordmormangelen for å sikre at vi har nok jordmorkompetanse for fremtiden. Da må arbeidsbetingelsene være slik at vi holder jordmødrene i arbeid.

Vår kompetanse skal brukes klokt til det beste for pasientene våre. Det må legges til rette for hensiktsmessig oppgavefordeling for å styrke folkehelsen. Jordmødre skal ivareta det friske og holde det normale normalt. I tillegg skal vi ivareta det syke og unngå ytterligere komplikasjoner og risiko. Vi trenger hele stillinger og nok jordmødre på jobb.

Tjenesten må henge sammen

Vi må ha en tjeneste som henger sammen uten store mangler i vesentlige deler av fødselsomsorgen, som for eksempel i prehospital tjeneste der det er store mangler i følgetjenesten. Vi kan ikke ha det slik at viktige samfunnsoppgaver blir utført basert på frivillig basis av jordmødre i distriktene.

Både jordmødrene, kvinnene og barna fortjener godt organiserte tjenester som ivaretar alle aspekter.

Både jordmødrene, kvinnene og barna fortjener godt organiserte tjenester som ivaretar alle aspekter. Det kan ikke være opp til hvert enkelt helseforetak hvordan de organiserer tjenestene sine. Jordmorforbundet vil ha nasjonale føringer som er helt nødvendig for å få på plass likeverdige helsetjenester uavhengig om du bor på Møre, Senja eller i Oslo.

Vi kan spare oss bort fra kvalitet. Men det er ikke spesielt smart.

Jordmor, takk for jobben du gjør hver dag!

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.