fbpx – Turid Andreassen hedres for eksepsjonell sykepleie Hopp til hovedinnhold

– Turid Andreassen hedres for eksepsjonell sykepleie

Bildet viser sykepleier Turid Andreassen på sitt første første oppdrag. Juba 2005
FØRSTE OPPDRAG: Her er sykepleier Turid Andreassen på sitt første oppdrag i Juba i Sør-Sudan. Bildet er tatt i 2005. Foto: Privat

– Intensivsykepleier Turid Andreassen er blitt hedret med Florence Nightingale-medalje for fremragende sykepleie i Røde Kors, skriver Karin Bell Trældal.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Turid Andreassen har fått Røde Kors’ Florence Nightingale-medalje. Prisen deles ut hvert annet år og er den høyeste utmerkelse som organisasjonen deler ut. Den er et bevis på eksepsjonelt mot og hengivenhet for ofre for væpnet konflikt eller naturkatastrofer. Mottakerne er blitt valgt av den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC), men nominert av de nasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-organisasjonene.

Bildet viser Turid Andreassen sammen med lokale kolleger i Afghanistan
AFGHANISTAN: Turid Andreassen avbildet med lokale kolleger i Kandahr, i Afghanistan, i 2008. Foto: Privat

Ønsket å arbeide i utlandet

Turid ble utdannet sykepleier i 1982 og tok utdanningen ved Haukeland sykepleierskole. Allerede før hun startet med sykepleierstudiene hadde hun et ønske om å få arbeide i utlandet og tok derfor utdanningen som hun så var helt nødvendig. Under avslutning av studiene hadde hun et opphold ved en kibbutz i Israel. Der fikk hun erfaringen med arbeid i utlandet, og gnisten ble forsterket.

Etter endt utdanning arbeidet hun ved nyfødtavdelingen på Haukeland universitetssykehus, og etter noen år tok hun spesialisering i intensiv.

Lang erfaring i Røde Kors

Hun søkte jobb hos Røde Kors i 2004 og hadde en uke med opplæring før oppdraget startet. I perioden fra 2004 og frem til i dag har Turid vært ute på 17 oppdrag for Røde Kors. Oppdragene var i krigs- og katastrofesoner.

Landene Turid har arbeidet i, er Sudan, Afghanistan, Irak, Haiti, Somalia, Sierra Leone, Bangladesh, Israel, Gaza og Syria. Det siste oppdraget i 2020 ble kansellert.

Bildet viser sykepleier Turid Andreassen sammen med lokale kolleger i Sierra Loona 2014.
SIERRA LEONE: Turid Andreassen sammen med lokale kolleger i 2014 i forbindelse med Ebola-epidemien. Foto: Privat

Hun har brukt all sin kompetanse

Arbeidet hennes har bestått av undervisning, helsesykepleieroppgaver, sårrevisjon, leder og koordinator, ren pediatri og intensivsykepleierfunksjon. Absolutt all kompetanse hun har opparbeidet seg gjennom årene, har hun fått tatt i bruk.

Turid understreker at den yrkeserfaringen hun hadde med 22 år før første oppdrag, var helt nødvendig for at hun skulle kjenne seg trygg og profesjonell.

Utfordringene hun har møtt, har gitt sterke inntrykk, og arbeidshverdagen her i Norge sammenliknet med den hun har erfart i utlandet, er vidt forskjellig. Hun sier det har vært befriende å se verdien av å arbeide på en annen måte. Det har alltid viktig for henne å ha respekt for de tradisjoner og ulike kulturer man møter på i de ulike landene.

Bildet viser Turid Andreassen på jobb i Syria i 2019.
SYRIA I 2019: Turid Andreassen gjennomfører en MUAC-kontroll på et barn i Syria. Foto: Privat

Det er vel fortjent

Røde Kors har et verdensomspennende nettverk, og Røde Kors nytter nettverkene aktivt lokalt og globalt. Turid roser dem som arbeidsgiver og har alltid kjent seg ivaretatt av dem selv om verden er blitt en farligere plass å være. Tidligere var helsepersonell ikke et mål. Det er de nå, men Røde Kors har alltid tatt sikkerheten for sine ansatte på alvor.

Røde Kors uttaler følgende om Turid:

Vi kjenner Turid som en svært dyktig, dedikert og et hjertevarmt menneske, og det er lett å si seg enig i alt komiteen skriver i sine begrunnelser om hvorfor hun (av to) nå får sin medalje for engasjert innsats gjennom mange år.

Turid er en av våre aller mest erfarne sykepleiere, og hun har vært delegat i 14 år. I løpet av disse årene har hun vært utstasjonert nesten alle steder vi har operert i – både fra Røde Kors i Norge, fra ICRC og fra IFRC. Hun har vært på oppdrag i Afghanistan, Irak, Sør-Sudan, Haiti, Sierra Leone, Bangladesh, Somaliland, Israel, Gaza og Syria, alt fra seks uker til 12 måneder av gangen. Uansett hvilke tøffe utfordringer hun står oppe i, har hun alltid smilet med seg, og hun er et menneske som andre lett får tillit til.

Selv om Turid nå nærmer seg pensjonsalder, har hun fortsatt et engasjement og interesse for nye oppdrag i utlandet.

NSF Vestland er stolt av Turid sitt brennende engasjement i utlandet og verdsetter høyt at hun har mottatt denne høyt aktede prisen.

Utdrag fra nominasjonen:

Turid Andreassen is one of NorCross' most experienced nurses. She has been a delegate for almost 14 years (strengthened by 37 years as a practicing nurse in Norway), and she has deployed to almost every type of context we have operated in, whether conflict or natural disaster zone, with NorCross, ICRC and with The Federation.

We have received excellent feedback on her performance as a professional and as a humanitarian living the Movement's values, as well as our own experience of her as an exceptional human being, form the basis of this nomination for the Committee to consider.

Turid has been on numerous missions with the ICRC, the Federation and with Norwegian Red Cross. She is a motivated professional, and a compassionate delegate who has made a difference through her interventions with the sick and wounded, as well as through trainings she has delivered involving local health personnel

She has been Paediatric Nurse, Nurse, Head Nurse, Teaching Nurse and Health Delegate. With missions to Afghanistan, Iraq, South Sudan, Haiti, Sierra Leone, Bangladesh, Somaliland, Israel, Gaza and Syria, ranging from 6 weeks to 12 months, she has broad experience and proven flexibility and cultural awareness. Several hardship missions have been carried out without complaining, always with a smile. Turid is a yes-person, always eager to go on mission, and always positive.

She quit her permanent job in Norway to be able to go on missions, proving her dedication to the Movement. She is highly professional, always looking for ways to improve both herself and her surroundings. She is calm, a good inspirator, and always willing to share ideas. She is a brilliant nurse and always manage to create good contact with everyone including local staff. Turid does not only follow the tasks according to her job description but she constantly struggles for improvements, be it HR recruitment issues, teachings, or organisation of the nursing structure, with good results.

She has been a great ambassador for the Norwegian Red Cross in national media, and through NorCross communication channels.

Turid has been on numerous missions with the ICRC, the Federation and with Norwegian Red Cross. She is a motivated professional, and a compassionate delegate who has made a difference through her interventions with the sick and wounded, as well as through trainings she has delivered involving local health personnel.

Les også:

– Det beste er at man redder liv hver dag

I FELT: I 2016 var intensivsykepleieren Birgitte Gundersen (t.h.) i feltarbeid ved sykehuset Maiwut i Sør-Sudan. Det er det eneste sykehuset i regionen som tilbyr et kirurgisk og mer avansert helsetilbud til de nærmere 80 000 menneskene som bor i området. Foto: Albert Gonzalez Farran / ICRC

Intensivsykepleier Birgitte Gundersen (60) ble sendt ut på sitt første oppdrag for Røde Kors i 2003. Det endret henne.

– Det beste er at man redder liv hver dag. Vi gjør det med lite utstyr og stor dugnadsånd. Det traff mitt hjerte å reise ut i felt, og siden har jeg aldri stoppet, sier intensivsykepleier Gundersen.

– Om jeg ikke kommer på jobb en dag, kan det ha fatale konsekvenser. Det er givende å være så nyttig. Det gir mening, sier hun.

Les også: – I felt blir man utfordret som individ

Lærte om seg selv i stressende situasjoner

I risikofylte situasjoner reagerer folk forskjellig på stress, forteller Gundersen.

– Vi var et kirurgisk team på oppdrag til Jemen i 2015. Det var bakkekrig som flyttet på seg. Brått sto en tanks foran ytterdøren vår, og vi kom oss ikke ut. Det ristet da den avfyrte skudd. Vi måtte sitte i safe-room i tre dager. Dette ble veldig vanskelig for noen. En av personene var i krise, og det ble konflikt innad i gruppen, sier hun.

– En av soldatene fortalte oss ved et sjekkpunkt at «you are walking dead».

(Saken fortsetter under bildet.)

KRIG: I 2015 jobbet Gundersen tre uker på et sykehus i Aden i Jemen. Det kirurgiske teamet hun var en del av behandlet hovedsakelig krigsskadde. Foto: Birgitte Gundersen

Gundersen lærte om seg selv i en slik situasjon.

– Man føler på frykt, og på teamfølelsen. I tillegg får man en forståelse og ydmykhet overfor dem som må bli igjen i situasjonen, forteller hun. 

Ønsker du å jobbe i felt? Les mer herØnsker flere søknader fra sykepleiere som vil jobbe i felt

Arbeidet blir verdsatt i lokalsamfunnet

Intensivsykepleieren forteller at arbeidet de gjør, blir verdsatt i lokalsamfunnene de jobber i.

– Vi er ofte det eneste helsetilbudet i mils omkrets. Folk er takknemlige. Alle der ute vil ha det som i Norge. De vil ha fred, nok mat og ha familien rundt seg, sier hun.

(Saken fortsetter under bildet.)

SØR-SUDAN: På dette sykehuset i Maiwut i Sør-Sudan jobbet Gundersen i seks måneder i 2016. Foto: Birgitte Gundersen / Røde Kors

Gundersen sier at hun stort sett føler seg trygg når hun er ute på oppdrag:

– Røde Kors har god sikkerhetsoversikt i felt. Man blir evakuert om det er usikkert, sier hun.

I tillegg blir hun passet på av de lokale.

– Man blir fort kjent i lokalsamfunnet. I Juba i 2007 gikk jeg alene fra sykehuset til der jeg bodde, da jeg ble stoppet av en soldat. Han var full, men jeg følte meg ikke truet. Mens jeg sto der med soldaten, stoppet folk rundt oss for å se hva som skjedde. De visste hvem jeg var, og jeg tror de ville grepet inn om det skjedde noe, sier hun.

– Døden er en større del av å jobbe ute

Oppgavene avhenger av oppdraget, men det går stort sett ut på å støtte de lokale i arbeidet og se til at undervisning og oppfølging av faglig kompetanse blir videreført til de som skal være igjen der.

– Det mest utfordrende er at man får inn mange dårlige pasienter, og at man har dårlig utstyr. Man ønsker så gjerne å få gjort mer for dem, sier hun.

– Døden er en større del av å jobbe ute. I situasjoner hvor jeg håpet å kunne redde et liv, men ikke klarte det, gjør det noe med meg hver gang. Det er tungt, forteller Gundersen.

(Saken fortsetter under bildet.)

INTENSIVEN: Et medisinsk team på intensivavdelingen behandler en baby som ble innlagt 2. mai 2016 med lungebetennelse på Maiwut sykehus i Sør-Sudan. Babyen døde 5. mai da generatoren ved sykehuset stanset og respiratoren slutten å fungere. Foto: Albert Gonzalez Farran / ICRC

Kreativitet og sparsommelighet er viktig som sykepleier i felt.

– Om jeg har fem bandasjer igjen, må jeg bruke dem på best mulig måte. Plutselig har det kommet inn 20 med skuddskader gjennom natta. Man har ikke alltid strøm, og da må man finne alternativer. Vi bruker for eksempel sukker i sårbehandling. Vi bruker også eddik for å fjerne bakterier, sier hun.

– Hvordan kan vi klage her?

Gundersen forteller at hun syns det er vanskelig å komme hjem til Norge.

– Det er to forskjellige verdener som ikke lar seg sammenlikne. Vennene og familien min lever trygt i Norge. De har ikke forutsetning for å skjønne hva jeg snakker om når jeg opplever at noen problemer her kan bli trivielle. Selv om jeg vet at problemene ikke er det, sier hun.

(Saken fortsetter under bildene.)

OMKOM: Gundersen svøper inn den døde kroppen til babyen som omkom 5. mai 2016 av lungebetennelse da generatoren på sykehuset stanset og respiratoren slutten å fungere. (Se bilde over). Foto: Albert Gonzalez Farran / ICRC
DØD BABY: Gundersen bærer den døde kroppen til babyen som omkom av lungebetennelse. Barnets mor går til venstre i bildet. Foto: Albert Gonzalez Farran / ICRC

– Jeg skjønner det kan være vanskelig med bomringer, ensomhet og den slags, men det er luksusproblemer sammenliknet med andre problemer. Folk her i landet kan klage på at det er langt til sykehuset, men i Sør-Sudan vet jeg folk går 3–4 dager til sykehus med malariasyke barn. Hvordan kan vi klage her? Men samtidig så skal vi jo ikke leve i den verdenen der ute, sier hun.

Røde Kors sender ut folk som er opptil 70 år. Gundersen sier at hun fortsatt har tid foran seg til å reise mer i felt.

– Men jeg har fått barnebarn og kjenner at det er litt tyngre å reise ut. Samtidig har jeg snakket med datteren min om det, og jeg må fortsette å leve livet mitt. Når jeg har vært ute tidligere, har jeg alltid kontakt med barna mine, sier hun.

Avhengighetsskapende

– Jeg tror det er avhengighetsskapende å reise ut i felt. Om du reiser ut, lever man i utgangspunktet ikke i A4-livet, og finner det kanskje litt kjedelig. Om jeg skulle jobbet samme sted i fem år, ville jeg følt behov for å prøve noe annet, sier Gundersen.

Å jobbe ute i felt ikke passer for alle, påpeker hun.

– Man blir satt på prøve når man lever under ekstreme forhold. Man bor kanskje i telt, det er fuktig, mange er syke med diare og hodepine. Det er mange pasienter på jobb, og det er lange dager med mer trøkk enn man er vant til. Du vil få en down-periode hvor du savner livet hjemme. Så man må ta noen runder med seg selv før man reiser ut, sier hun. 

(Saken fortsetter under bildet.)

MAIWUT: Her står Gundersen foran hytten som hun bodde i gjennom de seks månedene hun jobbet på Maiwut sykehus i Sør-Sudan. Området ligger øst i landet og grenser mot Etiopia. Foto: Birgitte Gundersen / Røde Kors

Sentrale egenskaper en sykepleier i felt må ha, er ifølge Gundersen evnen til å fungere i internasjonalt team, være fleksibel, ha god kulturforståelse, være tolerant, ha faglig trygghet og kunne snakke engelsk.

Gundersen har i dag et vikariat på hovedkontoret til Røde Kors som nødhjelpskoordinator. Hun håper på å reise ut på oppdrag igjen til våren. Hun vet ikke hvor det blir.

I fjor mottok hun Florence Nightingale-medalje av den internasjonale Røde Kors-komiteen. Utmerkelsen fikk hun for fremragende sykepleie i Røde Kors. 

GIVENDE: – Om jeg ikke kommer på jobb en dag, kan det ha fatale konsekvenser. Det er givende å være så nyttig. Det gir mening, sier Gundersen. Foto: Birgitte Gundersen / Røde Kors
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.