fbpx – Flere sykepleiere vurderer å hoppe av midt i studiet Hopp til hovedinnhold

– Flere sykepleiere vurderer å hoppe av midt i studiet

Bildet viser Anne-Marie Isaksen
TJENER MINDRE: – I kommunene må sykepleiere stort sett finansiere studiene sine selv. De må ta i bruk både avspasering og ferie, og som regel betaler de også reiser til studiestedet av egen lomme, skriver Anne-Marie Isaksen (avbildet). Foto: Privat

– Sykepleiere er frustrerte og vurderer å avslutte studiet før de må begynne på den siste delen hvor de må skrive en masteroppgave. Slutter de, vil de likevel oppnå samme lønn som om de fullfører, skriver innleggsforfatteren.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Kompetanseløftet 2025 har som formål å bidra til en faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste og sikre at sektoren har nok og kompetent bemanning.

Som sykepleier og hovedtillitsvalgt har jeg snakket med flere sykepleiere som er inne i pågående masterforløp. Jeg har også egne erfaringer da jeg fullførte en mastergrad i sykepleie i 2017.

Ikke full uttelling

Sykepleierens grunnutdanning er en bachelorgrad ved høyskole eller universitet som gir 180 studiepoeng. I dag er de fleste videreutdanninger for sykepleiere lagt opp som et masterforløp. En mastergrad gir 120 studiepoeng, og i tillegg til den grunnleggende bachelorutdanningen vil sykepleier ved endt masterstudie stå med totalt 300 studiepoeng.

Min erfaring er at det ikke gis full uttelling for disse studiepoengene i kommunene. Jeg har registrert noen unntak, men det er ofte begrenset til å gjelde sykepleieledere som har tatt en mastergrad i ledelse.

I kommunene må sykepleiere stort sett finansiere sin studie selv. De må ta i bruk både avspasering og ferie, og som regel betaler de også reiser til studiestedet av egen lomme. Mange tar opp studielån for å betale sin videreutdanning.

Tjener mindre

I 2019 søkte jeg på en lærerstilling ved en videregående skole. I intervjuet ble jeg informert om at min mastergrad ville gi meg lektorlønn etter tariff som med en ansiennitet på 16 år i dag utgjør 646 100 kroner i året.

Jeg fikk kun lønn for 240 av mine 300 studiepoeng.

Her ville mine 300 studiepoeng gitt meg full uttelling på lønnen. Jeg fikk ikke denne jobben, men endte opp i kommunehelsetjenesten med en lønn som spesialsykepleier. Det vil si at jeg kun fikk lønn for 240 av mine 300 studiepoeng.

Spesialsykepleierlønn med 16 års ansiennitet i kommunen ligger nå på 531 600 kroner i året. Det vil si at som sykepleier med mastergrad, tjener du 114 500 kroner i året mindre med full ansiennitet i kommunehelsetjenesten.

På stedet hvil

Jeg kjenner flere sykepleiere som har sluttet som sykepleiere og begynt som lærere. Med dagarbeid, ingen helgejobbing, lengre sommerferier, bedre grunnlønn og ikke minst full lønn og tilrettelegging under videreutdanning, har jeg full forståelse for at det kan være lokkende. Dette er synd fordi vi vet at mange kommuner sliter med å både beholde og rekruttere sykepleiere.

I dag – fire år etter at jeg tok min masterutdanning – konstaterer jeg at vi står på stedet hvil. Sykepleiere spør meg om det i det hele tatt er verdt all slitet med å fullføre videreutdanningen.

Dette er trasige tegn som bør tas på alvor. Jeg mener utviklingen av helsetjenestene i kommunene i dag er avhengig av sykepleiere med den kompetansen som masterutdanningene gir. Det er derfor viktig å støtte opp om de sykepleierne som ønsker å videreutdanne seg i et masterforløp.

Med økt søkelys på forskning, innovasjon og bærekraft, vil disse sykepleierne kunne bli særdeles viktige aktører i utviklingen av fremtidens kommunale helsetjenester.

Så hvordan mener KS (Kommunenes sentralforbund) at vi skal møte fremtidens helsetjenesteutfordringer i kommunene? Vi vil vel ikke gå med baken først inn i fremtiden?

Les også:

– Skal vi godta at utdanningen ikke gjenspeiles i samfunnets teknologiske utvikling?

Edel Taraldsen
ØKE FINANSIERINGEN: – Vi kan allerede tenke nytt, men det trengs midler for å kunne iverksette tiltak og handlinger, skriver Edel Malèn Taraldsen. Foto: Privat

– Ikke alle utdanningsinstitusjoner har samme muligheter i utdannelse av sykepleiere. Sykepleierutdanningens innhold er ulik og varierer ut ifra hvor i landet du studerer, skriver studentlederen i NSF.

Sykepleieryrket har forandret seg – mye – i løpet av de siste årene. Utdanningen henger derimot etter. Selv om veldig mye har skjedd flere steder, er det fortsatt ikke godt nok. I denne sammenheng er man derfor ikke sterkere enn det svakeste ledd – eller skole om du vil – da hele befolkningen skal tilbys et forsvarlig helsetilbud nå og i fremtiden.

Selv om man har tatt samme utdanning, blir ikke sykepleiere utdannet på en fabrikk hvor alle utgaver vil være like og passe inn på alle helseinstitusjoner og -avdelinger. Det er store forskjeller på sluttresultatet – altså de nyutdannede sykepleierne. Ikke bare fordi mennesker er forskjellige, men fordi sykepleierutdanningens innhold er ulik og varierer ut ifra hvor i landet du studerer.

Lite utvikling

Nå skal jeg beskrive et helt reelt eksempel hvor det har skjedd en liten utvikling hva gjelder teoretisk undervisning:

  • Foreleser anno 1980 startet med å ha høytlesning fra pensumbok.
  • Samme foreleser fortsatte sin høytlesning, men gikk over til «overheadprojektor» i år 2000.
  • De siste årene har foreleseren brukt PowerPoint, men fortsatt med høytlesning.

Tror du meg ikke? Det er realiteten noen steder.

Jeg vil også dele et eksempel på liten utvikling når det gjelder praksisforberedende undervisning:

  • Et tilfeldig rom på utdanningsinstitusjonen som har blitt fylt med gamle, utslitte pasientsenger fra en nedlagt helseinstitusjon. I tillegg til utgått utstyr, dukker til å stikke (kanyler) på – siden det ikke skal stikkes med utgått utstyr på mennesker.
  • Nye dukker kommer (som kunne vært hentet fra klesbutikk) som man kan øve på.

Mer utvikling

Men det er ikke alle steder det er så ille som beskrevet over. Det finnes også gode eksempler på utvikling. Bare sjekk denne utviklingen på teoretisk undervisning med samme utgangspunkt som med høytlesning.

De siste årene har høytlesning blitt byttet ut med:

  • Involvering av studenter og studentmedvirkning
  • Quiz
  • Flipped classroom
  • Undervisere med førstekompetanse, både eksterne og interne
  • Animasjoner og illustrasjoner

Under beskriver jeg enda et godt eksempel på god teknologisk utvikling. Denne gang når det gjelder praksisforberedende undervisning:

Denne skolen har hatt samme utgangspunkt som over med utgått utstyr, men som de siste årene har blitt byttet ut med:

  • Høyteknologiske dukker
  • Oppdatert utstyr
  • Simuleringsmuligheter
  • VR-briller
  • En stor skjerm («iPad») for å illustrere diagnoser og tiltak som studenter sjelden opplever gjennom praksisperioder.
  • Samkjøring og samhandling mellom studiested, praksissted og student for å sikre at det som læres den ene eller andre plassen er i tråd med virkeligheten.

Mulighetene er mange

Med dagens finansieringssystem er det ikke mulig at alle utdanningsinstitusjoner som tilbyr sykepleierutdanning har samme muligheter i utdannelsen av sykepleiere. Derfor må finansieringen til sykepleierutdanningen økes for å bedre standard og kvalitet – overalt. Det vil videre sikre at alle fremtidige pasienter kan få et forsvarlig helsetilbud.

Øker man finansieringen vil man kunne tenke nytt – se fremover.

Teknologien må bedres, og det er viktig at den tilpasses pasientens behov. Like viktig er det å presisere at nye teknologiske løsninger, for eksempel simulering, skal være et supplement til og ikke en erstatning for menneskelig kontakt gjennom praksis. I tillegg til at undervisning om den teknologiske utviklingen inneholder hvordan man best sikrer ivaretakelse av personvern, verdighet og pasientsikkerhet.

Det er mange muligheter, og vi må lære av hverandre innad i landet – hvor det fungerer. Men vi må også lære av våre venner utenfor vår landegrense. Ved å tørre og investere i livsviktig kompetanse, vil vi sikre et trygt og godt helsevesen i fremtiden.

Kjære sykepleierstudenter: Gratulerer med overstått. Dere er livsviktige, og dere er fremtidens helsevesen!

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.