fbpx – Har helsearbeidere i Norge ansvar for bønder i India? Hopp til hovedinnhold

– Har helsearbeidere i Norge ansvar for bønder i India?

Bildet viser en bomullsplante
HØYE KRAV:  – Mesteparten av verdens bomullsproduksjon skjer i utviklingsland. Fairtrade stiller omfattende krav til produksjonen av bomull og jobber for å motvirke de mange utfordringene som finnes innen sektoren, skriver Høvik og Wesley-Holand. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– Det korte svaret er «ja». Bomull er en av verdens mest solgte og utskjelte råvarer. Men det er ikke bomullen i seg selv som er problemet. Problemet er at det kjøpes inn og benyttes for lite bærekraftig bomull, skriver innleggsforfatterne.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentenes holdning.

Bomull er trolig det vanligste materialet vi finner i de fleste klær. Det er et pustende og mykt naturfiber.

Klær regnes ofte som en identifikasjonsmarkør, og mange er stolte av å bære arbeidstøyet sitt daglig. Det er en stolthet som kanskje blekner om man tenker over forholdene for verdens bomullsbønder.

I tillegg til vann- og sprøytemiddelbruk, finner vi andre alvorlige utfordringer knyttet til lav inntjening for småskalabønder. Mange bomullsbønder ender opp i fattigdomsspiraler og tvangs- og barnearbeid er satt i system. Dette føles bestemt ikke behagelig på kroppen.

Sosiale krav på agendaen

Som innkjøper, handler Oslo kommune varer og tjenester for om lag 27 milliarder kroner årlig. Kommunen er også arbeidsgiver for cirka 5500 ansatte innen helsesektoren – en sektor med høy faglig kompetanse og etisk standard.

Som offentlig innkjøper, følger et ekstra stort ansvar. Loven om offentlige anskaffelser pålegger offentlige innkjøpere å ha rutiner på plass som sikrer at virksomheten respekterer grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i sine anskaffelser.

Miljøkrav har lenge vært en viktig parameter for offentlig anskaffelser. Nå går kommunen lenger og etterspør arbeidstøy laget av Fairtrade-bomull. Mesteparten av verdens bomullsproduksjon skjer i utviklingsland. Fairtrade, som sertifiserer småskaladyrking av bomull, stiller omfattende krav til produksjon av bomull og jobber for å motvirke de mange utfordringene som finnes innen sektoren.

Fairtrade-arbeidstøy for helsesektoren

I 2020 ble det inngått en samkjøpsavtale for vask og leie av arbeidstøy og institusjonstøy i helsesektoren i Oslo kommune. Samkjøpsavtalen innebærer rettferdig handel, bærekraftige materialer og utslippsfri transport.

Oslo kommune har satt seg grundig inn i utfordringene innen bomullssektoren.

Oslo kommune har satt seg grundig inn i utfordringene innen bomullssektoren, og valget om arbeidstøy i Fairtrade-merket bomull betyr en forskjell for flere tusen bønder i India. Med denne anskaffelsen blir Oslo kommune Norges første offentlige aktør med Fairtrade-arbeidstøy for helsesektoren.

Oslo er best i klassen

Når innkjøpere jobber med offentlige anskaffelser med så store volum, gir det en reell påvirkningsmulighet for positive samfunnsendringer som har effekt på miljøet og for de menneskene som produserer varer for oss i andre land.

Ved å etterspørre Fairtrade ved bestilling støtter Oslo kommune bøndene som dyrker bomullen. De bidrar til å øke etterspørselen av bærekraftig bomull og sørger for økt markedstilgang for bomullsbønder.

Vi tør påstå at Oslo er best i klassen og håper at denne avtalen vil inspirere andre offentlige innkjøpere til å stille like tydelig sosiale krav i sine anbud. Avtalen mellom Nor Tekstil og Oslo kommune viser at det er mulig å få til.

Men for å lykkes med å øke andelen av bærekraftig bomull i offentlig anskaffelser er kommunene avhengige av at offentlig instanser bestiller arbeidstøyet som er Fairtrade-merket.

Bærekraftig bomull i offentlig anskaffelser
  • En samkjøpsavtale er en konsernovergripende rammeavtale som virksomhetene i Oslo kommune kan bestille fra.
  • Nor Tekstil, som er en leverandør av vaskeri- og tekstiltjenester til blant annet helseinstitusjoner, hjemmetjeneste og tannklinikker, vant anbudet og leverer arbeidstøy fra Kentaur.
  • De første kitlene i Fairtrade-bomull vil være i bruk fra mai i år, og helsearbeidere ved Solfjellshøgda Helsehus, Midtåsenhjemmet og Allmennlegevakten vil være blant de første brukerne.
  • Fairtrade er den eneste merkeordningen som i tillegg til å stille sosiale og miljømessige krav ved produksjon også sikrer bøndene en Fairtrade minimumspris og premium.
Les også:

– Kampen om rett til arbeidstøy er også en likestillingskamp

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder
EN GOD START: – Et godt sted å starte er med «lavthengende frukt», som arbeidstøy, for å rekruttere flere sykepleiere. For i det store bildet handler det om å sikre at en potensiell arbeidstaker ikke taper rettigheter eller pådrar seg ekstrakostnader ved å velge en kvinnedominert sektor, skriver Lill Sverresdatter Larsen. Foto: Marit Fonn

– Klær skaper folk, sies det. Fravær av klær og sko kan skade folk. I alle fall er det tilfellet for titusenvis av arbeidstakere i helse- og omsorgssektoren. Det gjør det nødvendig å snakke om kvinner og klær på likestillingsdagen 8. mars, skriver forbundslederen.

T-skjorte, genser, bukse, fleecejakke, utebukse til sommerbruk, utejakke til sommerbruk, vinterbukse, vinterjakke, regntøy, vernesko til sommer og vernesko til vinter, hansker, hjelm, briller, synlighetstøy …

Listen over hvilke klær arbeidsgiver dekker til de som jobber i fysisk krevende jobber både inne og ute, er lang. Ulike arbeidsoppgaver krever ulikt tøy. Sesongene skifter, og det gjør været også. Arbeidstøyet skal gjøre deg i stand til å gjøre jobben din på en trygg og god måte og være med på å beskytte deg både mot fare og ulike temperaturer. Det er arbeidsgiver pålagt i lovs form å sørge for.

Dette er noe som fungere godt på veldig mange arbeidsplasser. Arbeidsplasser som i hovedsak har mannlige ansatte. På arbeidsplasser med en hovedvekt av kvinnelige ansatte er saken en helt annen.

Systematisk forskjellsbehandling

Hjemmetjenesten er ute hver eneste dag hele året, hele døgnet. Ofte kjører hjemmesykepleier hjem til pasienter lenge før det kommer noen brøytebil og før det strøs. Høljregn, storm, en meter nysnø, slaps, stålis eller hetebølge – de må frem uansett. At dette skal gjøres uten arbeidstøy, yttertøy og sko tilpasset forholdene er nærmest komisk, nesten slik at folk ikke tror vi snakker sant når vi forteller det.

Det er selvsagt likt uavhengig om det er en mannlig eller kvinnelig sykepleier som har oppdraget, og på den måten kan det sies at det ikke diskrimineres på kjønn. Men når de kommunalt ansatte på mer mannsdominerte sektorer har helt andre betingelser, kan det ikke ses på som annet enn en systematisk forskjellsbehandling.

En lov for menn

I 2013 laget Arbeidstilsynet et faktaark om arbeidstøy i hjemmetjenesten og sykehjem. Der skriver de at «Arbeidstakere i helsevesenet kan komme i kontakt med mange ulike kjemikalier og er også i kontakt med pasienter som kan være smittebærere».

Videre viser Arbeidstilsynet til forskrift om utførelse av arbeid § 6–7 som sier: «Dersom de helsefarlige biologiske faktorene ikke kan fjernes eller unngås, skal arbeidsgiver sørge for at arbeidstakerne får utlevert og blir pålagt å bruke hensiktsmessig arbeidstøy og personlig verneutstyr.» I nevnte faktaark konkluderes det med at det ikke er mulig for ansatte i hjemmetjenesten å fjerne eller unngå biologiske faktorer. 

Arbeidsmiljøloven er laget for menn i skiftarbeid, ikke for damer.

Arbeidsmiljøloven er laget for menn i skiftarbeid, ikke for damer som kaver seg gjennom én meter nysnø iført kun en tynn bomullsuniform for å komme frem til en gammel dame som har falt på vei til toalettet midt på natten.

Må jobbe i privat tøy

Noen steder får ikke ansatte i hjemmetjenesten denne bomullsuniformen engang. De må jobbe i privat tøy. Arbeidsoppgavene i løpet av en dag består av blant annet kroppsstell og dusjing, sårskift av infiserte sår, stell av stomier, hjelp til toalettbesøk, administrere medikamenter samt ta, håndtere og analysere urinprøver, blodprøver og avføringsprøver. Det er umulig å fjerne eller unngå helsefarlige, biologiske faktorer.

Sykepleiere er utsatt for både kroppsvæsker og smitte. I tillegg jobber de i stadige temperaturendringer ved å veksle mellom å være utendørs og innendørs. Likevel må de mange steder gjøre jobben sin i sitt private tøy.

Dette er noe tillitsvalgte og medlemmer i Norsk Sykepleierforbund har reagert på i tiår. Det er så merkelig at kravene om arbeidstøy og sko så vanskelig når frem når Arbeidstilsynet mange ganger har gitt pålegg til ulike kommuner om å tilby også arbeidstakerne i hjemmetjenesten arbeidstøy. Til tross for at ansvaret er nedfelt i lovverk, må ansatte forhandle for å få deler av uniformsbehovet dekket av arbeidsgiver. Noe av problemet er at Arbeidstilsynet ikke er konsekvente overalt.

Saker prøvd for Arbeidstilsynet

Flere har prøvd slike saker for Arbeidstilsynet, som i Lillestrøm. Der har Arbeidstilsynet gitt arbeidsgiver medhold i at yttertøy og sko slett ikke er nødvendig fordi de mener at privat yttertøy og sko ikke utgjør en smitterisiko.

Etter ti års kamp fikk sykepleiere som jobber i hjemmetjenesten i Karmøy kommune endelig arbeidstøy av arbeidsgiver, men sko og ytterklær må de fremdeles holde selv.

Arbeidstilsynet påla Skien kommune å kjøpe inn arbeidstøy til de ansatte i hjemmetjenesten.

Hvilket mannsdominert yrket må dele på tøyet i stedet for å få personlig tilpasset tøy?

I Ullensaker kommune har de fått yttertøy i form av fleecejakker til bruk ute vår, sommer og høst og vinterjakker som er felles for alle ansatte på vinter. Felles altså. Det hadde vært spennende å vite hvilket mannsdominert yrket med behov for arbeidstøy der de ansatte må dele på tøyet i stedet for å få personlig tilpasset tøy.

I Oslo består arbeidstøyet til hjemmetjenesten av bukse og kittel, noen har også fått fleecejakke. Det har blitt vurdert av Arbeidstilsynet som godt nok.

Det er håp

Men det er håp. Kretsmekler i arbeidsrett har for Porsgrunn kommune vurdert en sak om likebehandling av helse- og omsorgssektoren og teknisk sektor. Det endte med at sykepleiere fikk både klær og sko etter det. I Tromsø la bystyrerepresentant Benonisen, som også er nestleder i Norsk Sykepleierforbund Troms og Finnmark, inn et forslag om at hjemmetjenesten måtte få dekket yttertøy, noe som burde være en selvfølge i arktiske strøk. Kommunestyret i Tromsø var enige.

Mange vil nok mene at kampen om rett til arbeidstøy, tilpasset de utfordringer og den helserisikoen som arbeidets art har, ikke er den viktigste likestillingskampen. Kanskje ikke, men den er et sterkt symbol på den gjennomgående og systematiske forskjellsbehandlingen av menn og kvinner som fortsatt finnes i vårt samfunn.

Det lages kollektive unntak

Likestillingen stopper opp når det på den ene side lages regelverk for å ivareta arbeidstakeres rettigheter og det i samme setning lager kollektive unntak for arbeidere i kvinnedominerte sektorer. For eksempel unntak fra regelen om hviletid. Da A-krim (arbeidslivskriminalitet) i Nordland gjorde tilsyn med fiskerinæringen, fikk flere aktører pålegg om å gjøre endringer blant annet for å ivareta hviletidsbestemmelsen. I helsesektoren er det kollektivt unntak for hviletid.

Forskjellsbehandlingen vises på flere måter enn på klærne.

Forskjellsbehandlingen vises på flere måter enn på klærne. Legg merke til bilene med kommunens logo på. Kan du gjette hvilke som tilhører hjemmetjenesten og hvilke som tilhører teknisk etat? Det er faktisk ganske lett. Hjemmetjenesten får kjøre små, billige biler med dårlige kjøreegenskaper og dårlig tilpasset vanskelige forhold. På teknisk kjører de ofte større biler, ofte med firhjulstrekk og med litt høyde.

Mye smått blir til stort

Alle slike «små» faktorer blir til sammen stort. Legg til at lønnen fortsatt er langt unna å kunne kalles likeverdig med yrker av lik utdanningslengde og ansvar, så er det ikke så vanskelig å forstå at høyt utdannede kunnskapsarbeidere som sykepleiere velger seg bort fra yrket.

Kommuner og arbeidsgivere spør stadig hva som skal til for å rekruttere flere sykepleiere. Et godt sted å starte er med «lavthengende frukt» som arbeidstøy som i det store bildet handler om å sikre at en potensiell arbeidstaker ikke taper rettigheter eller pådrar seg ekstrakostnader ved å velge en kvinnedominert sektor.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.