fbpx Frp: – Norge trenger et helseløft Hopp til hovedinnhold

Frp: – Norge trenger et helseløft

VALG 2021: Morten Stordalen, helsepolitisk talsperson i FrP, beskriver de viktigste helseutfordringene i Helse-Norge og hva partiet ser for seg av løsninger. Collage: Sykepleien / Monica Hilsen, Mostphotos, foto: Bjørn Inge Bergestuen / KrF

– Vi har forpliktet oss til å jobbe for sykepleierløftet i neste stortingsperiode. Vi håper at de andre partiene også innser at det er behov for et utdannings- og lønnsløft, skriver helsepolitisk talsperson i Fremskrittspartiet.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Norge har et helsevesen i verdenstoppen. Vi har dedikerte og dyktige helsearbeidere, og de som bruker helsetjenestene, er i stor grad fornøyd med hjelpen de får. Det skal vi være stolte over.

Men selv om mye er bra, har vi også utfordringer. Underskuddet av helsearbeidere er stort og vil bli enda større med årene hvis det ikke tas grep nå. Derfor går Frp til valg på et helseløft de tre neste årene, for vi må løfte både lønningene og antallet utdanningsplasser hvis vi også i fremtiden skal kunne tilby helsetjenester av høy kvalitet.

Det er underskudd på helsepersonell

Mangelen på helsepersonell i Norge er en varslet krise, og som kjent har vi et underskudd på nærmere 7000 sykepleiere. I SSBs siste framskrivning av arbeidsstyrken og sysselsettingen, anslår de at vi vil mangle om lag 36 000 helsefagarbeiderårsverk og 20 000 sykepleieårsverk om 20 år. SSB sin klare anbefaling er at det er «nødvendig med en klart sterkere økning i utdanningen i kombinasjon med andre tiltak for å motvirke at mangelen på sykepleiere forsterker seg».

Vi vet også at et flertall av legene som får autorisasjon i Norge de siste årene, har utdannet seg i utlandet, og i fjor var det rekordstor bruk av jordmødrevikarer. Dette er en utvikling som ikke kan vedvare og som setter hele helsevesenet under press.

Det er risikabelt å ikke utdanne nok helsepersonell.

Det er en utfordring at vi har gjort oss avhengig av at andre land skal utdanne helsepersonellet vi trenger. Det er også problematisk at et rikt land som Norge, som har en oversøkning til sykepleierutdanningene, skal basere seg på at andre land skal utdanne helsearbeidere for oss.

Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at verden mangler seks millioner sykepleiere og helsefagarbeidere, og Norge har derfor et moralsk ansvar for å utdanne sykepleiere og annet helsepersonell vi har behov for selv. Det er risikabelt å ikke utdanne nok helsepersonell, for vi har sett under pandemien hvor sårbare vi blir når en for stor andel av dem som jobber i helsevesenet, bor i utlandet.

Vil følge opp et utdannings- og lønnsløft

Frp mener det viktigste vi må gjøre for å løse de behovene helsesektoren står overfor i de kommende årene, er å sørge for at Norge utdanner det helsepersonellet vi har behov for. Vi vil derfor ha et betydelig løft i helseutdanningene, og antallet studieplasser for utdanning av helsefagarbeidere, vernepleiere, sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre må trappes kraftig opp de neste årene.

Frp vil også ha et lønnsløft over tre år, i samarbeid med partene i arbeidslivet, til sykepleiere og helsefagarbeidere. Lønnen må ikke økes bare fordi dere fortjener det, men fordi høyere lønn også vil medføre økt rekruttering, en mobilisering av sykepleiere som jobber i andre yrker og at flere velger å bli i yrket.

Staten er en del av lønnsoppgjørene og kan gi tydelige signal til partene at det forventes at de bidrar til å løse sentrale samfunnsutfordringer. Staten har flere virkemidler som kan gjør det mulig uten at det svekker norsk konkurransekraft.

Vi kommer til å be arbeidstakerorganisasjonene om innspill på hvilke tiltak vi bør fremme.

I revidert nasjonalbudsjett i år, som Frp ble enige om med regjeringspartiene, fikk vi flertall for at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for neste år skal foreslå en opptrappingsplan for å sikre flere sykepleiere og helsefagarbeidere i årene fremover. Vi forventer og kommer til å følge opp at planen skal inneholde et utdannings- og lønnsløft og andre tiltak som kan sikre nok kompetente hender og hoder i helse- og omsorgstjenestene.

Vi kommer til å be arbeidstakerorganisasjonene om innspill på hvilke tiltak vi bør fremme, og vi har allerede fått to innspill som vi kommer til å arbeide for blir vedtatt.

Flere sykepleiere og helsefagarbeidere trenger praksisplass, og derfor må det være en lovfestet plikt for kommunene å ta imot dem slik det er i spesialisthelsetjenesten. Vi må også ha tiltak for å sikre at sykepleiere får muligheten til å videreutdanne seg til spesialiseringer som helsevesenet trenger. Frp vil gi full lønn til offentlig ansatte sykepleiere som spesialiserer seg mot at de forplikter seg til å jobbe i det offentlige i en periode etter at de er ferdig med videreutdanningen.

Kompetansen til helsepersonell må brukes riktig

På tross av at det er mangel på kompetent helsepersonell, bruker mange sykepleiere arbeidstiden sin på andre oppgaver enn å ta vare på og pleie pasienter og brukere.

En undersøkelse foretatt av Sykepleien i 2019 viste at sykepleiere brukte for mye tid på oppgaver som andre kunne utføre, som vasking, rydding og vaktmestertjenester. Seks av ti sykepleiere bruker daglig tid på oppgaver som de mener andre burde utføre. Det er sløsing av fagressurser og går blant annet utover nødvendig kompetanseutvikling.

Det er politikernes oppgave å legge til rette for at ressursene blir best mulig brukt.

Det er politikernes oppgave å legge til rette for at ressursene blir best mulig brukt i det offentlige. Frp vil at det skal etableres et nasjonalt avvikssystem for oppgavefordeling i kommunehelsetjenesten. Det vil synliggjøre hvilke arbeidsoppgaver som bør utføres av de ulike yrkesgruppene i helsevesenet.

Frp har tatt utfordringen fra Norsk Sykepleierforbund og forpliktet oss til å jobbe for sykepleierløftet i neste stortingsperiode. Vi håper at de andre partiene også innser at det er behov for et utdannings- og lønnsløft som sikrer at vi også i fremtiden har et helsevesen som vi alle kan være stolte over.

Les også:

– Hvordan blir Helse-Norge etter valget?

Hva betyr valget for deg?
VALG 2021: Sykepleiermangelen, krisen i psykisk helse eller samhandlingsproblemene. Får et eventuelt regjeringsskifte betydning for helsetjenesten? Collage: Sykepleien / Monica Hilsen, Mostphotos

Sykepleien har invitert alle partiene på Stortinget til å skrive kronikk om hva som er de største helseutfordringene og hvordan partiene skal løse dem.

Valgkampen er i gang, og våre politikere reiser land og strand rundt og lover gull og grønne skoger for fremtidens Helse-Norge.

Sykepleiermangelen

Sykepleierne er navet i helsetjenesten. Nå knirker det skikkelig. Vi mangler 7000 sykepleiere. Det er estimert at antallet øker til svimlende 28 000 i 2035 hvis ingen tar de riktige og nødvendige grepene.

Flere partier lover sykepleierne høyere lønn, men kan de det? I dag er det partene i arbeidslivet og ikke minst frontfagsmodellen som styrer slikt. Tør noe parti å gjøre noe med det?

Fastlegeordningen

Fastlegeordningen kneler og må styrkes og få mer penger. 350 millioner mer er lovet i et politisk utspill jeg hørte i går. Andre topper sikkert det tilbudet etter hvert. Også fastlegene er navet i helsetjenesten. Det er det ingen tvil om.

De eldre skal bo hjemme så lenge de ønsker med gode tiltak fra kommunen de bor i. For vi tar vare på dem som bygget velferden vi har i dag, heter det fra politisk hold. Ventelistene for behandling i sykehus skal ned. Fødeavdelingene rundt om i landet skal bestå og styrkes – eller skal de egentlig det?

Ingen sykehus skal legges ned. Men hvordan blir det egentlig med Oslo universitetssykehus' planer om bygging på Gaustad eller nedlegging av Ullevål?

Psykisk helse

Psykisk helsevern og rus skal prioriteres høyt, loves det med bred penn fra alle kanter. Men hva skjedde egentlig med «den gylne regel» som ble introdusert for mange, mange år siden, og relansert av helseminister Bent Høie, uten at målet om en høyere vekst i psykisk helsevern enn somatikk er nådd av den grunn?

Alle er bekymret for det økende antallet barn og unge med psykiske lidelser. Den utfordringen må løses, og det haster. 

Fedmeepidemien

Livvidden til Kari og Ola eser ut. Fedme er vår tids store folkehelseutfordring. En utfordring helsetjenesten allerede merker godt. Trenden må snus, og forebygging er det aller viktigste tiltaket.

Det er selvfølgelig ditt og mitt ansvar hva vi putter i oss og hvor mye eller lite vi beveger oss, men det er også et samfunnsansvar. Det må bli enklere å ta de sunne valgene. Tør noen av partiene å gjøre sunn mat billigere og usunn mat dyrere, slik at vi alle uavhengig av inntekt faktisk har en reell mulighet til å leve sunt? Jeg heier på det partiet som tør, men tviler på at noen gjør det.

Samhandling

Hva skal vi gjøre med samhandlingsreformen til Bjarne Håkon Hanssen? Den har så langt gitt kommunene stadig flere pasienter med sammensatte og kompliserte lidelser og store hjelpebehov. Det har ikke i særlig stor grad fulgt kompetanse og midler med. Kommunehelsetjenesten skal styrkes og rigges for nye og mer krevende oppgaver, heter det.

Fritt behandlingsvalg

Og hvordan blir det med fritt behandlingsvalg og bruk av private aktører etter valget? Digitaliseringen av Helse-Norge kan vel knapt kalles en suksess så langt, så det arbeidet skal også skyte fart og gi resultater, skal vi tro de mange lovnadene som nå kastes ut.

Dette spurte Sykepleien om

Spørsmålene er mange og intensjonene de aller beste. Løftene er mange. Svarene og løsningene er avhengig av hvem du spør.

Og det er nettopp det vi i Sykepleien gjorde før vi tok feire. Vi spurte alle partiene som i dag er representert på Stortinget, om hva som er viktig for dem i deres helsepolitikk og hvordan de vil løse utfordringene. 

Nå får vi svarene inn fra partiene. Vi publiserer dem fortløpende fra i dag og frem mot valget.

Her er første kronikk: Ingvild Kjerkol fra Arbeiderpartiet: – Vi går til valg på et krafttak mot ufrivillig deltid

Sykepleien ønsker å gi leserne et godt grunnlag for sine valg basert på helsepolitikken til det enkelte parti. Vi i Sykepleien er naturlig nok opptatt av sykepleiernes hverdag og deres arbeidssituasjon, og vi er også opptatt av pasientene.

I tillegg til at partiene selv kunne velge å fremheve det som er viktig for dem, oppfordret vi derfor helsepolitikerne spesielt til å svare på følgende: 

  • Hva er de største utfordringene i Helse-Norge og hva er løsningen?
  • Hvordan løse dagens og fremtidens sykepleiermangel?
  • Bemanningsnorm i sykehjem, ja eller nei?
  • Kommer øremerkede midler til å opprette stillinger til Avanserte kliniske spesialsykepleiere i kommunene?
  • Blir det primærhelseteam i kommunene?
  • Går dere inn for finansiering av videreutdanning for sykepleiere?

 Godt helsevesen – men kan bli bedre

Det er grunn til å minne om at vi har en sterk, god og velfungerende offentlig helsetjeneste her til lands. Alle som trenger det, får nødvendig helsehjelp, uavhengig av status og inntekt. Det skal vi verne om. Da kan vi jo spørre oss om det betyr så mye hvem som sitter ved kongens bord, og hvem som er helseminister.

Selvsagt betyr det noe, for alt kan bli bedre. Det handler om hva de ulike partiene vil prioritere, hvor mye penger de ønsker å bruke på helse, og hvordan de åpenbare utfordringene helsetjenesten har skal løses.

Opposisjonspartiene benytter anledningen til å svartmale dagens situasjon ved trekke frem alt som ikke har gått så bra i de åtte årene Erna Solberg har vært statsminister, mens Erna og hennes samarbeidspartnere forteller om alt de har fått til. Sånn skal det være. Sånn fungerer det politiske livet i et velfungerende demokrati.

God lesning!

Jeg håper kronikkene fra våre mest sentrale helsepolitikere gir deg som leser mer innsikt og kunnskap om hva de ulike partiene vil med Helse-Norge. Vi publiserer kronikken i den rekkefølgen vi får dem til oss. God lesning!

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.