fbpx – Nye legemidler er dyre av en grunn Hopp til hovedinnhold

– Nye legemidler er dyre av en grunn

Bildet viser to forskere i et laboratorium
RISIKOSPORT:  – Legemiddelutvikling er en økonomisk risikosport. De aller fleste prosjekter lander på nesen, og noen få prosjekter blir til vellykkede og effektive behandlinger, skriver Bekkemellem. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– Vi kjenner oss ikke igjen i at treg innføring av nye legemidler bare handler om pris, skriver Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

På et vanlig sykehus i dag vil legene ha tilgang til tusenvis av effektive medisiner. De aller fleste av disse er svært billige, mens noen få og nye medisiner er ganske dyre. Hvorfor er det slik?

Svaret ligger i patentordningen. Den fungerer som en samfunnskontrakt mellom de private legemiddelselskapene og helsesektoren.

Nye legemidler kan beskyttes av patent i noen få år hvor prisene er høye. Det skjer mot at patentet oppheves etter noen år og at legemiddelet dermed fritt kan produseres så lenge menneskeheten trenger det.

En økonomisk risikosport

Mandag 26. juli publiserte en rekke beslutningstakere i helsevesenet en kronikk i Aftenposten med tittelen «Hvorfor innføres ikke alle nye legemidler?».

(Kronikken ble også publisert i Sykepleien 2. august. [red.anm.])

Kronikken har flere gode poeng om innføring av nye legemidler og prioriteringer. Men det er også noen bekymringsfulle argumenter som vi må imøtegå.

Det første er en forventning om at prisen på et nytt legemiddel skal være et resultat av innsatsen som er lagt ned i utviklingen av dette konkrete legemiddelet.

Legemiddelutvikling er en økonomisk risikosport.

De som kjenner til legemiddelutvikling i legemiddelselskaper, vet at dette er et meningsløst mål. Legemiddelutvikling er en økonomisk risikosport. De aller fleste prosjekter lander på nesen, og noen få prosjekter blir til vellykkede og effektive behandlinger.

Et eksempel på dette er flere tiårs satsing på effektiv demensbehandling. Enorme beløp er investert i legemiddelforskning, så langt uten betydelige resultater. Denne satsingen må og skal fortsette. Men hvor skal investeringene komme fra?

Blant annet fra legemiddelselskaper, som må tjene penger på behandlingene de lanserer i dag, slik at de kan forske videre på morgendagens medisiner.

Handler ikke bare om pris

Det andre store problemet er at vi ikke kjenner oss igjen i at treg innføring av nye legemidler bare handler om pris.

Tilbakemeldingene fra flere av våre medlemmer peker på at det snarere er en påfallende manglende interesse for å finne raske og effektive løsninger i forhandlinger om nye legemidler.

Beregning av helsegevinst vil være vanskeligere.

I dagens system vurderes helsegevinst på gruppenivå, tilrettelagt for større pasientgrupper med store mengder medisinsk data. Men med moderne, persontilpassede behandlinger vil dette være umulig. Beregning av helsegevinst vil være vanskeligere.

Dette er utfordringer som krever nye betalingsløsninger som bedre fordeler risiko og usikkerhet mellom leverandør og helsevesen.

Slike løsninger blir ofte omtalt i rosende ordelag på politisk nivå. I praksis ser vi dessverre lite vilje i helsevesenet til å bli mer fremoverlente i å prøve ut nye finansieringsløsninger.

Innovative løsninger

Legemiddelindustrien har lagt frem over 80 forslag til nye pris- og betalingsløsninger. Bruk av nye prisløsninger vil kunne gi Beslutningsforum flere verktøy mens de fortsatt kan beholde kontroll.

Vi ønsker tettere dialog med beslutningstakerne slik at vi kan finne frem til flere innovative løsninger i fellesskap – og dermed nå de politiske målene om å innføre målrettet, innovativ behandling.

Legemiddelindustrien og helsevesenet har en sterk felles interesse i å sikre at norske pasienter ikke går glipp av nye behandlingsmuligheter.

Innlegget ble først publisert av Aftenposten.

Les også:

Medikamentregning: – Vi senker ikke kravene, vi øker bevisstheten

Bildet viser en sykepleier som studerer medikamenter
HELHETLIG INNFØRING:  – I den nye studieplanen ønsker vi å knytte legemiddelregning sterkere til konteksten utregningene skjer i, skriver innleggsforfatterne. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– Målet med legemiddelregning er ikke at studentene får 100 prosent rett på én prøve, men at de alltid vet at alt er rett – før de gir legemidler til pasienten, skriver Medby og Olsen.

I artikkelen «Tre skoler dropper kravet om null feil i Legemiddelregning» publisert 19. januar blir det opplyst at bachelor i sykepleie ved NTNU ikke lengre har et slikt krav til prøve i legemiddelregning. Studieprogramledelsen ønsker å utdype opplysningene som fremkommer i artikkelen.

En mer helhetlig tilnærming

Når vi ikke lenger har én enkelt prøve i «legemiddelregning» er ikke det ensbetydende med at vi senker kravene til kunnskaper i legemiddelregning og legemiddelhåndtering. I den nye studieplanen ønsker vi å knytte legemiddelregning sterkere til konteksten utregningene skjer i.

Studentene få en helhetlig innføring i legemiddelhåndteringsprosessen, hvor legemiddelregning inngår.

Gjennom et treårig studieforløp skal studentene få en helhetlig innføring i legemiddelhåndteringsprosessen, hvor legemiddelregning inngår. Det legges opp til en progresjon i kunnskaps- og ferdighetsnivå i både teoretiske og praktiske studier. Målet er å øke studentens bevissthet om egen kompetanse i å håndtere legemidler og hvordan yte god sykepleie til pasienter i medikamentell behandling.

Skal bygge kompetanse

Når det gjelder legemiddelhåndtering legger vi – i 1. studieår – vekt på den grunnleggende forståelsen for sykepleierens funksjons- og ansvarsområde med særlig vekt på rutiner for egenkontroll. Her blir studentene vurdert i legemiddelregning knyttet til simulering i injeksjonsteknikk og tar for seg utregning av dose, styrke og mengde ved administrasjon av enkeltlegemidler.

Legemiddelregning blir også testet i 2. og 3. studieår via obligatoriske arbeidskrav og et e-læringskurs i legemiddelregning. Kurset er beregnet for sykepleiere i Helse Midt-Norge. I tillegg innfører vi et studentstyrt læringsverktøy (kompetanseprofil i legemiddelhåndtering) som er et digitalt verktøy som skal hjelpe studenten med å bygge opp kompetansen som trengs for å håndtere legemidler på en trygg og forsvarlig måte.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.