fbpx 100 dager som koronaminister Hopp til hovedinnhold

100 dager som koronaminister

PANDEMIMARERITT: – Kjerkols første 100 dager som minister ble et pandemimareritt. For pandemien er slett ikke over. Snarere tvert imot, skriver sykepleiens redaktør, Anne Hafstad. Foto: NTB / Montage: Sissel Vetter

Ingvild Kjerkol (Ap) ville ikke være koronaminister. Det ble hun. Fremover må hun også i større grad være helse- og omsorgsminister for hele Helse-Norge. 

Det fortjener pasientene, de ansatte i alle deler av helsetjenesten og ikke minst Kjerkol selv.

4. oktober 2021 var det endelig hennes tur. Etter seks år som Arbeiderpartiets fremste helsepolitiker, ble Kjerkol helse- og omsorgsminister. Jeg tror ikke jeg tar mye feil hvis jeg skriver at det antakelig har vært hennes våte drøm lenge.

Nå skulle hun gå fra å være leder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget og i opposisjon mot helsepolitikken til Erna Solberg (H) og Bent Høie (H), til selv å sitte ved maktens bord. Drømmejobben har så langt ikke helt vært som hun så for seg.

Det nytter ikke å si til pressen at du ikke vil være koronaminister, selv om det er lett å forstå. Ingen ønsker seg vel den jobben.

Kjerkols første 100 dager som minister ble et pandemimareritt. For pandemien er slett ikke over. Snarere tvert imot. Kjerkol hadde knapt fått satt seg i sjefsstolen før omikron kom farende fra Sør-Afrika. Viruset sprer seg i vill fart.

Nytt virus – nye utfordringer

Daglig settes nye smitterekorder både i Norge og internasjonalt. Allerede da omikron kom til Norge i november 2021, var det mye som tydet på at det ikke gir like alvorlig sykdom som tidligere koronavarianter. Men ingen kunne med sikkerhet si hvor mange alvorlig syke med behov for sykehusbehandling det kunne bli når viruset spredte seg som ild i tørt gress.

Da er det særdeles utfordrende å finne balansen mellom tiltak som forhindrer alvorlig sykdom og død og et betydelig press på våre intensivavdelinger og andre deler av helsetjenesten, og den belastningen og konsekvensene tiltakene representerer for hver og en av oss, ulike bransjer og for samfunnet som helhet.

Smittevernloven stiller strenge krav til at inngripende tiltak må være forholdsmessige opp mot konsekvensene smittespredning kan få. I dag har vi god dokumentasjon på at mange smittede med omikron, neppe gir rekordmange alvorlig syke og døde.

For mens smittetallene stadig når nye høyder, går antall innlagte på sykehus ned. Dermed faller helsemyndighetenes hovedargument for strenge koronatiltak bort.

Kritikken tiltar

I etterpåklokskapens lys er det lett å være kritisk til at tiltak som rødt nivå på skoler, skjenkestopp og annet kanskje ikke var nødvendig. Eller kanskje det var nødvendig, hva vet jeg? Mens koronapass brukes i en rekke land, er Folkehelseinstituttet usikker på effekten, og regjeringen stritter så langt imot. Det irriterer mange.

Kritikken mot statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), Ingvild Kjerkol og regjeringen er skarpere nå enn den var mot Erna Solberg og Bent Høie. Effekten av tiltakene som iverksettes, er ikke godt nok dokumentert, mener mange. Tiltakene er for omfattende og konsekvensene for høye. Kjerkol fremstår som usikker og nølende, mener noen. Utslitt helsepersonell orker ikke mer.

Jeg kunne fortsatt med punkt etter punkt på kritikk fra politiske motstandere, det veletablerte kommentarkorpset i norsk presse og fra vanlige folk, hvem nå de egentlig er.

Nødvendig med åpenhet og debatt

Årsakene til at kritikken nå er skarpere, er sammensatt. De fleste av oss er temmelig lei av korona og konsekvensene det får for livene våre. Vi er tiltakstrøtte. Dermed sitter kritikken løsere nå enn før.

Så kan det også tenkes at motstanden Kjerkol og Støre møter, er helt på sin plass. At de har tatt unødig hardt i, eller at de har valgt feil strategi. Og de fremstår til tider nølende og uklare i sin kommunikasjon. De evner ikke helt å overbevise oss om at tiltakene er nødvendige og de rette.

Det er litt av en utfordring å være klar og tydelig når rådene de får fra sine fagdirektorat er alt annet enn krystallklare. Slik er det når faktisk kunnskap mangler.

Alle som er involvert i avgjørelsene om tiltak, effekten av dem, og ikke minst konsekvensene, kjenner nok hver eneste dag på det tunge ansvaret de har. Det kan imidlertid ikke være til hinder for at det stilles spørsmål om valgene som tas.

Åpne diskusjoner og debatter er en del av vårt demokrati. Og det er avgjørende for at vår tillit til myndighetene er høy og at vi følger rådene som gis. Nå faller tilliten. Samtidig er det takket være åpenhet og tillit at de aller fleste av oss er fullvaksinerte. Det lover godt for veien ut av pandemien og alle restriksjonene.

Personlig synes jeg det er for tidlig å felle noen dom over innsatsen til Kjerkol. Det er en enkel øvelse å sitte på utsiden og kritisere. Langt vanskeligere er det å sitte med ansvaret. Jeg misunner henne ikke. Det må komme grundige evalueringer av alt som er gjort under pandemien når tiden er moden. Frem til da må vi fortsette å stille kritiske spørsmål.

Barn og unges psykiske helse bekymrer

Noen grupper betaler en svært høy pris for pandemitiltakene. Det er blant annet utelivsbransjen og kulturlivet. Jeg har stor sympati med alle dem som mister jobben, er permittert eller går konkurs. Det kan ikke fortsette.

Aller mest bekymret er jeg for barn og unges psykiske helse. Alle dem som skulle utforske livet, begynne på ny skole, nyte studenttilværelsen, bli forelsket – ja leve livet som om hver dag var den siste. De får aldri ungdomstiden tilbake.

Jeg er bekymret for alle barna som har barnehage og skole som fristed fordi hjemmet preges av bråk, vold, rus og mishandling, og som i flere perioder har måttet være hjemme.

Det har ikke gjort det letter at helsesykepleiere i perioder er tatt ut av den viktige jobben med barn og unge for å bidra i smittesporing og vaksinering.

Det er nå godt dokumentert at flere unge sliter med sin psykiske helse. Det kommer på toppen av at fagfeltet psykisk helse og rus gjennom mange år ikke har fått den styrkingen disse pasienten har behov for.

Symbolpolitikk løser ingenting

Behovet for et skikkelig løft for psykisk helse og rus er større enn noen gang. Feltet har vært stemoderlig behandlet i årevis, og det er godt dokumentert at tilbudet den enkelte får, kan være tilfeldig avhengig av hvor du bor. Institusjonsplasser er bygget ned uten at tilbudet lokalt er trappet tilsvarende opp og styrket. Pandemien har gitt et bekymringsfullt økt behov og etterslep.

Grepet med å fjerne Bent Høies gylne regel som skal sikre høyere vekst i tilbudet til psykisk syke enn somatisk syke, er i beste fall symbolpolitikk. Det er ikke regelen det er noe galt med. Det er oppfølgingen i helseforetakene. Der har de fortsatt å prioritere somatisk helse. Det kan ikke fortsette.

Kjerkol lover bot, bedring og en ny opptrappingsplan. Det er ikke nok med enda en plan. Det må handles. Spørsmålet er hvordan Kjerkol skal få helseforetakene til å prioritere annerledes fremover.

Etterslep øker presset på helsetjenesten

Pandemien har gitt et etterslep på behandling i sykehusene. Operasjoner, utredning og behandling som kan vente, er utsatt.

Andre sykdommer har ikke tatt ferie under pandemien. De rammer som før. Nå må dette tas igjen. Det blir krevende.

Jeg er ikke sikker på om vraking av Fritt behandlingsvalg er et sjakktrekk akkurat nå. Bruk at private aktører i det offentliges regi er neppe god Arbeiderparti-politikk, men de kunne vært gode å ha når etterslepet skal hentes inn. 

Det som virkelig vil kunne gjøre en forskjell blant tiltakene fra Arbeiderpartiet er forslaget arbeids- og innkluderingsminister Hadia Tajik sendte på høring denne uken om at heltid skal være hovedregelen i arbeidslivet. Det er viktig for sykepleiere.

Det er dessverre heller ikke slik at alt gikk på skinner i helsetjenesten før pandemien kom. Med pandemien er svakhetene og utfordringene i hele helsetjenesten blitt enda tydeligere.

Kjerkol har lagt mer penger til helseforetakene på bordet. Men det blir som lommepenger å regne sett i lys av alle oppgavene som må løses.

En fastlegeordning som kneler. En kontinuerlig debatt om sykehusplassering. Bedre samhandling mellom helseforetakene og kommunehelsetjenesten.

Ikke minst er mangel på helsepersonell og en fornuftig oppgavedeling noe av det første Kjerkol må ta tak i, når hun snart kan være litt mindre koronaminister og mer helse- og omsorgsminister for hele helsetjenesten.

Les også:

Siste nytt: Kjerkol kan ikke love store lettelser på tiltakene

SISTE KORONANYTT: Under er dagens viktigste koronanyheter klippet fra andre medier. Saken oppdateres utover dagen. Videografikk: Hilde Rebård Evensen / Motion Array / Mostphotos

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) lover endringer i koronatiltakene neste uke. Men hun kan ikke love store lettelser.

– Det kommer endringer. Men store lettelser med dagens smittenivå, tror jeg ikke jeg kan love. Vi gjør en helhetlig vurdering. I dag har vi nasjonal smitterekord, sier Kjerkol til Aftenposten.

Kjerkol forsvarer samtidig karantenereglene for lærere, men sier hun har forståelse for frustrasjonen.

Kjenner på presset

Kjerkol sier hun kjenner på det massive presset om å oppheve skjenkestoppen – men gir ikke bransjen noe umiddelbart håp om at det vil bli lettelser 14. januar, når tiltakene skal vurderes.

Spesielt på spørsmålet om å tillate skjenking frem til klokken 22 som en mulig vei å gå, er hun krystallklar på at erfaringene fra forrige gang man prøvde det, ikke var gode.

– Det er bakgrunnen for at vi fulgte det klare faglige rådet om skjenkestopp. Det er forskningsmessig dokumentert at alkohol påvirker atferd. Det er vanskelig å opprettholde meteren, sier hun.

– Et feilgrep

Overfor VG utdyper hun at det var et feilgrep da Ap – sammen med resten av opposisjonspartiene – for ett år siden valgte å overkjøre regjeringen og oppheve skjenkestoppen, ved å kreve at kommuner med lavt smittetrykk skulle kunne servere alkohol til maten.

Kjerkol erkjenner nå at vedtaket ikke var hennes stolteste øyeblikk.

– Er det et vedtak dere skulle vært foruten i etterpåklokskapens klare lys?

– Ja. Det tror jeg vi kan innrømme, ja, sier hun til avisen.

Til Dagbladet sier Kjerkol at hun er glad for støtten fra tidligere statsminister Erna Solberg (H), som har sagt at Høyre ikke vil blande seg inn i regjeringens vedtak om smitteverntiltak.

2075 nye koronasmittede registrert i Oslo siste døgn – ny rekord

Det er registrert 2075 nye koronasmittede i Oslo siste døgn. Det er 1053 flere enn samme dag forrige uke, og 304 flere enn tirsdag.

Det viser tallene kommunen publiserer på sine nettsider. De siste to ukene har det i snitt blitt registrert 961 smittede per dag.

Forrige smittetopp i Oslo var 5. januar med 1771 tilfeller på ett døgn.

– Helt annen situasjon nå

Kommuneoverlege Miert Skjoldborg Lindboe sier til Aftenposten at han ikke er så opptatt av smitterekorden i hovedstaden. Han mener at situasjonen nå er en helt annen ettersom flere er vaksinerte.

– Vi er nå opptatt av å følge med på belastningen på legevakten, fastlegen, sykehjemmene og sykehusene, sier han.

Lindboe peker på at de eldste og de med mest underliggende sykdommer som er vaksinert med tredje dose, er den gruppen som har minst smitte.

– Så vi ser jo at vaksinene beskytter, sier han.

Høyest i Søndre Nordstrand

Smittetallene er nå høyest i Søndre Nordstrand bydel. Her er det et smittetrykk på 2419 smittede per 100 000 innbyggere de siste to ukene.

Deretter følger Grorud og Bjerke bydel med henholdsvis 2339 og 2289. Tallene er lavest i bydelene Nordre Aker, Nordstrand og Ullern.

Til sammen er det registrert 104 538 smittetilfeller i Oslo siden mars 2020.

206 nye registrerte koronasmittede i Trondheim

Torsdag er det registrert 206 nye koronasmittede personer i Trondheim det siste døgnet. Det er 48 færre enn dagen før.

Flest smittede er det i aldersgruppen 20–29 år, der 67 personer er registrert smittet, opplyser Trondheim kommune.

Det er registrert 14 nye smittede under 10 år, mens antallet for dem mellom 10 og 19 år er 35.

I tillegg er 47 personer i 30-årene registrert smittet og 22 i aldersgruppen 40–49 år. Antall nye smittede over 50 år er 21.

Det ble gjennomført 789 PCR-tester i Trondheim kommune onsdag.

Torsdag lå elleve pasienter med covid-19 innlagt på St. Olavs hospital i Trondheim. To av pasientene er på intensivavdelingen, begge får respiratorbehandling.

St Olavs hospital senker beredskapsnivået

Ifølge NRK senker St Olavs hospital beredskapsnivået til tross for høye smittetall.

Torsdag morgen endret sykehuset til «grønt, men skjerpet beredskap». Dette skjer etter ni uker med høynet beredskap ved sykehuset.

Senkingen i beredskapsnivå er for at sykehuset skal kunne legge til rette for planlagt virksomhet og gjennomføre utsatte operasjoner, skriver NRK og understreker at dette skjer samtidig som Trondheim opplevde en smittetopp på onsdag med 254 nye smittede.

Flere med grønt nivå

Slik er situasjonen ved de andre sykehusene, ifølge NRK:

  • Akershus universitetssykehus: grønt nivå siden 16. desember

  • Oslo universitetssykehus: grønt nivå siden desember

  • Stavanger universitetssjukehus: gult nivå

  • Haugesund sykehus: gult nivå

  • Helse Bergen: gult nivå

  • Helse Møre og Romsdal: grønt nivå siden 3. januar

  • Nordlandssykehuset: grønt nivå siden 4. januar

  • Universitetssykehuset Nord-Norge: gult nivå

1.735.713 nordmenn har fått tredje dose med koronavaksine. 

1.735.713 personer er vaksinert med tredje dose av koronavaksine i Norge, viser FHIs statistikk torsdag. 4.287.903 personer har fått første dose og 3.929.612 har fått andre.

32,2 prosent av befolkningen over 18 år har dermed fått tredje dose, mens henholdsvis 79,5 og 72,9 prosent av befolkningen har fått dose en og to.

For befolkningen over 18 år for dose en og to er andelen henholdsvis 92,6 og 89,3 prosent.

Foreløpig gis dose tre ikke til ungdom under 18 år. I alderen 16–17 har 95,9 prosent fått første dose, og 81,2 prosent har fått andre dose. I alderen 12–15 er andelen henholdsvis 78 og 2,2 prosent.

Foreløpig har FHI registrert at 1.756 personer fikk første dose onsdag, 4.573 personer fikk andre dose og 84.154 personer fikk tredje dose.

De som har gitt første dose til størst andel av befolkningen over 18 år, er Trøndelag (93,8 prosent) og Innlandet (93,3 prosent). Lavest andel er det i Troms og Finnmark (90,9 prosent) og Oslo (91 prosent).

For andre dose ligger fylkene Trøndelag (91,4 prosent) og Innlandet (90,7 prosent) best an, og for tredje dose ligger Innlandet (36,4 prosent) og Vestfold og Telemark (36,1 prosent) best an.

Norge startet koronavaksineringen 27. desember 2020. Vaksinene til Pfizer og Moderna benyttes i dag, men man kan også søke om å få Janssen-vaksinen. Norge valgte å stanse all bruk av AstraZeneca-vaksinen i mars.

Det kan være forsinkelser i registrering av vaksinasjon som fører til at tallene endrer seg over tid.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.