fbpx – Vi må samarbeide om bedre produkter Hopp til hovedinnhold

– Vi må samarbeide om bedre produkter

Bildet viser medisinsk utstyr
KARTLEGGING: – I høst gjennomførte vi en banebrytende kartlegging av kjemikalier og materialer i avtaleprodukter som kan eksponere pasienter for helseskadelige kjemikalier, skriver innleggsforfatterne. Foto: Mostphotos

– For å fase ut helse- og miljøskadelige kjemikalier trenger vi et godt samarbeid mellom helsepersonell, leverandører og innkjøp, skriver innleggsforfatterne.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentenes holdning.

Helsevesenet har en stor mulighet til å være en positiv faktor i arbeidet med å fase ut bruken av skadelige kjemikalier.

Ved å bidra til å minske kjemikaliebruken i medisinske produkter kan vi bidra til å redusere negative konsekvenser som klimaendringer, forurensing og negativ påvirkning på naturlige økosystemer og tap av artsmangfold.

Spesialisthelsetjenesten har et ambisiøst mål om å fase ut kjemikalier som er skadelige for mennesker og miljø, og bruken av slike kjemikalier tillates kun hvis de er helt nødvendige.

I anskaffelsene vi gjennomfører for spesialisthelsetjenesten, har Sykehusinnkjøp HF en sentral rolle. Vi skal sikre kunnskap om når markedet kan levere alternativer uten slike kjemikalier, og vi skal jobbe for at disse produktene gis tilstrekkelig salgsvolum til å være konkurransedyktige på pris.

EU-komiteen som gir råd på kommende og nylig identifiserte helsefarer, presiserer at bruken av medisinsk utstyr med slike kjemikalier må ses opp mot nytteverdien for pasienten.

Hva er nødvendig bruk?

I enkelte tilfeller benyttes slike kjemikalier fordi de er ønsket og gir en medisinsk effekt. Et eksempel er tilsatt sølv i brannbandasjer for å redusere infeksjonsfaren i såret og med det behov for antibiotika.

Å arbeide med å finne alternativer er derfor viktig.

Andre ganger har man foreløpig ikke gode nok alternativer som ved bruk av ftalaten DEHP i PVC-blodposer. DEHP migrerer ut av PVC-plasten og inn i blodet gjennom produktets levetid. DEHP stabiliserer de røde blodcellene og forlenger hylletiden på blodposen, men er reproduksjonsskadelig og hormonforstyrrende.

I det siste eksempelet kan kjemikaliene i enkelte tilfeller gi skadelige bivirkninger for pasientene som bruker produktene. Å arbeide med å finne alternativer er derfor viktig.

Effektivt miljøarbeid

Sykehusinnkjøp HF bruker anerkjente miljømerker som hjelp til å sikre at kjemikalier som gir grunn til bekymring er kontrollert for i produkter. Miljømerker forenkler og styrker miljøarbeidet vårt. Men, det er fortsatt få tilgjengelige miljømerkede medisinske produkter.

Slike miljømerker kunne hjulpet med nødvendig standardisering i kravene som stilles fra innkjøpsavdelinger til helsevesenet i ulike land. Blant annet finnes det svanemerkede produkter for peritonealdialyse fritt from hormonforstyrrende stoffer og PVC.

Systemisk endring

Mange leverandører avventer å fase ut helse- og miljøskadelige kjemikalier i medisinske produkter til det kommer reguleringer. Når de da faser ut kjemikalier eller bytter materialer, er de sikret innkjøp i helsevesenet. De har da forutsigbarhet om salgsvolum og at produksjonen vil kunne skaleres slik at produksjonskostnadene faller. Frem til nylig har kjemikalieregulering vært sakte prosesser.

Når flere spør om det samme, svarer vanligvis markedet.

For å sikre en slik forutsigbarhet for leverandørene trenger helsevesenet en bransjestandard. Healthcare Without Harm Europe (HCWH) lanserte 29. november i år en felles europeisk utfasingsliste for helsevesenet sammen med ledende innkjøpsorganisasjoner, sentrale NGO-er og forskere på kjemikalieområdet. Sykehusinnkjøp har ledet dette arbeidet.

Utfasingslisten spesifiserer hvilke kjemikalier og materialer som skal unngås i produkter til helsevesenet når det finnes tryggere alternativer. Når flere spør om det samme, svarer vanligvis markedet.

Og, hva er status?

I høst gjennomførte vi en banebrytende kartlegging av kjemikalier og materialer i avtaleprodukter som kan eksponere pasienter for helseskadelige kjemikalier.

Dette er det største løftet vi har gjort med leverandørmarkedet på miljøområdet. Det var en krevende og stor logistikkøvelse for leverandører, som til dels fortsatt pågår. Leverandører har ikke denne informasjonen lett tilgjengelig, og mange har den ikke i det hele tatt.

For kategorien medisinske forbruksvarer, hvor vi har tilstrekkelig data, fikk vi bekreftet strategien med å velge medisinsk utstyr i materialer som i minst mulig grad slipper ut kjemikalier. Det betyr i praksis PVC-fritt. Dette er kategorien med produkter som slanger, sonder, intubasjonstuber og intravenøse katetre.

26 prosent av produktene er lagd av PVC, hvorav 22 prosent inneholder hormonforstyrrende kjemikalier som lekker ut og som, avhengig av dose og sårbarhet, kan påvirke pasientene – og da i ni av ti tilfeller er det med ftalaten DEHP. 10 prosent av produktene i kategorien inneholder kjemikalier som gir stor grunn til bekymring (såkalte SVHC-stoffer). Hele tallmaterialet vil legges ut på våre nettsider.

Resultatene gjør det mulig å følge opp produkter.

Resultatene gjør det mulig å følge opp produkter hvor det er behov for bedre alternativer og sikre utprøving på sykehus for å sikre at helsepersonell er komfortable med eventuelle nye produkter.

Utprøving av ulike PVC-frie infusjons- og transfusjonsprodukter i Helse Sør-Øst i november, har vist at for mange produkter vil dette være et enkelt bytte. Produktene vurderes som tilsvarende eller bedre i funksjonalitet. For andre produkter vil det kunne kreve en villighet til å bruke produkter som kan oppleves som annerledes og en bevissthet om hva som samtidig oppnås for pasienter og miljøet.

Les også:

– Har helsearbeidere i Norge ansvar for bønder i India?

Bildet viser en bomullsplante
HØYE KRAV:  – Mesteparten av verdens bomullsproduksjon skjer i utviklingsland. Fairtrade stiller omfattende krav til produksjonen av bomull og jobber for å motvirke de mange utfordringene som finnes innen sektoren, skriver Høvik og Wesley-Holand. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– Det korte svaret er «ja». Bomull er en av verdens mest solgte og utskjelte råvarer. Men det er ikke bomullen i seg selv som er problemet. Problemet er at det kjøpes inn og benyttes for lite bærekraftig bomull, skriver innleggsforfatterne.

Bomull er trolig det vanligste materialet vi finner i de fleste klær. Det er et pustende og mykt naturfiber.

Klær regnes ofte som en identifikasjonsmarkør, og mange er stolte av å bære arbeidstøyet sitt daglig. Det er en stolthet som kanskje blekner om man tenker over forholdene for verdens bomullsbønder.

I tillegg til vann- og sprøytemiddelbruk, finner vi andre alvorlige utfordringer knyttet til lav inntjening for småskalabønder. Mange bomullsbønder ender opp i fattigdomsspiraler og tvangs- og barnearbeid er satt i system. Dette føles bestemt ikke behagelig på kroppen.

Sosiale krav på agendaen

Som innkjøper, handler Oslo kommune varer og tjenester for om lag 27 milliarder kroner årlig. Kommunen er også arbeidsgiver for cirka 5500 ansatte innen helsesektoren – en sektor med høy faglig kompetanse og etisk standard.

Som offentlig innkjøper, følger et ekstra stort ansvar. Loven om offentlige anskaffelser pålegger offentlige innkjøpere å ha rutiner på plass som sikrer at virksomheten respekterer grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i sine anskaffelser.

Miljøkrav har lenge vært en viktig parameter for offentlig anskaffelser. Nå går kommunen lenger og etterspør arbeidstøy laget av Fairtrade-bomull. Mesteparten av verdens bomullsproduksjon skjer i utviklingsland. Fairtrade, som sertifiserer småskaladyrking av bomull, stiller omfattende krav til produksjon av bomull og jobber for å motvirke de mange utfordringene som finnes innen sektoren.

Fairtrade-arbeidstøy for helsesektoren

I 2020 ble det inngått en samkjøpsavtale for vask og leie av arbeidstøy og institusjonstøy i helsesektoren i Oslo kommune. Samkjøpsavtalen innebærer rettferdig handel, bærekraftige materialer og utslippsfri transport.

Oslo kommune har satt seg grundig inn i utfordringene innen bomullssektoren.

Oslo kommune har satt seg grundig inn i utfordringene innen bomullssektoren, og valget om arbeidstøy i Fairtrade-merket bomull betyr en forskjell for flere tusen bønder i India. Med denne anskaffelsen blir Oslo kommune Norges første offentlige aktør med Fairtrade-arbeidstøy for helsesektoren.

Oslo er best i klassen

Når innkjøpere jobber med offentlige anskaffelser med så store volum, gir det en reell påvirkningsmulighet for positive samfunnsendringer som har effekt på miljøet og for de menneskene som produserer varer for oss i andre land.

Ved å etterspørre Fairtrade ved bestilling støtter Oslo kommune bøndene som dyrker bomullen. De bidrar til å øke etterspørselen av bærekraftig bomull og sørger for økt markedstilgang for bomullsbønder.

Vi tør påstå at Oslo er best i klassen og håper at denne avtalen vil inspirere andre offentlige innkjøpere til å stille like tydelig sosiale krav i sine anbud. Avtalen mellom Nor Tekstil og Oslo kommune viser at det er mulig å få til.

Men for å lykkes med å øke andelen av bærekraftig bomull i offentlig anskaffelser er kommunene avhengige av at offentlig instanser bestiller arbeidstøyet som er Fairtrade-merket.

Bærekraftig bomull i offentlig anskaffelser
  • En samkjøpsavtale er en konsernovergripende rammeavtale som virksomhetene i Oslo kommune kan bestille fra.
  • Nor Tekstil, som er en leverandør av vaskeri- og tekstiltjenester til blant annet helseinstitusjoner, hjemmetjeneste og tannklinikker, vant anbudet og leverer arbeidstøy fra Kentaur.
  • De første kitlene i Fairtrade-bomull vil være i bruk fra mai i år, og helsearbeidere ved Solfjellshøgda Helsehus, Midtåsenhjemmet og Allmennlegevakten vil være blant de første brukerne.
  • Fairtrade er den eneste merkeordningen som i tillegg til å stille sosiale og miljømessige krav ved produksjon også sikrer bøndene en Fairtrade minimumspris og premium.
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.