fbpx – Hvem «eier» de praktiske prosedyrene? Hopp til hovedinnhold

– Hvem «eier» de praktiske prosedyrene?

Bildet viser en operasjonssaks som skifter hender på operasjonsstuen

– I forbindelse med mangelen på helsepersonell er oppgaveglidning fremsatt som en løsning. Men hvilke helsepersonell «eier» de ulike praktiske prosedyrene, og hvilke kan «glides»? spør Leonardsen.

Verdens helseorganisasjon definerer oppgaveglidning som «a process whereby specific tasks are moved, where appropriate, to health workers with shorter training and fewer qualifications». Helsetjenester innebærer i stor grad gjennomføring av praktiske prosedyrer.

Pasientene har en lovfestet rett på forsvarlige tjenester av god kvalitet, uavhengig av bosted. Jeg har et stort kontaktnett av helsepersonell nasjonalt og kjenner til at det er stor forskjell på hva slags helsepersonell som «får lov» til å utføre ulike praktiske prosedyrer innen helsetjenestene.

Hva er grunnlaget for denne forskjellen? Og hvem bestemmer dette?

Hva er praktiske prosedyrer?

Sammen med en kollega gjennomførte jeg en tverrsnittstudie blant sykepleiere og vernepleiere i Østfold. Søkelyset var på ulike grunnleggende prosedyrer.

I tillegg til de 30 grunnleggende prosedyrene vi inkluderte i studien, viste fritekstsvarene til ytterligere 13 prosedyrer sykepleiere og vernepleiere møtte i sin arbeidshverdag som ikke er inkludert i utdanningsplanene. Og dette var bare blant sykepleiere og vernepleiere og knyttet til prosedyrer som det undervises i per i dag på bachelornivå.

Et konkret eksempel

De fleste pasienter i norske sykehus får innlagt et perifert venekateter (PVK) for administrering av legemidler/væske intravenøst. Det er også svært vanlig med innleggelse av PVK under ambulanseoppdrag og i forbindelse med at stadig mer avansert behandling nå utføres i kommunehelsetjenesten.

En studie blant sykepleiere viste til en rekke opplevde forhold som vanskeliggjorde innleggelse av PVK, for eksempel knyttet til pasienten (vanskelige årer og urolig pasient), til arbeidsforhold (trange lokaler) og manglende øving/opplæring.

En annen studie av pasienterfaringer fant at pasientene opplevde det som svært ubehagelig med gjentatte stikk for innleggelse av PVK.

Komplikasjoner knyttet til PVK

Mislykket innleggelse av PVK kan føre til at behandling utsettes. Pasientene utsettes for stikk og ubehag, og blødning, infeksjon, arterie- og nerveskade kan oppstå rundt innstikksstedet etter mislykket kanylering. I en studie ved to norske sykehus fant man smerter, rødhet eller hevelse rundt innstikksstedet, kateterdislokasjon eller blod i infusjonssettet ved 32,4 prosent av PVK-ene.

Ekstravaseringskader på grunn av uønsket lekkasje er også påvist. Slike skader kan utvikle seg til vevsnekroser og superinfeksjon.

En prosedyre «i kjede»

PVK kan heller ikke ses som en enkeltstående prosedyre fordi det ofte henger sammen med administrering av legemidler.

Legemiddelhåndteringsforskriftens § 3 bokstav i) beskriver at istandgjøring av legemidler innebærer at «den som skal håndtere legemidlet må forstå legens ordinering, eventuelt foreta generisk bytte, gjøre utregninger, plukke frem riktig legemiddel til riktig pasient, og merke legemidlet dersom legemidlet ikke deles ut til pasient umiddelbart etter istandgjøringen».

I tillegg må man selvsagt også kjenne til eventuelle bivirkninger og kunne identifisere og håndtere disse dersom de inntreffer.

Hvilke prosedyrer skal glides?

Jeg har ikke klart å finne noe sted som definerer hvilken fagbakgrunn helsepersonell skal ha for å utføre ulike praktiske prosedyrer. Forordning av legemidler er det nærmeste jeg har kommet.

Som hovedregel er det leger og tannleger som skal ta beslutninger om rekvirering og ordinering av legemidler, jamfør helsepersonellovens § 11. Legemiddelhåndteringsforskriften oppgir likevel noen områder hvor dette kan fravikes.

I tillegg spesifiseres det at «Virksomhetsleder skal sørge for at helsepersonell som håndterer legemidler, har tilstrekkelig kompetanse. Helsepersonellets kompetanse må vurderes individuelt ut fra vedkommendes formelle og reelle kvalifikasjoner og oppgavens art, før legemiddelhåndtering kan utføres».

Så selv der det finnes lovverk og retningslinjer, finnes det også unntak og rom for vurderinger som igjen vil kunne medføre lokale forskjeller. Er det greit at det er nasjonale, eventuelt lokale forskjeller?

Spørsmålet er fremdeles ubesvart: hvem eier de praktiske prosedyrene og hvilke kan glides?

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse