fbpx – Ungdomshelsetjenesten trenger vedlikehold og modernisering Hopp til hovedinnhold

– Ungdomshelsetjenesten trenger vedlikehold og modernisering

LITE OPPMERKSOMHET: – Som helsesykepleier er jeg oppdratt til å være en samfunnsaktør. Det har ikke vært enkelt under pandemien. Kanskje forståelig nok, men vanskelig når vi ser at satsing på den helhetlige ungdomshelsen ikke har fått den oppmerksomheten den burde, skriver innleggsforfatteren. Animasjon: Sissel Vetter / Foto: Mostphotos

Som helsesykepleier er jeg oppdratt til å være en samfunnsaktør. Det har ikke vært enkelt under pandemien. Vi ser at satsing på den helhetlige ungdomshelsen ikke har fått den oppmerksomheten den burde.

Forfatteren er fast spaltist for Sykepleien. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

I en tid hvor krigen herjer og millioner av mennesker blir fordrevet på flukt, undrer jeg meg over hva som kan være viktig å formidle som spaltist og helsesykepleier?

Svaret er vel at det faktisk er viktig ikke å sette seg i skyttergraven – for å bruke militær terminologi – men lære av gårsdagen, face dagen, planlegg morgendagen.

Og det er jo nettopp det vi gjør som helsesykepleiere. Vi forebygger og helsefremmer på grunnlag av erfaring, kunnskap og forskning i dag. Og det er vi gode på, men vi trenger ressurser og nytt – sterkt –søkelys.

Anbefalingen er langt fra oppfylt

Mitt felt er ungdomshelse, og jeg gjør meg følgende tanker:

Helsestasjon for ungdom (HFU) – ungdomshelsens lokomotiv – trenger vedlikehold, smøring, økte midler og politisk vilje til videre utvikling og satsing.

Som helsesykepleier har jeg nå i 24 år jobbet for og med ungdomshelse. Jeg har jobbet i videregående skole og jobber nå på helsestasjon for ungdom. Jeg underviser også kommende helsesykepleiere i, blant annet, ungdomshelse på Høgskolen på Vestlandet.

Det hjertet er fullt av, renner tankene over med (fritt omskrevet). Jeg har derfor lyst til å bruke dette meningsinnlegget til å fronte og fremme HFU. Det er viktig, nødvendig og på høy tid!

Helsestasjon for ungdom har en lang historie i Norge og er en vel etablert gratis helsetjeneste i de fleste kommuner. I utgangspunktet er det i forskrift fra Helsedirektoratet anbefalt at alle kommuner skal ha et gratis helsestasjonstilbud for ungdom opp til 20 år. Den anbefalingen er dessverre langt fra oppfylt.

I noen kommuner er det ønskelig å utvide tilbudet til å omfatte ungdom opp til 25 år. Dette er et tilbud i større byer, kommuner med høyskoler, folkehøgskoler, universitet eller andre studiesteder, eller kommuner som av andre grunner har mange tilflyttede unge eller unge voksne.

Viktig med lavterskeltilbud

I Bergen, hvor jeg har mitt daglige virke, samarbeider kommunen med studentsamskipnaden slik at en av HFU-ene også er en helsestasjon for ungdom og studenter. I en tid med korona, dårlig relasjonsbygging og med en «peak» på ensomhetsfølelse, ser vi at det er spesielt viktig å ha et etablert lavterskeltilbud også for studentene. Dette er en gruppe hvor svært mange ikke har fastlege på oppholdsstedet.

Vårt særlige fokus i HFU er å fremme trivsel og mestring og forebygge uønskede svangerskap. Helsesykepleiere og jordmødre har rekvireringsrett for hormonell prevensjon til alle fertile personer. Vi har god kompetanse på seksuell og psykisk helse. Vi forebygger og behandler seksuelt overførbare infeksjoner og forebygger og avdekker psykiske plager og lidelser.

Sikre ungdommens behov

Tjenesten har drop in-tilbud slik at ungdommer og unge voksne slipper å bestille time. Når ungdom trenger helsehjelp, vil de helst ha denne i går. HFU har vært et av de få helsetilbud som gjennom hele pandemiperioden, har holdt åpent og vært en tilgjengelig tjeneste for brukerne. Bravo!

HFU har åpningstider om ettermiddagen/kveldstid som gjør at ungdom ikke trenger å være borte fra skole eller arbeid for å oppsøke tjenesten. Tilbudet er også tilgjengelig for ungdom som ikke går på skole.

Vi sikrer ungdommens behov for anonymitet og har oversikt over aktuelle tilbud og tjenester for ungdom. Hvis behov, vektlegges tverrfaglig samarbeid med ulike instanser for å kvalitetssikre og sikre helhetlige tilbud på hjelpen ungdommene kan tilbys.

HFU skal gi informasjon som når all ungdom og unge voksne, også dem med spesielle behov.

HFU har kunnskapsrike og engasjerte ansatte som har kunnskap om ungdomshelse og hvordan man kommuniserer med ungdom, hvilket er helt essensielt.

Etterlyser helhetlig satsing

De seneste årene har det vært et internasjonalt søkelys på om helsetjenestene har vært godt nok tilrettelagt for å håndtere ungdoms behov. Ifølge WHO må helsetjenester for ungdom være:

  • Tilgjengelige og til å stole på,
  • Akseptable slik at ungdommen er villig til å bruke tjenesten,
  • Rettferdige og gi et tilbud til alle – ikke bare til utvalgte grupper,
  • Passende til ungdommenes behov og
  • Effektive, slik at tjenesten blir gitt på riktig måte.

Undersøkelser viser at brukere av HFU er vanligst blant ungdom i familier med lav sosioøkonomisk status, og da særlig blant jenter. HFU kan derfor også oppfattes som et viktig tiltak for å redusere sosiale ulikheter i helse blant ungdom og unge voksne.

Som beskrevet, er dette en bunnsolid, vel etablert tjeneste i de fleste kommuner, men ikke i alle, dessverre). HFU er et lokomotiv innen ungdomshelsetjenesten i Norge. Nå knirker det imidlertid i skinnegangen, og lokomotivet trenger vedlikehold og modernisering.

Vi opplever at kommuner oppretter nye helsetilbud for ungdom som får midler og ressurser HFU ikke har eller får. Ikke for det, vi vil jo alle det beste for ungdommene, men skal HFU bli stående som et somletog i konkurranse med dyre ekspresstog? Hvor er den helhetlige satsingen på ungdoms helse?

Vi har sett det nå under pandemien. At flere helsetilbud dukker opp for så å bli lagt ned. Rene pop up-helsetilbud. Ressursene er brukt opp … og hva da? Jo, da blir ungdom henvist tilbake igjen HFU. De blir fanget i en loop.

Ikke nok oppmerksomhet

Som helsesykepleier, er jeg oppdratt til å være en samfunnsaktør. Det har ikke vært enkelt under pandemien. Kanskje forståelig nok, men vanskelig når vi ser at satsing på den helhetlige ungdomshelsen ikke har fått den oppmerksomheten den burde.

Jeg har en bønn til de bestemmende myndigheter; Sats på et helhetlig ungdomshelse-tog!

Vi trenger modige politikere som tør å jobbe sammen med oss for å fronte og styrke både helsefremmende og forebyggende arbeid. Det er et arbeid som tar tid og trenger langsiktig investering. Dette er ingen quick-fix.

Ansatte på HFU er mer enn klar for satsing og samarbeid for å støtte og bedre ungdom og unge voksnes fysiske, psykiske og seksuelle helse.

Jeg ønsker meg politikere som vil være med på veien også utover deres egne neste valgperiode. Ungdom fortjener det. Utfordring herved skrevet.

Les også:

Nye faste spaltister i Sykepleien

Illustrasjon: Sissel Vetter

Noen er kjente for de fleste. Andre ikke. Sammen representerer våre ni ny spaltister en bredde og en kompetanse vi er stolte av å tilby våre lesere.   

Debatt- og meningsinnlegg fra ulike stemmer er viktig for oss i Sykepleien. Vi setter stor pris på alle innlegg vi får fra sykepleiere og andre.

Når vi nå presenterer ni nye faste spaltister, betyr ikke det at vi ikke ønsker innlegg fra alle dere andre. Snarere tvert imot. Vi ønsker flere innlegg.

De faste spaltistene vil dere kunne lese den første og femtende i hver måned gjennom hele året. Ut over disse datoene vil vi ha debatt- og meningsinnlegg fra alle dere andre, akkurat som før.

Vi er imidlertid stolte av våre nye spaltister og kompetansen og bredden de representerer. Noen av dem kjenner dere godt fra før, enten fra våre spalter eller det offentlige ordskifte.

Andre igjen er kanskje mer ukjente for mange. Det er noe av hensikten. Noe nytt. Noe kjent. Ulik kompetanse og erfaring. Og geografisk spredning. Det representerer våre nye spaltister.

De mektigste helsepolitikerne

Vi har fått med oss landets to fremste helsepolitikere; helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) og lederen i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Tone Wilhelmsen Trøen (H). Den ene er øverste politiske ansvarlig i Helse-Norge. Den andre representerer det største opposisjonspartiet. Tone Wilhelmsen Trøen er selv sykepleier. De har begge lang fartstid som helsepolitikere og kjenner helsetjenesten og helsepolitikken godt.

De to er antakelig dem med mest politisk makt i Helse-Norge nå. Begge er drevne politikere, kjenner det politiske spillet godt, og de er tydelige stemmer i den offentlige helsedebatten.

Nå blir de også tydelige i våre spalter. Vi håper deres innlegg kan gi våre lesere mer innsikt i helsepolitikken. Ikke minst er det vårt ønske at deres innlegg fører til debatt i våre spalter.

Tett på pasientene

Så er vi stolte over å ha fått med oss mennesker som jobber i direkte pasientkontakt. De er viktige stemmer. Agnes C.W. Giertsen er blant annet helsesykepleier på Helsestasjon for ungdom og studenter i Bergen. Hun har lang erfaring i arbeid med barn og unges psykiske helse.

Det er et område som i disse pandemitider er viktigere enn noen gang. Hennes brede erfaring, tilknytning til Høgskulen på Vestlandet, kombinert med solid utdanning, gir god bakgrunn for egne meninger i våre spalter.

Cathrine Krøger er først og fremst kjent som meritert litteraturkritiker. I voksen alder skiftet hun beite og ble sykepleier. Hun jobber nå som sykepleier på gastromedisin på Oslo universitetssykehus.

Krøger har allerede markert seg som en tydelig og kritisk stemme i helsedebatten. Hun nøler ikke med å «tale Roma midt imot». Nå blir hun en tydelig stemme fra «grasrota» også i Sykepleien.

Spesielt fornøyd er vi med at Tine Marie Mullins blir en av våre spaltister. Hun er sykepleierstudent og en ukjent stemme for de fleste. Med et reflektert og godt skrevet debattinnlegg imponerte hun oss i Sykepleien.

Mullins representerer fremtiden for norsk sykepleie. Vi har tro på de unge og gleder oss til å lese mer fra den unge sykepleierstudenten.

Fag, utdanning og forskning

Utdanning og forskning er avgjørende for å videreutvikle sykepleiefaget og for å sikre høy faglig kompetanse blant sykepleiere. Da er det naturlig å finne spaltister som jobber med nettopp dette.

Pia Cecilie Bing-Johnsson leder Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge. Der har de en stor bachelorutdanning i sykepleie og en rekke videre- og masterutdanninger for sykepleiere. Hun ønsker å gi studentene sine forskningsbasert utdanning som er tett forbundet med arbeidslivet de skal ut i.

Som sykepleier med mastergrad i helsefremmende arbeid og doktorgrad i sykepleievitenskap, er vi i Sykepleien sikre på at Bing-Johnsson er en god stemme blant våre spaltister.

Det er også Bodil Hansen Blix. Som professor ved UiT Norges arktiske universitet, er hun et tydelig stemme fra nord. Hansen Blix er fagansvarlig for en master i aldring og geriatrisk helsearbeid. Hun mener hennes forskningsfelt hører hjemme i skjæringspunktet mellom kritisk gerontologi, narrativ gerontologi og helsetjenesteforskning.

Hennes særlige interesse er ulikhet i helse og helsetjenester. Når hun i tillegg har et bredt internasjonalt perspektiv og et spesielt blikk på eldre samer, er det ingen tvil om at hun er et godt valg som en av våre spaltister.

Et blikk fra utsiden

Teknologi, innovasjon og ledelse er ikke det vi i Sykepleien skriver mest om. Det bør vi nok gjøre noe med. Og vi begynner med å hente inn en spaltist med en imponerende CV.

Anita Krohn Traaseth er kjent for de fleste. Hun er tidligere administrerende direktør i Innovasjon Norge, og var før det den første kvinnelige administrerende direktør i Hewlett-Packard Norge.

Siden 2019 har hun jobbet som rådgiver for EU-kommisjonen med opprettelsen av «Innovasjon Europa» (EIC) og har ledet regjeringens utvalg for innovasjon og vekst i grøntsektoren.

I 2018 ble hun rangert som en av topp 50 globale forretningstenkere av Thinkers50 Radar. Hun er rangert blant topp 50 mest inspirerende kvinner i European Tech i 2015 og 2016. I 2012 mottok hun Oda-prisen for beste kvinnelige leder i IT-bransjen i Norge.

Når hun i tillegg har utgitt to bestselgende bøker om liv og ledelse og driver Norges største mentorpodkast «Godt nok for de svina», er det bare å glede seg til å lese henne i våre spalter.

Eneste hane i kurven er komiker og sykepleier Lars Berrum. Etter fire år som sykepleier på akutt psykiatrisk mottak på Ullevål sykehus, ble Berrum komiker på heltid. Nå er han aktuell med showet «Amor Fatigue».

Da pandemien kom, gjorde han et comeback som sykepleier på en «koronavdeling» på Diakonhjemmet Sykehus. I perioder med få covid-innleggelser har han jobbet på medisinsk sengepost og er nå tilknyttet ortopedisk sengepost.

Han har tidligere høstet mye ros for showet «Søster Lars» der han utfolder seg som komiker med historier fra helsevesenet. I den ukentlige podkasten «Berrum & Beyer snakker om greier», bruker han også sin kunnskap fra innsiden av helsetjenesten. Nå skal han bruke faglig innsikt og humor som fast spaltist i Sykepleien.

En anerkjennelse av sykepleiere

Alle vi har spurt, takket ja til å skrive for Sykepleien uten å nøle. Det tolker vi som en anerkjennelse av sykepleiere, som er hovedmålgruppen vår. Og vi tar det som et signal på at Sykepleien er en viktig medieaktør i Helse-Norge. Første kvinne ut blant de faste spaltistene er helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).

Selv om vi er stolte av de nye spaltistene, er vår oppfordring til alle dere som leser Sykepleien enkel: Skriv et innlegg hvis du har noe på hjertet. Del dine erfaringer og synspunkter enten de er gode eller dårlige. 

Innlegg fra sykepleiere som jobber i direkte pasientkontakt, er ofte innlegg som leses av svært mange. 

Slike innlegg vil vi gjerne ha mere av. Det er tross alt møtene mellom den enkelte sykepleier og pasienter og pårørende som virkelig betyr noe.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.