– Hva om helsefagstudenter lot være å betale autorisasjonsgebyret?

Kloke hoder har regnet seg frem til at en student med dagens nivå på studiestøtten går i minus med 5 403 kroner i måneden. Det betyr et årlig underskudd på 59 433 kroner i året. Det sier seg selv at studentene må jobbe ved siden av å være heltidsstudenter.

Alternativene er der; man kan jo alltids bare ha en rik onkel i Amerika, eller gå livets harde skole fremfor høyere utdanning. Sistnevnte alternativ etterlater samfunnet som den største taper.

Sett det i perspektiv

Autorisasjonsgebyret er i dag på 1665 kroner, og det er 31 yrkesgrupper som må betale det for å få sin autorisasjonen. 1665 høres kanskje ikke så mye ut for alle, men la meg forklare: Som student kan denne summen bety reise hjem til familie etter endt utdanning, eller være nok til å betale strømregningen som har forfalt.

For å sette det i perspektiv: Studenter med maksimalt lån og stipend fra Lånekassen mottar 8 615 kroner per måned, foruten «storstipend» i to av årets måneder. Noen betaler 6000–6500 kroner for bolig. Da gjenstår det om lag 2000–2500 kroner til å dekke resterende utgifter som mat, transport, obligatoriske utgifter under studiet, strøm, telefon og liknende. I denne sammenhengen blir 1665 kroner et stort beløp.

Forslag om endringer

Helse- og omsorgsdepartementet har fått et forslag fra Helsedirektoratet på å gjøre endringer i autorisasjonsgebyret. Årsaken til forslaget antas å være at selve prosessen med å autorisere ikke lenger krever arbeidskraft – det går automatisk for studenter som har tatt utdannelsen sin i Norge. Hvorfor skal studentene selv måtte betale for å få autorisasjon med en tittel som innebærer livsnødvendig kompetanse?

I 2020 brukte sykehus og kommuner nesten 120 millioner kroner på vikarer, og 415 millioner i Helse Nord året etter. Hvis de hadde betalt autorisasjonsgebyret til nyutdannede sykepleiere, samt gitt de hele og faste stillinger, hadde det hatt større gevinst for samfunnet og vært mer bærekraftig. Hvorfor? Jo, fordi sykepleierne med større sannsynlighet hadde blitt i yrket og vært med på å redusere sykepleiermangelen vi ser i dag.

Like muligheter for alle

Hvordan kan staten pålegge studentene å betale et gebyr på 1665 kroner når de som ferdig utdannet vil gi samfunnet livsviktig kompetanse? Staten kommer veldig godt ut av det; de får mye penger og samtidig flere sykepleiere. Det gjør ikke studentene.

Som sykepleierstudenter er vi opptatt av at alle mennesker har lik rett til helsehjelp uavhengig av bakgrunn, økonomi og sosial status. Det spiller ingen rolle om det er en næringslivsleder eller arbeidsledig som sitter på venterommet til legen. Hjelp får de uansett. Vi skulle likt å se at det også var tilfellet for studentene. En hverdag der foreldrenes formue ikke er en avgjørende faktor for å komme seg gjennom studietiden og får autorisasjonen. 

Regjeringen skriver på sine sider at «Kunnskapsnasjonen Norge har et stort behov for personer med høy faglig kompetanse. Det er et mål at alle skal kunne ta utdanning uavhengig av sosial bakgrunn» Flotte ord, men det er kanskje på tide å legge til rette for det også?

Teksten understøttes av Hilde Aga, leder i Norsk Tannpleierforening, Bjørn Harald Iversen, leder i Vernepleierforbundet, Jette Dyrnes, leder i helsefagarbeiderforbundet, Håvard Ottemo Paulsen, leder, Audiografforbundet og Bent R. Mikalsen, leder i Norsk radiografforbund.