fbpx – Styrk jordmortjenesten! Hopp til hovedinnhold

– Styrk jordmortjenesten!

Bildet viser en jordmor som holder et nyfødt barn.
SOLIDARITET: –  I dag viser vi solidaritet og våre tanker går til ukrainske jordmødre som står på som helter og arbeider under umenneskelige forhold i et krigsherjet land. Takk til alle jordmødre som daglig krysser grensen til Ukraina for å redde liv, skriver innleggsforfatteren. Foto: Shutterstock

– Gratulerer med dagen alle jordmødre i kommuner og sykehus. 5. mai er den internasjonale jordmordagen, skriver fylkeslederen i NSF Viken.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Hver dag dør en million barn den dagen de blir født, og 2,6 millioner dør innen en måned. Fattigdom, konflikt, krig og dårlig tilgang på helsehjelp er hovedårsaken til at så mange dør.

I dag viser vi solidaritet og våre tanker går til ukrainske jordmødre som står på som helter og arbeider under umenneskelige forhold i et krigsherjet land. Takk til alle jordmødre som daglig krysser grensen til Ukraina for å redde liv.

Vi må bli bedre

Vi er heldige i Norge, men også her må svangerskaps- og barselomsorgen bedres. Samtidig som vi mangler jordmødre i kommuner og sykehus, får mange kun tilbud om deltidsstilling.

Dårlige arbeidsforhold bidrar til at mange ikke har en lønn å leve av, og mange går ut av yrket. Denne utviklingen må vi snu. Jordmødre er eksperter på svangerskap, fødsel og barseltid. Jordmødre kan også det meste om kvinnehelse, seksuell- og reproduktiv helse og det nyfødte barnet.

En spesiell sårbar periode i kvinners liv er tiden omkring svangerskap, fødsel og barseltid. Mange opplever denne tiden relativt uproblematisk, men vi vet at det er større risiko for å utvikle depresjoner, psykoser og andre psykiske lidelser.

Svangerskap og fødsel er en stor fysisk og psykisk belastning. De fleste kvinner trenger tid for å komme seg igjen etter en fødsel. Jeg er bekymret for at det er for få jordmorstillinger i kommunene.

Tiltaksliste for jordmortjenesten

Avslutningsvis vil jeg løfte frem Norsk Sykepleierforbund sin tiltaksliste for å styrke jordmortjenesten:

Endre dagens finansieringsordning: En ny finansiering må utvikles som et øremerket tilskudd som tar utgangspunkt i at kvalitetskravene i fødselsomsorgen ligger til bunn. Forløpsfinansiert fødselsomsorg egner seg, ifølge Helsedirektoratet.

Doble utdanningskapasiteten: Sikre øremerket finansiering til helseforetak, universiteter og høyskoler for å doble utdanningskapasiteten for jordmødre fra om lag 100 til 200.

Opprette 100 nye utdanningsstillinger på alle avdelinger og kommuner med jordmormangel: Sikre rekruttering av jordmødrene som er samfunnskritisk nøkkelpersonell.

Utdanne flere ultralydjordmødre: 50 jordmorårsverk til ny bioteknologilov og tilbud om tidlig ultralyd og NIPT – en analyse av fosterets DNA av en blodprøve fra mor – som sikrer alle gravide lik tilgang på helsetjenester uavhengig av sosioøkonomisk status.

Styrke bemanning – fastsette normtall og opprette hele faste stillinger: Bemanne jordmortjenesten forsvarlig etter tilbud og behov, både for pasientsikkerhet og for å beholde kompetanse.

Satse på jordmor som en forebyggende ressurs innen psykisk og fysisk helse: Sikre at alle kvinner får reelt tilbud om hjemmebesøk av jordmor innen 1–3 døgn etter hjemkomst. I dag får bare 4 av 10 kvinner som har født dette tilbudet.

Styrke følgetjenesten av jordmor til fødende med lang reisevei og stoppe sentralisering av fødetilbud: Sikre mulighet for trygg fødsel i hele landet, og et likeverdig fødetilbud.

Sørge for henvisningsrett for jordmødre: Sikre en fornuftig bruk av kompetanse som ikke forsinker eller belaster pasienten unødig.

Jeg gratulerer alle jordmødre med dagen og takker for den viktige jobben dere gjør!

Les også:

– Det er ikke i fødselsomsorgen fastleger trenger avlastning

VERDIFULLT: – Det å følge opp gravide, kvinner og barna deres etter fødselen er noe av det fineste vi gjør. Det er utallige andre oppgaver, og gjerne mer byråkratiske, som stjeler verdifull tid, skriver fastlege Kari. Løvendahl Mogstad. Foto: Mostphotos

– Det er fint at andre er opptatt av våre travle arbeidsdager, men det er ikke denne gruppen av pasienter som tar fra oss verken nattesøvn eller nok timer i døgnet til andre ting, skriver fastlegen.

I et innlegg i Sykepleien 27. april argumenterer jordmor Berit Mortensen og psykolog Ida Røkkum for jordmødres «monopol» innen svangerskapsomsorgen med blant annet at vi fastleger har så stort arbeidspress.

De mener, ifølge sitt innlegg, at både fastleger og gynekologer sikkert har så mye annet å gjøre at vi trenger avlastning, og de mener å sitte på løsningen.

Det er fint at andre er opptatt av våre travle arbeidsdager, men det er ikke denne gruppen av pasienter som tar fra oss verken nattesøvn eller nok timer i døgnet til andre ting.

En ordning som har fungert

Det å følge opp gravide, kvinner og barna deres etter fødselen er noe av det fineste vi gjør. Det er utallige andre oppgaver, og gjerne mer byråkratiske, som stjeler verdifull tid.

Den norske og nasjonale svangerskaps- og barselomsorgen er jo nettopp tuftet på et samarbeid og en kombinasjon av muligheter for kvinnene å velge å gå til både fastlege og jordmor, noe de har vært godt fornøyde med gjennom mange år.

Det er ingen grunn til å endre på det selv om innlegg som dette kan være med å så tvil om viljen for samarbeid og kunnskapen omkring våre nasjonale retningslinjer.

Viktig å følge pasienten

Det er også stadig snakk om «personlig og sammenhengende tjeneste» der også begrepet kontinuitet er mye brukt. Og det kan jo ses på mange måter. I konteksten som Mortensen og Røkkum bruker det, snakkes det om perioden gjennom svangerskap og ut i barselperioden.

For oss fastleger, som jo jobber med og har kjennskap til våre pasienter i en kontinuitet som dreier seg om år, ja mange år i mange tilfeller, så er det å være med og følge opp en gravid også gjennom en slik skjellsettende periode som det å bære et barn frem, en helt naturlig og viktig del av det å være deres viktigste helseaktør, som fastlege.

Trenger medisinsk vurdering

Et annet og viktig faktum som dessverre ofte blir glemt, eller det mangler bevissthet rundt, er at stadig flere gravide kvinner i dag har såkalt komorbiditet. Det er så mange som rundt 30 prosent av gravide som har tilleggslidelser som krever medisinsk oppfølging, og det er det kun lege som skal og kan ha ansvaret for.

Vi er derfor også bekymret når de prisverdige og viktige barselaksjonene som Barselopprøret heller ikke nevner fastlegen som en viktig aktør for en god omsorg. Jordmor har selvsagt en veldig viktig funksjon innen denne omsorgen, men det er et feiltrinn at det har oppstått en så stor argumentasjon for at kun jordmor skal følge opp.

Det burde egentlig vært motsatt, med mer involvering av fastlegene, når stadig flere gravide trenger en medisinsk vurdering, «siling» og oppfølging på grunn av mer risiko for komplikasjoner. Derfor er det ikke riktig, det dere forfekter i innlegget, at «jordmor er løsningen på utfordringene i fødselsomsorgen.»

Må ha respekt for hverandre

Hva med utfordringene i deres egen yrkesgruppe? Det er stadige oppslag om kriser og mangel på nok jordmødre? Det kan jo virke en smule spesielt å påpeke andre yrkesgruppers problemer og store arbeidspress, og sågar foreslå hva de skal slutte med av oppgaver når en selv tilsynelatende sliter med liknende utfordringer.

Jeg heier på dere, jordmødre, når det gjelder å få levelige og respektable arbeidsforhold og ikke minst på føde- og barselavdelinger der fødende trenger at dere er der med flere hender og deres kunnskap og trygghet.

Men vær så snill å ha respekt for hverandres faglige styrke og viktige rolle i en svangerskaps- og barselomsorg som vi skal utvikle og jobbe i sammen, til det beste for mor, barn og den lille nye familien.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.